Trumps «Mein Kampf»-tirade i FNs generalforsamling

20 September 2017

Talen som Donald Trump holdt tirsdag til åpningen av FNs generalforsamling i New York var uten presedens, hverken i FN eller for en amerikansk president.

Foran en verdensforsamling som skal ha blitt etablert for å spare menneskeheten for «krigens svøpe» og grunnlagt på prinsippene utarbeidet ved Nürnberg-prosessen mot nazilederne, omfavnet den amerikanske presidenten åpent en folkemords-politikk, og erklærte at han var «klar, villig og i stand til» å «fullstendig ødelegge»Nord-Korea og landets 25 millioner innbyggere.

Det faktum at ingen i forsamlingen tok til orde for å få Trump arrestert som krigsforbryter, eller ikke engang forlangte at den fascistiske mobberen satte seg ned og holdt kjeft, er i seg selv et mål på FNs egen falitt.

«USA har stor styrke og tålmodighet, men hvis vi er tvunget til å forsvare oss eller våre allierte, har vi ikke annet valg enn å totalt ødelegge Nord-Korea», fortalte Trump møtet. «Rocket Man (Trumps imbesile kallenavn for Nord-Koreas leder Kim Jong-un) er på selvmordsoppdrag for seg selv og for sitt regime. USA er klar, villig og i stand til å ... »

Som med alle hans offentlige ytringer, begynte Trumps megalomane bemerkninger med den påståtte gjenoppblomstringen av Amerikas velstand siden valget i november, som han argumenterte for er uttrykt ved aksjemarkedsboblen på Wall Street og ved Kongressens godkjenning av et militærbudsjett på 700 milliarder dollar.

Kjernen i Trumps tale var fremmingen av hans «America First»-ideologi. Den amerikanske presidenten presenterte fremming av nasjonalisme som løsningen på alle verdens problemer. «Nasjonalstaten er fortsatt det beste verktøyet for å forbedere menneskehetens kår»,proklamerte han, i en tale hvor ordene «suveren» eller «suverenitet» ble gjentatt 21 ganger.

Mens han forklarte sin angivelige støtte til alle nasjoners suverenitet, gjorde Trump det klart at hans administrasjon er beredt til å føre krig mot enhver nasjon som ikke bøyer seg for Washingtons diktat.

I tillegg til å true med å utrydde Nord-Korea i et flammehav, for landets ballistiske missil- og atomvåpenprøver, truet han med å oppheve 2015-atomavtalen med Iran, som han beskrev som en «fornærmelse». Derved plasserte han USA på krigskurs mot Iran, og han kalte landets regjering et «korrupt diktatur», en «skurkestat» og et «morderisk regime».

Han utpekte også Venezuela, og erklærte at landets interne situasjonen «er helt uakseptabel, og vi kan ikke bare stå og bivåne det». Han la til: «USA har tatt viktige skritt for å holde regimet ansvarlig. Vi er forberedt på å treffe ytterligere tiltak dersom Venezuelas regjering fortsetter med å påføredet venezuelanske folket autoritært styre.»

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif svarte i en tweet at "Trumps kunnskapsløse hat-tale hører middelalderen til - ikke FN i det 21. århundre – den er ikke et svar verdig."

Venezuelas utenriksminister Jorge Arreaza anklaget Trump for å prøve å oppnå en «regime-endring med makt», og la til at han «ønsker å herske i verden mens han ikke engang kan styre sitt eget land.»

Trump gjorde ikke noe forsøk på å forklare den åpenbare motsigelsen mellom sine fagre ord om universell nasjonal suverenitet, og sin påstand om den amerikanske imperialismens «rett» til å bombe, invadere eller gjennomføre regime-endring mot den nasjon USA måtte velge.

Kort før talen sa en høytstående representant for Det hvite hus til journalister at den amerikanske presidenten hadde tilbrakt mye tid funderende på den «dypt filosofiske» karakteren av talen.

Hvilket visvas! Talens «filosofi», i den grad den er der, er hentet fra fascismens ideologi. Faktisk har ingen verdensleder kommet med den type trussel som ble ytret av Trump mot folket i Nord-Korea siden Adolf Hitler tok podiet i Riksdagen i 1939 og truet med tilintetgjøringen av Europas jøder.

Denne typen nasjonalistiske doktrine som ble fremført av Trump for FN har klare ekko av Hitler og Mussolinis holdninger på 1930-tallet. Som Leo Trotski skrev i 1934, i sin artikkel «Nasjonalisme og økonomisk liv»:

«Italiensk fascisme har proklamert nasjonal ‘hellig egoisme’ som den eneste kreative faktoren. Etter å ha redusert menneskehetens historie til nasjonal historie, gikk tysk fascisme videre ved å redusere nasjon til rase, og rase til blod... Nasjonens varige verdi, oppdaget av Mussolini og Hitler, er nå satt opp mot det 19. århundrets falske verdier: demokrati og sosialisme.»

Parallellene er ikke tilfeldige. Talens tekst har tydelige fingeravtrykk av Trumps fascistiske politiske seniorrådgiver og taleskriver Stephen Miller, som synes å fungere best med et bind av Hitlers Mein Kampf nært for hånden.

Akkurat som denne fremmingen av reaksjonær nasjonalisme på 1930-tallet var det ideologiske uttrykket for verdenskapitalismens forfall på veien mot verdenskrig, så er det slik også i dag.

Truslene mot Nord-Korea og Iran er knyttet til den amerikanske imperialismens langt bredere geostrategiske mål, som Trump antydet i sine dulgte fordømmelser av Kina og Russlands handel med Pyongyang, og hans referanse til Sør-Kinahavet og Ukraina. Enn videre, er angrepene mot Iran og truslene om å oppheve atomavtalen fra 2015 ikke rettet bare mot regjeringen i Teheran, men også mot Washingtons tidligere allierte i Vest-Europa, som allerede søker nye kilder til profitt basert på handel og investeringsavtaler med Iran.

Russlands president Vladimir Putin, Kinas president Xi Jinping og Tysklands kansler Angela Merkel var fraværende fra FNs åpningssesjon, en betydningsfull handling. Uten tvil ante de hva som kunne komme og fryktet innenrikspolitiske konsekvenser av å bli sett som å gi legitimitet til Trumps utgytelser ved sin tilstedeværelse i auditoriet.

Frankrikes president Emmanuel Macron, som var på podiet kort etter Trump, holdt en høyreorientert tale som fremmet «krigen mot terrorisme», men ble tvunget til direkte å opponere mot USAs holdning til Nord-Korea. Han advarte mot militær opptrapping og formante til dialog. I forholdet til Iran motsatte han seg enhver opphevelse av atomavtalen. Franske medier sammenlignet splittelsen med spenningene som oppstod under Bush-administrasjonens påtrykk før krigen mot Irak.

Truslene i dag er imidlertid langt større. Trumps tale har gjort det uomtvistelig klart for verden at regjeringen han leder består av kriminelle. Etter å ha trukket mange linjer i sanden, og truet med krig på nesten alle kontinenter, fører nå Trumps egen demagogi nesten uomgjengelig til eskalering og militær handling.

Talen inkluderte en passasje som advarte verden om at det amerikanske militæret ikke lenger er underlagt sivil kontroll. «Fra nå av», erklærte Trump, «vil våre sikkerhetsinteresser diktere lengden og omfanget av militære operasjoner, ikke vilkårlige målepunkter og tidsplaner opprettet av politikere."

Med andre ord, militæret vil avgjøre, ikke valgte representanter - det grunnleggende kjennetegnet ved et militærdiktatur. At dette «prinsippet» er akseptert av den amerikanske kongressen, som godkjente Pentagon-budsjettet på 700 milliarder dollar, mens et tilleggsforslag som ba den lovgivende forsamlingen om å gjenvinne sin konstitusjonelle makt til å erklære krig ble nedstemt, er et klart mål på forråtnelsen av det amerikanske demokratiet.

Konsolideringen av en slik regjering, med den avskyelige skikkelsen Donald Trump i spissen, er kulmineringen av et kvart århundre av økonomisk og politisk degenerering, kombinert med uendelige kriger og militære intervensjoner utført for å omgjøre erosjonen av den amerikanske kapitalismens globale hegemoni.

I direkte motsetning til visjonen om en ‘Hitlersk’ vår for nasjonalisme, slik det ble presentert i Trumps tale, var FNs generalsekretær Antonio Guterres på talerstolen før den amerikanske presidenten med en tale til generalforsamlingen som beskrev «en verden i biter».

«Menneskene lider og er sinte», advarte han. «De ser usikkerhet tilta, ulikhet vokse, konflikter spre seg og klimaet endres». Han la til at «globale bekymringer for atomvåpen er på det høyeste nivået siden slutten av den kalde krigen.»

Denne ubestridelige virkeligheten fant indirekte uttrykk i Trumps egen tale, med hans forsøk på å utnytte krisen i Venezuela til å fordømme sosialismen - i et land hvor finanskapitalens dominans er større enn den var for tre tiår siden.

"Hvor enn sann sosialisme eller kommunisme er blitt anvendt, har den levert angst, ødeleggelse og fiasko», sa Trump. «De som forkynner prinsippene til disse diskrediterte ideologiene, bidrar bare til fortsatt lidelse for menneskene som lever under disse grusomme systemene.»

Et kvart århundre etter Sovjetunionens oppløsning og proklamasjonen av Marxismens falitt og kapitalismens triumf, har trusselen om sosialisme blitt en sentral bekymring for en amerikansk president som holdt en reaksjonær og militaristisk tirade for FN generalforsamling.

Trump snakker for et amerikansk finans- og foretaksoligarki som føler seg under beleiring. Det frykter voksende folkelig sinne. Det har blitt rystet til sitt innerste av åpenbaringen i 2016-valget, at brede lag av arbeiderklassen og ungdommen er intenst fiendtlig innstilt til profittsystemet og sympatiske til sosialisme.

Når det kommer til stykket, er Trumps hissige trusler om krig og kjernefysisk tilintetgjøring projiseringen ut på verdensscenen av klassepolitikken ført av den amerikanske herskende klassen på hjemmearenaen, og den meget fremskredne tilstanden av politiske og sosiale spenninger i USA selv.

Bill Van Auken