Konspirasjonen for sensur av internett

18 October 2017

Politiske representanter fra den amerikanske herskende klassen er i gang med en konspirasjon for å undertrykke ytringsfriheten. Under dekke av å bekjempe «troll» og «falske nyheter» som angivelig styres fra Russland, er de mest grunnleggende rettighetene i det første tillegget til den amerikanske grunnloven (1st Amendment), under direkte angrep.

Den ledende politiske faktoren i denne kampanjen er Det demokratiske partiet, i samarbeid med deler av Det republikanske partiet, massemediene og militær/etterretnings-komplekset.

Trump-administrasjonen truer med atomkrig mot Nord-Korea, øker angrepet på helsevesenet, krever nye skattelettelser for de rike, fører krig mot immigrantarbeidere og fjerner alle miljøreguleringer og begrensninger på de store selskapene. Denne reaksjonære dagsordenen er imidlertid ikke i fokus for Det demokratiske partiet. Det konsentrerer seg i stedet på stadig mer hysteriske påstander om at Russland «sår splittelser» i USA.

I media følger den ene rapporten den andre, hver mer latterlig enn den forrige. Påstanden om at Russland dreide USAs valg ved hjelp av 100.000 dollar i annonser på Facebook og Twitter, har blitt fulgt av heseblesende rapporter om Putin-regjeringens manipulering av andre former for kommunikasjon.

En «eksklusiv» rapport fra CNN i forrige uke hevdet at en organisasjon, «Ikke skyt oss», som det uten belegg påstås er knyttet til Russland, forsøkte å «utnytte rasespenninger og så uenighet» på Instagram, Twitter, YouTube, Tumblr, og til og med i Pokémon Go - et reality-spill som spilles på mobiltelefoner.

En annen rapport fra CNN på mandag hevdet at en russisk «trollfabrikk» var involvert i utsending av kommentarer som var kritiske mot Hillary Clinton, som «del av president Vladimir Putins kampanje for å påvirke valget i 2016». Alle negative kommentarer i nyhetsmedier og andre publikasjoner rettet mot Clinton, ble det antydet, var produkt av russiske agenter eller folk dupert av russiske agenter.

Som i Den kalde krigens mccarthyisme står absurditeten i anklagene uimotsagt. De blir plukket opp og gjentatt av andre medier og av politikere for å demonstrere akkurat hvor vidtgående handlingene til den ondsinnete «utenlandske fienden» egentlig er.

Mens et mål har vært å videreføre og eskalere en antirussisk utenrikspolitikk, fremstår det mer grunnleggende siktemålet stadig tydeligere: å kriminalisere politisk dissens i USA.

Det mest direkte uttrykk til dags dato for denne sammensvergelsen mot ytringsfriheten ble gitt av den antikommunistiske ideologen Anne Applebaum i en spalte publisert i mandagens Washington Post, «Hvis Russland kan lage falske ‘Black Lives Matter’-kontoer, hvem blir neste?»

Hennes svar: det amerikanske folket. «Jeg kan forestille meg flere grupper, mange av dem stolte amerikanere, som gjerne ville manipulere en rekke falske kontoer under et opprør eller en katastrofe for å øke angst eller frykt», skriver hun. Hun advarer om at «politiske grupper - på venstresiden, høyresiden, hvor som helst - vil raskt finne ut» hvordan man bruker sosiale medier til å spre «desinformasjon» og «demoralisering».

Applebaum raser mot alle de som søker å skjule sin identitet på nettet. «Det er en bedre sak enn noensinne mot anonymitet, i hvert fall mot anonymitet i de sosiale medienes og kommentarseksjonenes offentlige fora», skriver hun. Hun fortsetter: «Retten til ytring er noe som er gitt mennesker, ikke biter av datakode». Hennes mål er imidlertid ikke automatiserte «bots» som driver «falske kontoer», men alle som ønsker å fremme en uttalelse anonymt på nettet, i frykt for statlig forfølgelse eller urettmessig straff fra sin arbeidsgiver. Og det er bare åpningssalven i et kjør for å kneble politisk dissens.

Applebaum er nært forbundet med de høyeste nivå av den kapitalistiske staten. Hun er medlem av viktige utenrikspolitiske tankesmier og sitter i styret for CIA-tilknyttede stiftelsen National Endowment for Democracy. Hun er gift med den tidligere polske utenriksministeren, og er en ivrig pådriver for militarisme. Etter den russiske anneksjonen av Krimhalvøya forfattet hun en kronikk i Washington Post der hun oppfordret til «total krig» mot atomvåpenmakten Russland. Hun legemliggjør sammenhengen mellom militarisme og politisk undertrykking.

Implikasjonene av Applebaums argumenter fremgår av en meget uvanlig artikkel publisert på forsiden av tirsdagens New York Times, «Mens USA konfronterer forstyrrelser av internett, føles Kina seg berettiget». Artikkelen gir et fordelaktig syn på Kinas aggressive internett-sensur og antyder at USA beveger seg i retning av nettopp et slikt regime.

«I årevis så USA og andre» Kinas «tunge hånd av sensur som et tegn på politisk sårbarhet og en barriere for Kinas økonomiske utvikling», skriver Times. «Men mens land i Vesten diskuterer mulige restriksjoner på internett og beklager sin maktesløshet over falske nyheter, hacking og utenlandsk innblanding, ser noen i Kina en klar bekreftelse på landets visjon for internett».

Artikkelen fortsetter med å hevde at mens «få ville hevde at Kinas internett-kontroll tjener som en modell for demokratiske samfunn ... Samtidig forutså Kina mange av spørsmålene som nå forvirrer regjeringer fra USA til Tyskland og til Indonesia».

Det slående fraværet i Times-artikkelen, Applebaums kronikk og alle de uendelige kravene om anslag mot sosiale medier, er noen som helst referanse til demokratiske rettigheter, ytringsfrihet eller det første grunnlovstillegget.

Det første grunnlovstillegget, som fastslår at «Kongressen skal ikke lage noen lov ... som begrenser ytringsfriheten», er det mest vidtrekkende tillegget i Den amerikanske grunnloven. Stikk i strid med Applebaums påstander er det ingen advarsel eller forklarende begrensning om å frata anonym tale konstitusjonell beskyttelse. Det er et historisk faktum at lederne av Den amerikanske revolusjonen og forfatterne til utkastene til forfatningen skrev artikler under pseudonym for å unngå forfølgelse av de britiske myndighetene.

Grunnloven gir ikke regjeringen eller mektige foretak rett til å forkynne hva som er «falskt» og hva som ikke er det, hva som er en «konspirasjonsteori» og hva som er «autoritativt». De samme argumentene som nå anvendes for anslag mot sosiale medier kunne like godt ha blitt anvendt til å undertrykke bøkene og avisene som dukket opp med utviklingen av trykkpressen.

Hardkjøret for intetnettsensur i USA er allerede langt fremskredent. Siden Google kunngjorde planer om å begrave «alternative synspunkter» i søkeresultatene tidligere i år, har ledende venstreorienterte nettsteder sett sin søketrafikk stupe med mer enn 50 prosent. World Socialist Web Site sin søketrafikk fra Google har falt med 75 prosent.

Facebook, Twitter og andre sosiale medie-plattformer har innført lignende tiltak. Kampanjen som blir pisket opp over russisk nettaktivitet, vil bli brukt til å rettferdiggjøre enda mer vidtrekkende tiltak.

Dette skjer samtidig som universiteter innfører en politikk for å gi politiet autoritet til å forhåndsgodkjenne arrangement på universiteter. Det er pågående forsøk på å avskaffe «nett-nøytralitet» for å gi gigantiske foretak anledning til å regulere internettrafikken. Etterretningstjenestene har krevd retten til å omgå kryptering, etter å ha blitt tatt for ulovlig overvåking av telefonkommunikasjonen og intetnettaktiviteten til hele befolkningen.

I det ene «demokratiske» landet etter det andre går regjeringene i retning av politistatens styringsformer, fra Frankrike med sin permanente unntakstilstand, til Tyskland som i forrige måned stengte ned den tyskspråklige delen av det politisk venstreorienterte nettstedet Indymedia, til Spania med sin voldelige undertrykkelse av den separatistiske folkeavstemningen i Catalonia og arrestasjonen av separatistledere.

Avviklingen av demokratiske rettigheter er foretaks- og finans-aristokratiets politiske svar på veksten av arbeiderklassens misnøye forbundet med rekordnivå av sosial ulikhet. Det er nært knyttet til forberedelsene av en vesentlig eskalering av imperialistisk vold rundt om i verden. Den styrende elitens største bekymring er fremveksten av en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen, og staten gjør sine tiltak for å forhindre den.

Andre Damon og Joseph Kishore