Den europeiske union (EU) lanserer etableringen av en myndighet for å overvåke og sensurere såkalte «falske nyheter». Det skal opprettes en ekspertgruppe på høyt nivå om spørsmålet. Samtidig oppfordrer de mediefolk og publikum til å sende inn kritikk av «falske nyheter», for å bestemme hvilket mandat som skal gis til dette EU-organet, som skal være operasjonelt fra neste vår.
En undersøkelse av EUs kunngjøring viser at det forberedes statlig sensur i stort omfang – ikke rettet mot falsk informasjon, men mot nyheter eller politiske synspunkter som oppfordrer til bred og folkelig motstand mot den europeiske styringsklassen.
Begrepet «falske nyheter» er hentet fra kampanjen i USA som fremmer ubegrunnede beskyldninger om at Donald Trumps valgseier skyldtes russisk manipulering av det amerikanske 2016-presidentvalget ved publisering av materiale som var skadelig for Hillary Clinton, hans demokratiske motstander. Denne kampanjen har utviklet seg til stadig mer aggressive krav om sensur av internett for å undertrykke kritiske synspunkter og sosial protest.
Ved en høring i det amerikanske senatet om spørsmålet krevde tidligere FBI-agent Clint Watts sensur, mens han uttalte seg til sympatisk innstilte senatorer. Han fordømte Russland for å forsøke å «forsterke rasemessige og sosiale splittelser» i Amerika. Watts sa: «Borgerkriger starter ikke med skudd, de begynner med ord. Amerikas krig med seg selv har allerede begynt. Vi må alle handle nå på de sosiale medienes kamparena, for å kvele opplysnings-opprør som raskt kan føre til voldelige konfrontasjoner og lett forvandle oss til De delte stater av Amerika.»
EUs nye sensurorganisasjon mot «falske nyheter» tjener de samme grunnleggende politiske målene. Den tar sikte på å skape forhold hvor ikke-valgte myndigheter kontrollerer hva folk kan lese eller si på nettet. «Vi lever i en tid hvor informasjonsflyten og feilinformasjonen er blitt nesten overveldende», opplyste EUs visepresident Frans Timmermans. Han la til at EUs oppgave er å beskytte sine borgere mot «falske nyheter» og å «administrere informasjonen de mottar».
Ifølge en EU-pressemelding skal EU-kommisjonen – nok et ikke-valgt organ – utpeke denne ekspertgruppen på høyt nivå, som skal «begynne i januar 2018 og arbeide i flere måneder». Den skal diskutere «mulige fremtidige tiltak for å styrke medborgernes tilgang til pålitelig og bekreftet informasjon og hindre spredning av desinformasjon på nettet». Hvem som skal bestemme hvilke synspunkter som er «verifisert», hvem som er «pålitelig» og hvem sine synspunkter som er «desinformasjon» og følgelig skal slettes fra Facebook eller fjernes fra Googles søkeresultater? EU, selvfølgelig.
Som i USA stammer EUs kampanje mot «falske nyheter» fra tiltak rettet mot Russland, og forsøker å skjerme den stadig mer upopulære EU-politikken for kritikk – særlig det europeiske borgerskapets akselererende dreining mot militarisme og autoritært styre.
Ifølge pressemeldingen begynte EUs nye initiativ med EU-rådets opprettelse av «East Strategic Communication Task Force» (East Stratcom) i mars 2015. Dette var kort tid etter Washington og Berlins vellykkede organisering av en regimeendring i februar 2014 i Ukraina, ved hjelp av et kupp ledet av den nazistiske, anti-russiske 'Høyresektor'-militsen som veltet den russiskvennlige regjeringen i Kiev. Dette førte til en bitter borgerkrig i russisktalende områder i Øst-Ukraina, som fortsatt raste i begynnelsen av 2015.
EU var vel innforstått med sine ukrainske alliertes fascistiske karakter. EU-parlamentet hadde like før, i 2012, stemt for en resolusjon som formelt fordømte Svoboda, en av partene EU plasserte ved makten i Kiev. Med henvisninger til at Svobodas «rasistiske, antisemittiske og fremmedfiendtlige synspunkter går imot EUs grunnleggende verdier», henstilte EU-parlamentet til demokratiske politiske partier «om ikke å knytte seg til, godkjenne eller danne koalisjoner med dette partiet».
Etter at USA og europeisk imperialisme innsatte Svoboda ved makten fordømte derimot europeiske medier all kritikk av EU for å jobbe med nyfascister som «grov løgn», og kalte det «løgnaktig russisk propaganda».
Dette er de reaksjonære politiske røttene til kampanjen mot «falske nyheter» i Europa generelt, og særlig East Stratcom. Ifølge den nåværende EU-pressemeldingen ble byrået opprettet «for å identifisere, analysere og øke bevisstheten om Russlands pågående desinformasjons-kampanjer på daglig basis». Formålsparagrafen erklærer at hovedformålet er å sikre «effektiv kommunikasjon og markedsføring av EU-politikk mot det østlige nabolaget», det vil si å fremme EUs aggressive politikk og knytninger til nyfascister i Ukraina, Øst-Europa og hvor enn ellers.
Situasjonen som fremstår i Europa er en advarsel til arbeiderklassen. Et organ opprettet for å fremme krefter som Svoboda og Høyresektoren, som forherliger de ukrainske styrkene som deltok i det nazistiske folkemordet mot jødene i Sovjetunionen under andre verdenskrig, skal nå lede an for sensurering av internett og den offisielle offentligheten i Europa. Politistat-styre i Europa blir aktivt forberedt.
Dette gjenspeiler det historiske kollapset av demokratiske styringsformer over hele kontinentet som har utviklet seg over flere tiår. Det kvarte århundret som har gått siden det stalinistiske byråkratiet oppløste Sovjetunionen har sett nedskjæringer på hjemmebane og eskalerende NATO-kriger i Midtøsten, Nord-Afrika og Øst-Europa. Den europeiske kapitalismen er bankerott, og snart et tiår etter Wall Street-kræsjet i 2008, har økonomisk ulikhet nådd nivåer som er uforenlig med demokratiske styringsformer.
Der titalls millioner arbeidsledige og ungdom står igjen uten fremtid, har sosialt sinne nådd eksplosive nivå. EUs ‘Generation What’-meningsmåling tidligere i år fant at mer enn halvparten av europeisk ungdom var villig til å delta i et «masse-opprør» mot den eksisterende orden. Den europeiske imperialismens respons er å forberede undertrykkelse og autoritært styre på hjemmebane, mens den fordømmer kritikk av egen politikk som «falske nyheter» og russisk propaganda.
Det er vel verdt å merke at en viktig kamparena for EUs «falske nyheter»-kampanje er Spania. I forrige måned suspenderte Madrid Catalonias valgte regjering ledsaget av masseprotester i Barcelona, etter politiovergrep mot fredelige velgere i den katalanske folkeavstemningen for uavhengighet den 1. oktober. Berlin, London og Paris ga alle erklæringer som støttet Madrid. Den spanske hærsjefen general Fernando Alejandre truet Catalonia med militær-intervensjon og hyllet den spanske hæren «gjennom alle epoker», implisitt inkludert 1939-invasjonen av Catalonia av den fascistiske diktatoren Francisco Franco under Den spanske borgerkrigen.
Helt forutsigbart lanserer europeiske medier, den spanske regjeringen og East Stratcom en kampanje for å fordømme kritikk av Madrids politikk, og EU støtter dem som «falske nyheter». På mandag rapporterte britiske Guardian: «Representanter som arbeider for ‘East Stratcom Taskforce’ i Brüssel sier at de har sett en økning av desinformasjon knyttet til den katalanske folkeavstemningen, i tråd med eksplosjonen av medieinteresse for saken.»
For å illustrere den påståtte «svulmingen av pro-Kremlin-desinformasjon og falske påstander om den politiske krisen i Catalonia», siterte Guardian et Facebook-innlegg av den moldoviske politikeren Bogdan Ţîrdea som sa: «EU-tjenestemenn støttet volden i Catalonia.»
Som i Ukraina angriper styringseliten slike uttalelser som «falske nyheter» og russisk propaganda – ikke fordi de er falske, men fordi de truer med å fremprovosere politisk opposisjon på hjemmebane.
Påstander om at Russland og dets allierte i Øst-Europa stod bak den katalanske krisen eller brukte den til å sverte EU, er løgner som motbevises av Madrids egne uttalelser. I løpet av uken etter folkeavstemningen den 1. oktober, hyllet Madrid Moskvas reaksjonære støtte til sin interne undertrykkelse. Ignacio Ibanez Rubio, spansk ambassadør i Russland, sa: «Spania støtter Russlands offisielle holdning. Helt fra begynnelsen av har Russland anerkjent at dette er en intern affære i vårt land ... Så vi er veldig fornøyd med Ruslands stillingstagen til krisen i Catalonia.»
Den aksellererende utviklingen mot politistat-styre i Europa og mediekampanjen mot russiske «falske nyheter» understreker igjen betydningen av World Socialist Web Site sin rapportering, dens motstand mot EU, og kampen mot Googles forsøk på å sensurere den. WSWS framstår som den ledende stemmen mot kjøret for å legitimere autoritært styre og ytre-høyre politikk i Europa.