Onsdagens trekk fra Trump-administrasjonen for å oppheve nett-nøytralitet markerer en milepæl i den amerikanske regjeringen og storselskapenes offensiv for å få slutt på det frie og åpne internett, som baner vei for utbredt regjeringssensur av opposisjonelle nyheter og analyse.

I henhold til gjeldende lov, opprettholdt av en rekke rettsavgjørelser og bekreftet av Den føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC) i 2015, kan selskaper som gir internettilgang til brukere, kjent som internettleverandører (ISPer), ikke blokkere eller hindre sine brukeres tilgang til noen nettside eller tjeneste.

Men det endelige utkastet til lovforslag som ble publisert av FCCs styreformann Ajit Pai på onsdag, og som forventes å seile gjennom godkjenningsprosessen neste måned, kan gjøre slutt på den tiår-lange behandling av internettjenester som et offentlig verktøy, og tillate at internettmonopolene Comcast, Charter, AT&T og Verizon får fulle muligheter til å blokkere, strupe eller fremme internettrafikken etter eget forgodtbefinnende.

Dette vil tillate dem å blokkere eller begrense tilgangen til nettsteder, som World Socialist Web Site, WikiLeaks og andre kilder til politisk essensielle nyheter, helt etter eget skjønn, så vel som peer-to-peer (P2P) fildelingsnettverk, som tidligere ble brukt av nyhetskilder for å omgå sensur.

Avskaffingen av nettnøytralitet vil også ha en vesentlig økonomisk betydning. Ved å fjerne de fleste offentlige reguleringer av internettgigantene vil ISPene kunne bruke sin monopolmakt til å skru opp prisene til forbrukerne. Mens de fleste vil bli henvist til et tregt og stort sett sensurert internett, vil muligheten til å kommunisere informasjon fritt bli reservert for de som kan betale ublu priser.

Enn videre, ved å tvinge innholdsleverandører til å betale for førsterangs-tilgang, vil opphevelsen av nettnøytraliteten true med massiv forankring av eksisterende kommunikasjonsmonopoler, og dermed tilgangen for mindre bedrifter og brukerstøttede nettsteder og tjenester, som ikke har de økonomiske musklene til å konkurrere med teknologi- og mediagigantene. Internettleverandørene vil fristilles til å øke kostnadene for mindre nettsteder og tjenester, med muligheten til å kjøre dem i grøfta.

Hovedmediene, som i årevis har vært på kant med de uavhengige bloggene, nettstedene og andre nyhetskilder som har fått lesere på deres bekostning, vil uten tvil forsøke å bruke reguleringen for å bring sin økonomiske innflytelse på banen for gjenvinning av sin tidligere kontroll over den politiske samtalen.

Makten som overleveres noen få selskaper er svimlende. De fire største telekommunikasjons-foretakene kontrollerer mer enn 75 prosent av høyhastighetstjenestene på internett. Mer enn halvparten av amerikanske husholdninger har bare en ISP å velge, og de fleste andre husholdninger har kun to leverandører å velge mellom.

Nå vil disse gigantmonopolene, som allerede har vist at de fungerer som stedfortredere for regjeringen med sitt samarbeid til NSAs ulovlige masseovervåkingsprogrammer, kunne blokkere tilgangen til hele nettsteder.

Mens de store sosialmediene og innholdsdistribusjonsfirmaene, inkludert Facebook og Google, har hevdet å motsette seg trekket, er det helt klart ut fra standpunktet om at slutten på nettnøytraliteten vil gi ISPer større makt i konkurransen med deres egne virksomheter.

Facebook, Twitter og Google, som eier YouTube, har gjort det klart at de fullt ut støtter internettsensur – som er den essensielle betydningen av å gjøre slutt på nettnøytraliteten.

Denne uken annonserte Facebook at de ville varsle sine brukere når de leser innhold fra kontoer anklaget av amerikanske etterretningstjenester for å spre «russisk propaganda», og skape en logg over formidlere som presenterer kilder av kritiske nyheter og analyser.

Dette fulgte kunngjøringen fra Eric Schmidt, Google-sjefen (faktisk: styreformann i eierselskapet Alphabet), om at selskapet ville «de-rangere» RT (Russia Today), Sputnik (den russiske nyhetskanalen Sputnik News) og hva han kalte «slike nettsteder», i sine søke- og nyhetsprodukter. Dette er en åpen erklæring om å sensurere ikke bare russisk tilknyttede nyhetssider, men effektivt all politisk opposisjon. Schmidts kommentarer var en bekreftelse på uttalelser fra World Socialist Web Site om at Google søker å begrense tilgangen til nettsteder basert på politiske kriterier.

Googles YouTube har i mellomtiden lagt ut på et sensur-tokt, og har fjernet videoer og forbudt og koblet av annonseinntektene for kanaler som de hevder sprer «ekstremistiske» synspunkter.

Avskaffingen av nettnøytraliteten spiller en nøkkelrolle i dette sensurkjøret. Under forholdene som eksisterte før avskaffingen av nettnøytraliteten kunne brukerne omgå disse formene for tunghendt sensur ved å snu seg til mindre og mer åpne plattformer for å finne og dele informasjon.

Men med slutten på nettnøytralitet vil de sosiale mediene og streaming-monopolene, ved å gjøre avtaler med internettleverandørene, kunne kvele sine oppstartskonkurrenter ved å holde brukerne låst til plattformer som i økende grad ikke er annet enn distribusjonsnett for statlig godkjent propaganda.

Milliarder mennesker over hele verden har omfavnet internett nettopp fordi det lovet en fri og uhindret måte for tilgang og deling av informasjon. Opposisjonelle og sosialistiske organisasjoner, i flere tiår utelukket fra den offentlige samtalen av et effektivt monopol av store aviser, fjernsyn og radiostasjoner, fant et publikum sultent på informasjon som var undertrykt av de stadig mer diskrediterte etablissement-mediene.

Regjeringens løgner – fra «massedødeleggelsesvåpen» som berettigelse av invasjonen av Irak, til regjeringens medspill med islamistiske organisasjoner den angivelig bekjempet med «krigen mot terror», til massovervåkning og den korrupte og oligarkiske amerikanske politikken – har blitt avslørt av internettpublikasjoner.

Nå, med en stigende krigstrussel og skrikende sosial ulikhet, er offentlig tilgang til alternative informasjonskilder ansett som en utålelig trussel, som må stenges og undertrykkes.

Internettkommunikasjoner er ikke en luksus, men et essensiellt sosialt behov og må behandles som en offentlig tjeneste. Derimot, under forhold der tre milliardærer kontrollerer like mye rikdom som halvparten av USAs befolkning, og alt sosialt og økonomisk liv styres av et stadig mindre antall mektige foretak, da blir alle sosiale rettigheter, fra kommunikasjon til den mest grunnleggende og nødvendige offentlig infrastruktur, behandlet som rettigheter tilgjengelig bare for den stadig mindre avskallingen av befolkningen som er i stand til å betale for dem.

Etterspørselen etter de mest grunnleggende sosiale rettighetene, inkludert pressefrihet og ytringsfrihet, kommer i konflikt med det kapitalistiske systemet.

Forsvaret av et fritt og åpent internett er uløselig knyttet til kampen mot kapitalismen, basert på den uavhengige og internasjonale mobiliseringen av arbeiderklassen rundt et sosialistisk program.

De massive og oppblåste teknologimonopolene – som nå ser sin primære funksjon i blokkeringen, og ikke i formidlingen av informasjon – de må beslaglegges og omdannes til offentlig eide systemer med det formål å dele hele verdens samlede kunnskap med hele den globale befolkningen.