«Brudd, Frykt og Fallitt:» Verdens styringseliter stirrer ned i avgrunnen

18 January 2018

Neste uke lander rundt 2500 bankfolk, hedgefond-forvaltere, foretaksdirektører, myndighetsrepresentanter og kjendiser igjen ned på det sveitsiske vintersport-reisemålet Davos for World Economic Forum (WEF).

Med en adgangsbillett på US $ 55.000 per hode kunne man vel anta at representantene for finans- og foretaksoligarkiet som trekkes til den årlige begivenheten, og de overdådige partyene som hører med, har mye å feire.

Bloomberg Milliardær Index-en, som ble publiserte i forrige måned, fastslo at formuene til verdens 500 rikeste milliardærer – mange av dem vil være til stede – steg 23 prosent i løpet av det siste året. Det gjør dem US $ 1 billion rikere enn ved utgangen av 2016. Og de uanstendige mengdene med rikdom fortsetter å rulle inn – med onsdagens Dow-avslutningen på 26.000 som den raskeste 1000-poengoppgangen noensinne.

Likevel presenterer hovedrapporten som ble utgitt som grunnlag for de fire dagene med møter og diskusjoner bak lukkede dører, et bilde av en global styringselite som lever i dødsangst for at voksende økonomiske og sosiale kriser – og fremfor alt: trusselen om verdenskrig og sosial revolusjon – skal rane dem, ikke bare for deres formuer, men også for deres hoder.

Med tittelen «Brudd, Frykt og Fallitt» (Fractures, Fears and Fails), inneholder WEFs 2018-rapport om globale risikoer underområder som «Grim Reaping» (Grim innhøstning), «Trade of Death» (Døds-handel), «Democracy Buckles» (Demokratiet kneler), «Precision Extinction» (Nøyaktighets-utryddelse), «In the Abyss» (I avgrunnen), «Fears of Ecological Armageddon» (Frykt for økologisk Ragnarokk) og «War without Rules» (Krig uten regler).

Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med en undersøkelse som ble gjennomført blant nesten 1000 bank- og bedriftsledere, og offentlige tjenestemenn og akademikere, som fant at 93 prosent av dem fryktet en forverring av konfrontasjonene mellom stormaktene i 2018. Hele 79 prosent forutså en økt trussel for en stor «stat-mot-stat»-militærkonflikt. Rapporten refererte både konfrontasjonen mellom USA og Nord-Korea – som har skapt den største trusselen om atomkrig siden høyden av den kalde krigen – og de stadig mer komplekse mellomstatlige konfliktene som resultat av Washingtons militære intervensjoner i Irak og Syria.

Frykten for global krig er velbegrunnet. I forrige måned presenterte den amerikanske presidenten Donald Trump sin nye Nasjonale sikkerhetsstrategi – som sikter på Russland og Kina som «revisjonistiske krefter», som står i veien for den amerikanske bekreftelsen av sitt globale hegemoni – og som beskriver en aggressiv førsteslags-atomkrigspolitikk, også mot motstandere som anvender konvensjonelle eller cyber-våpen.

Denne politikken har blitt videreutviklet i et utkast til et «Nuclear Strategic Posture»-dokument (Nukleær strategisk posisjonering) som vil bli avduket av Trump senere denne måneden. Det krever utvikling av nye, mindre og mer «anvendelige» atomvåpen for utplassering på slagmarker i Øst-Europa og Asia, hvilket gjør sannsynligheten for en fullskala global utveksling desto mer sannsynlig.

Årets samling i Davos – som alltid forseglet og omringet av tusenvis av tropper og politi – vil bli overskygget av Trumps fremmøte. Han er den første amerikanske presidenten som deltar siden Bill Clinton for 18 år siden. Rådgivere antyder at Trump har til hensikt å levere sin standard «America First»-tirade til den siste sesjonen for samlingen.

Der Trumps tale kan by en spesielt rå avvisning av det offisielle slagordet for årets forum – "Å skape en felles fremtid i en brutt verden» – vil den bare utgjøre et av de mer giftige symptomene på oppsmuldringen av hele det tidligere rammeverket for internasjonal økonomi og politikk under påvirkningen av kapitalismens utdypende motsigelser, og de ulike rivaliserende kapitaliststatenes manglende evne til å skape en ny «felles fremtid», eller lege verdens brudd.

Innholdet i WEF-risikorapporten peker på den dype og uløselige karakteren av krisen som griper den globale kapitalismen.

Dokumentet fastslår at mens «overskrifts-økonomiske indikatorer» er positive – det vil si den svimlende stigningen på aksjekursene, som har feitet opp porteføljene til Davos-deltakerne – så «maskerer dette bare fortsatte underliggende bekymringer».

«Dette har vært den svakeste etter-ressesjons-konjunkturoppgangen i historien», sier rapporten, som legger til, «Produktivitetsveksten forblir forvirrende svak.»

Rapporten fortsetter med at verdens kapitalistiske økonomi er ridd av «uholdbare verdi-priser, der verden nå er på åttende året i et ‘bull-run’ (oppgang); forhøyede gjeldsbyrder ... og fortsatte belastninger i det globale finanssystemet».

I et avsnitt med tittelen «Ned i avgrunnen» advarer dokumentet: «Mot et bakteppe av nasjonal og internasjonal politisk strid – og med økonomiske beslutningstakere som allerede opererer i ukjent terreng – kan utbruddet av nok en global finanskrise lamme politikken og politiske responser. Et systemisk sammenbrudd av den typen som ble avverget i 2007-2008, kunne skyve land, regioner eller til og med hele verden over kanten, og ned i en periode med kaos.»

I tillegg til «stigende militære spenninger», «militære oppbygginger», «proxy-konflikter» (stedfortreder-konflikter) og multiple «flashpoints» som truer med krig, peker dokumentet på faren for økende sosiale spenninger innen hvert kapitalistland.

«I mange land har den sosiale og politiske veven blitt frynset opp av mange år med stagnerende real-inntekter», sier dokumentet og henviser til figurer som illustrerer svekkede lønninger og raskt økende sosial ulikhet.

«Høye nivå av personlig gjeld, kombinert med utilstrekkelig sparing og pensjonsavsetninger, er en grunn til å forvente at frustrasjoner kan utdypes i årene som kommer», sier rapporten.

Den minner også på WEFs 2014-Risikorapport som påpekte at en av verdens største trusler var et nivå på ungdomsledighet så høyt at den truet med å skape en «tapt generasjon». Rapporten konstaterer tørt at dette nivået over de tre årene siden har vært «i vesentlig grad statisk». Den advarer om at med så mange millioner unge uten arbeid kan det bryte ut «generasjonskonflikter over finans- og arbeidsmarkedspolitikken».

Bekymring over eksplosive sosiale splittelser er kombinert med en bekymret del som omhandler Internett – kalt «Digitale skogsbranner» (Digital Wildfires). Den fordømmer «forsettlig bruk av sosiale medier for spredning av desinformation» – det vil si eksponeringer av de virkelige forholdene som konfronterer arbeidende mennesker i alle land – som en utfordring for «global styring». Rapporten ønsker velkommen tiltakene iverksatt av Google og Facebook – så vel som regjeringer – for å slå ned på «uroen forårsaket av online-desinformasjon» gjennom direkte sensur.

De politiske konklusjonene som rapporten trekker er spesielt slående:

«Demokratiet viser allerede tegn på belastning i møte med økonomiske, kulturelle og teknologiske forstyrrelser. Mye dypere skade er mulig: sosiale og politiske ordner kan bryte sammen. Hvis et jevnt fordelt land ser tilspissende polariserte posisjoner herdes til en vinneren-tar-alt-konkurranse, da øker risikoen for at politisk debatt gir etter for former for oppsplitting eller fysisk konfrontasjon. Under sånne omstendighetene kunne man nå et vippepunkt. En voldsspiral kunne utløses, spesielt hvis offentlige myndigheter mister kontrollen og deretter intervenerer på den ene siden med uforholdsmessig kraft. I noen land – med utbredt og lett tilgang til våpen, eller en historie med politisk vold – kunne væpnet sivil konflikt bryte ut. I andre tilfeller kunne staten pålegge sin vilje med makt, og risikere konsekvenser med lange etterdønninger: en unntakstilstand, begrensninger av sivile rettigheter, til og med kansellering av valg for å beskytte den offentlige orden.»

Med andre ord så samles verdens finansielle oligarki i det eksklusive og naturskjønne vintersport og feriestedet Davos for å holde en oppriktig diskusjon om utsiktene til en ny verdenskrig, utbrudd av sosiale motsetninger i borgerkrig og innføring av politistats-diktaturer.

Det som er beskrevet i WEF-rapporten er forhold som allerede gryr i USA og alle større kapitalistland.

I 1938 – under opptakten til Den andre verdenskrigen – skrev Leo Trotski om en kapitalistisk styringsklasse som «kjører kjelke med lukkede øyne mot en økonomisk og militær katastrofe». Mens WEFs Risikorapport tyder på at i hvert fall noen av elementene i dagens styringselite ser katastrofen på horisonten, så er de like maktesløse som sine forfedre for 80 år siden når det gjelder å forhindre den.

Dette pålegger arbeiderklassen med den aller største viktighet å formulerer sitt eget selvstendige strategiske svar på den globale kapitalistkrisen – basert på perspektivet om å forene arbeidere i alle land i kampen for å omorganisere samfunnet på sosialistiske grunnlag.

Bill Van Auken