Ny tysk lov skaper den juridiske rammen for sensur av Internett

Den 1. oktober trådte ‘Håndhevingsloven for nettverk’ i kraft i Tyskland (Netzwerkdurchsetzungsgesetz). Under dekke av en kamp mot «falske nyheter» og «hatprat» etablerer lovverket et rammeverk for sensur av internett.

Loven krever at operatører av internettplattformer med over to millioner brukere «fjerner eller blokkerer åpenbart ulovlig innhold innen 24 timer etter å ha mottatt klage.» I det som kalles mindre åpenbare saker, gjelder en syv-dagers frist. Plattformer må regelmessig rapportere om behandling av mottatte klager. Hvis pålegget ikke overholdes kan det ilegges bøter på opptil 50 millioner euro.

Antagelsen til grunn for loven er at foretak vil velge å slette et kontroversielt innlegg snarere enn å risikere alvorlig økonomisk straff. Det er ingen sanksjoner mot plattformer som sletter legitime innlegg. På denne måten undergraves brukernes grunnleggende rettigheter.

Da Bundestag, Tysklands føderale parlament, i slutten av juni vedtok lovutkastet advarte World Socialist Web Site om et «vesentlig angrep på ytringsfriheten», og la til at loven «åpner døra for angiveri og sensur, og gjør gigantforetak som Facebook, Twitter og YouTube til anklagere, dommere og juryer, som bestemmer hva som er tillatt på internett eller ikke.»

I løpet av en overgangsperiode fram til januar 2018 må disse sosiale nettverkene gjennomføre tiltak for gjennomføring av de nye lovkravene. Facebook bekjentgjorde allerede i august at de ville etablere et nytt datasenter med 500 ansatte i Essen for å håndtere slettinger. Et tilsvarende senter eksisterer allerede i Berlin. Her utfører Facebook systematisk sensur på internett. En talsmann for virksomheten fortalte stolt til dagsavisen Handelsblatt: «Vi har allerede gjort betydelige fremskritt med fjerning av ulovlig innhold.»

Det er fortsatt uklart hvilke internettplattformer som vil bli berørt av den nye loven. Lovteksten, som ble publisert 7. september, definerer sosiale nettverk som «telemediale tjenesteytere som opererer for-profitt-plattformer på Internett som gjør det mulig for brukere å dele innhold med andre brukere, eller gjøre innhold tilgjengelig for publikum.»

Alle nettbaserte plattformer som i justisdepartementets øyne faller inn under denne definisjonen, må underlegges granskning de kommende månedene. Ifølge ukemagasinet der Spiegel inkluderer dette ikke bare velkjente sosiale medieplattformer som Facebook, YouTube og Twitter, men også andre nettverk som fotodelingstjenesten Flickr, videoportalen Vimeo, den sosiale nyhetssamleren Reddit, blogging-plattformen Tumblr og VKontakte, den russiske motparten til Facebook.

Justisdepartementet har opprettet en ny avdeling med to enheter, en for å håndtere prinsippspørsmål og en for individuelle saker. Ifølge der Spiegel begynner halvparten av de 50 nye medarbeiderne sitt arbeid neste uke, først med å bestemme antall registrerte medlemmer av hver plattform. Nettverk med mer enn to millioner registrerte brukere må overholde den nye loven fra januar 2018.

Angjeldende nettverk er forpliktet til å utpeke en kontaktperson i Tyskland som vil være ansvarlig for brukerklager, og som skal svare på spørsmål fra etterforskere innen 48 timer. Dette er for å sikre at slettede innlegg, som leverandøren må lagre, effektivt kan anvendes av påtalemyndighetene.

Facebook, som samarbeider tett med den amerikanske regjeringen om internettsensur, implementerer disse reglene raskt og lydig. På spørsmål fra kringkasteren Bayerischer Rundfunk svarte en Facebook-talskvinne: "Vi har vårt eget team for samarbeid med rettsapparatet, som i stor grad består av tidligere ansatte fra rettsapparatet. Dette teamets oppgave er å svare på spørsmål fra de rettslige myndighetene.»

Samtidig er internettplattformer nå «gitt tillatelse» til å avgi informasjon om forfatterne av innlegg som frembringer klager, for sivilrettslig anvendelse. Eneste krav er en beslutning fra en regional domstol. Hittil kunne slike personopplysninger kun utleveres for politietterforskning av lovbrudd. Denne innstrammingen av telemedia-loven er nok et annet angrep på anonymitet og privatsfæren på Internett, og bereder grunnen for en målrettet skremming av politiske motstandere.

Selv om en rekke foreninger og eksperter, blant annet åtte av ti eksperter under en høring i parlamentet, erklærte loven grunnlovsstridig, pisket justisminister Heiko Maas (SPD) den gjennom parlamentet i løpet av få måneder. Det er ingen tilfeldighet at nettopp sosialdemokratene spiller en banebrytende rolle i gjennomføringen av sensurtiltak. Partiet fremmer seg som et lov-og-orden-parti i den nylige avholdte valgkampen, og har forsøkt å overgå kristelig- demokratene (CDU) og ytre-høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) fra høyre.

Den nye loven er en del av en politisk offensiv mot arbeiderklassen, som går inn i en ny fase etter valget. Den innkommende tyske regjeringen vil fremskynde opprustningen av staten, både for innenriks- og utenlandsoppdrag. Myten om kampen mot «høyreorientert hatprat» og «falske nyheter» tjener som et påskudd for å kneble venstreorienterte og kritiske stemmer på internett.

Et blikk på de siste månedene og årene er tilstrekkelig til å demonstrere at de daglige produsentene av «falske nyheter» og løgner finner man i kontorene til det politiske establishmentet og redaksjonene i hovedstrømsmediene. Hvem diktet opp fortellingen om masseødeleggelsesvåpen i Irak i 2003, for å redusere en hel region til ruiner? Hvem støttet og utbredte Maidan-bevegelsen i Ukraina i 2014 som en angivelig «revolusjon», for å styrke høyre-ekstremisme og nasjonalistiske krefter og nøre opp under en konflikt med Russland? Hvem brukte løgnen om massevoldtekt i Köln på nyttårsaften 2015/2016, for å tenne en følelsesladet bølge mot migranter? Og hvem spredte bilder av påstått «venstre-ekstremistisk» vold under G20-toppmøtet i Hamburg, for å kriminalisere venstreorienterte opposisjonelle og forby venstreorienterte nettsteder som indymedia.linksunten.org?

Alle disse propagandaløgnene - ekte eksempler på falske nyheter - har tjent til å legitimere krig, undertrykkelse og heksejakt, med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker.

Selv begrunnelsen for den nye loven er en falsk nyhet, for å bruke den samme terminologien. Loven er ikke, som det hevdes, hovedsakelig rettet mot hatkriminalitet, høyreekstremisme eller rasisme, men faktisk mot venstreorientert opposisjon. Det er spesielt innlegg og artikler som avdekker kapitalismens forbrytelser og gjenopplivingen av tysk militarisme som er torner i øyet for den herskende eliten.

Dette er spesielt åpenbart i lys av sensuren som utføres av Google. I april endret Google sine søkealgoritmer, angivelig for å fremme «autoritativt innhold» og nedgradere «falske nyheter» og «konspirasjonsteorier» i Google-søk. Faktisk har dette blitt brukt til å sensurere venstreorienterte, progressive og antimilitaristiske nettsteder, som siden har registrert en massiv nedgang i trafikken fra Google-søk. WSWS har blitt spesielt hardt rammet.

Som Googles sensur og samarbeidet mellom Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og den amerikanske regjeringen viser, er Tysklands sensurlov en del av et internasjonalt fenomen. Lignende mekanismer har blitt, og blir opprettet over hele verden for å kontrollere og sensurere utveksling av meninger på internett.

Ifølge Reportere uten grenser har den nye tyske loven allerede tjent som modell for Russland. I midten av juli introduserte representanter for det Putinvennlige partiet «Forent Russland» et meget likt lovforslag for kontroll av sosiale nettverk, og refererte eksplisitt til den tyske loven. Når den russiske motparten er vedtatt, vil også den tre i kraft 1. januar 2018.

EU arbeider også for å redusere ytringsfriheten på internett. For en uke siden publiserte EU-kommisjonen retningslinjer for online-plattformer for «proaktivt» å identifisere og fjerne ulovlig innhold. I pressemeldingen står det at EU-kommisjonen vil «nøye overvåke og evaluere utviklingen på nettbaserte plattformer de kommende månedene» for å kunne avgjøre om «lovtiltak som utfyller eksisterende lovverk» kan være nødvendige.

Borgerskapet er klar over faren den konfronteres med fra sosiale medier. Den globale nettverksbyggingen og mobiliseringen av arbeiderklassen ved hjelp av internett, er til bekymring for regjeringer og tenktanker over hele verden. The Science and Politics Foundation publiserte nylig en studie med tittelen «Urbane protester i en digital tidsalder». Der står det at beslutningstakere og eksperter i økende grad ser på «okkupasjon og blokkering av offentlige torg, gater eller bygninger som en global politisk utfordring.» Studien fortsetter: «Denne politiseringen av gatene forsterkes av den akselererte digitale og ofte (audio) visuelle distribusjonen av protestaktiviteter via sosiale medier. Det gjør begivenheter synlige over hele verden.»

Loading