Japans regjerende Liberaldemokratiske parti (LDP) utnytter den ekstremt spente situasjonen på den koreanske halvøya til å presse gjennom at militæret skal få lov til å gjennomføre «forebyggende» angrep mot en fiende som Nord-Korea. Det ønsker store oppkjøp av offensive våpen, som kryssermissiler, for første gang siden slutten av andre verdenskrig. Dette er enda et steg av statsminister Shinzo Abes regjering for å gjenoppbygge Japans krigsmaskineri, og høyner faren for krig.
Da hun kommenterte om nordkoreanske rakettprøver, foreslo forsvarsminister Tomomi Inada den 9. mars at Japan burde skape evnen for «forebyggende» angrep. «Jeg vil ikke utelukke noen metode, og vi vurdere ulike alternativer, selvfølgelig i samsvar med folkeretten og grunnloven i landet vårt,» sa hun.
Hiroshi Imazu, lederen av LDPs komite for sikkerhetsspørsmål, var mer åpenhjertig: «Det er på tide vi får kapasiteten. Jeg vet ikke om det vil være med ballistiske missiler, krysserraketter eller til og med F-35 [jagerfly], men uten en avskrekking, vil Nord-Korea betrakte oss som svake.» Komiteen har planer om å sende inn et forslag til det inneværende parlamentet med tanke med å få det med i neste femårsplan for forsvaret.
Til tross for forbeholdet fra Inada, vil kjøp av aggresjons-våpen være et åpent brudd på artikkel 9 i den japanske etterkrigs-grunnloven, som gir avkall på «krig … og trusler om eller bruk av makt som et middel til å løse internasjonale konflikter» og sier at «land, sjø og luftstyrker, samt andre krigspotensiale, vil aldri bli opprettholdt.» Et slik politikk vil også kvitte seg med den langvarige fikenbladet, at Japans eksisterende militære styrker kun er til stede for selvforsvar.
Til dags dato har japanske myndigheter skygget unna anskaffelse av åpenbart offensive våpen som ballistiske missiler, hangarskip og langtrekkende bombefly. Dette er ikke minst på grunn av utbredte antikrigsfølelser blant japanske arbeidere og ungdom. Men på onsdag, bestilte Japan sitt andre helikopterhangarskip, Kaga. Skipet er de største som har blitt satt i drift av det japanske militæret siden andre verdenskrig, og kan bli modifisert slik at det kan brukes av jagerfly.
Abe-regjeringen er den mest høyreorienterte i etterkrigshistorien. Den har sterkt økt forsøket på å remilitarisere Japan og fjerne rettslige og konstitusjonelle begrensninger på de væpnede styrkene. Etter at han tok makten i 2012, har Abe brukt slagordet om «proaktiv pasifisme» for å rettferdiggjøre økte militærbudsjetter, etablering av et Nasjonalt sikkerhetsråd (som i USA), sentralisere krigsplanleggingen i statsministerens kontor og et skifte i det strategiske fokuset fra nordflanken til øykjeden i sør, som grenser til det kinesiske fastlandet.
Abe understreket sin konfronterende holdning mot Beijing i 2014, på World Economic Forum i Davos, hvor han trakk en falsk sammenligning mellom Kina i dag og tysk imperialisme i 1914, der han stemplet Kina som “aggressivt” og “ekspansjonistisk.” Han forsterket bevisst den farlige militære situasjonen med Kina i de omstridte Senkaku/Diaoyu øyene i Østkinahavet. Han insisterte på at hans regjering ikke ville inngå forhandlinger om deres status med Beijing.
I 2015, var det store protester mot Abe-regjeringens lovgivning. Under det villedende banneret «kollektivt selvforsvar,» tillater loven det japanske militæret å delta i USA-ledede angrepskriger.
Abe har vært ivrig talsmann for programmet om å gjøre Japan til «en normal nasjon» med et sterkt militærvesen – med andre ord, for at japansk imperialisme skal forsøke å oppnå sine strategiske og økonomiske interesser gjennom alle – inkludert militære – midler. LDP er en pådriver for en fullstendig revisjon av grunnloven, inkludert endring eller fjerning av den pasifistiske artikkel 9. Dokumentet har lenge vært ansett i høyreorienterte militaristiske sirkler som en «okkupantenes grunnlov» utarbeidet av USA for å gjøre Japan ufarlig.
Abe og hans regjering har veldig sterke bånd til ultra-høyre grupperinger som Nippon Kaigi, som kjemper for en ny grunnlov. Gruppen fremmer militarisme og patriotisme, og forsøker å hvitvaske den japanske militarismens forbrytelser på 1930- og 1940-tallet. 280 av de 717 parlamentarikerne i Under- og Overhuset er med i Nippon Kaigi. Abe er spesialrådgiver for organisasjonen, og 16 av hans 20 statråder er medlemmer. Han er nå involvert i en skandale, med påstander om at hans kone, angivelig på hans vegne, har gitt en pengedonasjon til ultra-nasjonalistisk operatør av en privat barnehage i Osaka som indoktrinerer førskolebarn i japansk patriotisme.
Hardkjøret for å remilitarisere landet blir drevet av den forverrede krisen i japansk kapitalisme og verdenskapitalismen, og den dype bekymringen i japanske herskende kretser over landets historiske nedgang. Det er understreket av landets nedrykk til den tredje største økonomien i verden, bak Kina. I tillegg til å øke militærutgiftene, har Abe forsøkt å utvide japansk innflytelse, inkludert militære bånd, spesielt i Asia, gjennom den mest aktive diplomatiske offensiven av noen statsminister etter krigen.
Abe-regjeringen har satt i gang med denne remilitariseringen under paraplyen av militæralliansen mellom USA og Japan og med aktiv støtte fra Washington. Delvis er dette for å unngå å vekke minner fra Japans grusomheter i Asia under andre verdenskrig og dermed skape motstand i regionen mot japansk imperialisme. Abe har også forsøkt å fortsette å jobbe tett med Trump-administrasjonen. Han var en av de første av verdens ledere til å besøke Trump etter det amerikanske valget, og igjen etter at Trump ble innsatt.
Innsettelsen av Trump har imidlertid dypt destabilisert verdenspolitikken, blant annet i Asia. Hans avvisning av Trans-Pacific Partnership (TPP) var et slag for Abe-regjeringen, som hadde investert betydelig politisk kapital i å overvinne motstand i LDP for å få den gjennom. Abe betraktet den økonomiske pakten som avgjørende for å motvirke kinesisk økonomisk innflytelse, sikre en dominerende posisjon i Asia for Japan, i ledtog med USA, og overvinne den langvarige stagnasjonen i den japanske økonomien.
Videre har Trumps retorikk om «America First» og trusler om handelskrig ikke bare vært rettet mot Kina. Han har en lang historie med å fordømme Japan for handelsoverskuddet med USA og «urettferdige» handelspraksiser. Under den amerikanske valgkampen, stilte Trump spørsmål ved sikkerhetsavtalen mellom de to landene. Han truet med å gå bort fra den hvis Japan ikke betale mer av kostnadene for amerikanske militærbaser i landet. Han foreslo også at Japan burde beskytte seg selv ved å bygge sine egne atomvåpen.
Som i Europa, dukker alle de geopolitiske skillelinjene som førte til to katastrofale verdenskriger i det 20. århundre opp igjen. Abe-regjeringens vilje til å oppruste Japan så raskt som mulig, handler ikke om å motvirke «trusselen» som utgjøres av Nord-Korea, men å forsvare interessene til japansk imperialisme med alle midler, og dermed øke faren for krig.
I 1940-årene, ga intens rivalisering om markeder, råvarer og billig arbeidskraft næring til handelskonflikter mellom USA og Japan. En lignende konkurranse om dominere Asia, kan ende i en katastrofal krig som uunngåelig ville sluke regionen og verden.