Ett år med demokratenes sabotasje av opposisjon til Trump

20 January 2018

For ett år siden – den 20. januar 2017 – ble Donald Trump innviet som USAs 45. president. Allerede da han leverte sin fascistiske «America First»-tirade fra Capitol-trappene i protesterte tusenvis like ved.

Neste dag ble de største og mest omfattende protestdemonstrasjonene i amerikansk historie holdt i opposisjon til den nye presidenten. De involverte mellom tre millioner og fem millioner mennesker i mer enn 500 amerikanske byer, i tillegg til protester i mer enn 100 byer utenfor USA.

Påfølgende helg brøt det ut demonstrasjoner på flyplasser og byer over hele USA mot Trumps antimuslim-innreiseforbud.

Siden da har massehatet mot Trump bare intensivert. Nylige meningsmålinger viser at hans godkjennings-vurdering er den laveste for noen moderne president etter ett år i embetet. Store flertall anser ham å være en rasist og opponerer mot hans utenrikspolitikk og hans politiske retningslinjer for helsevesen og innvandring.

Trump vant valget i 2016 ved å trekke fordel av avskyen med demokratene etter åtte år med Barack Obama og forakten for Wall Streets favoriserte kandidat, Hillary Clinton. Han utnyttet harmen over økende ulikhet og ødeleggelsen av arbeidsmuligheter og levestandard, som Clinton ignorerte.

Men ett år senere vedvarer alle årsakene til det folkelige sinnet. Det siste året har det sett en rekke orkaner, skogbranner og andre katastrofer – Texas, Florida, Puerto Rico, California – som har eksponert sammenbruddet av grunnleggende infrastruktur. Store indekser for sosialt velvære – opiod-dødsfall, forventet levealder, spedbarnsdødelighet, sult, hjemløshet – alle viser en forverring av katastrofen som arbeidende mennesker og ungdom konfronterer.

Finansoligarkiets plyndring av samfunnet har fortsatt som før. Selv før virkningen av Trumps skattekutt for de rike økte USAs 159 milliardærer i 2017 sin samlede formue med 315 milliarder dollar, hvilket brakte deres kollektive nettoverdi til 2 billioner USD. Trumps største prestasjon siden han inntok embetet har vært en økning på 31 prosent i Dow Jones Industrial Average.

Uansett, Trump-administrasjonen har overlevd sitt første år og implementert store deler av sin reaksjonære økonomiske og sosiale agenda. Det er to grunnleggende årsaker til det. For det første har Trump til tross for bitre forskjeller innenfor styringsklassen over utenrikspolitiske saker, i vesentlig grad beholdt støtten fra finans-foretaks-eliten på grunnlag av sin økonomiske politikk.

Men det som har holdt ham ved makten mer enn noe annet er Det demokratiske partiets undertrykking av folkelig opposisjon. Demokratene har gjennom hele året sabotert motstand mot Trump og jobbet for å avlede den langs reaksjonære, pro-krigslinjer.

Demokratenes ny-McCarthy-istiske antiRussland-kampanje har siktet på å forhindre enhver tilbaketrekning fra Obama-administrasjonens krigshissende antirussiske-politikk og kravene om en mer aggressiv krig i Syria. Denne politikken har båret frukt, og administrasjonen kunngjorde denne uken en permanent tilstedeværelse av amerikanske tropper i Syria, og en de facto amerikansk kontroll over en stor del av landet – en særdeles hensynsløs eskalering, fremfor alt rettet mot Moskva.

Det antirussiske hysteriet er kombinert med en tilslag mot Internett og et angrep på ytringsfriheten og opposisjonelle synspunkter under banneret om å bekjempe «fake news». Demokratene har ført an med krav om at sosiale-medie-foretak implementerer aggressive sensur-protokoller. Bare denne måneden leverte demokratene de nødvendige stemmene for å utvide regjeringens ulovlige masseovervåkingsprogrammer.

Disse antidemokratiske handlingene kommer i tillegg til demokratenes høyre-orienterte feministiske #MeToo-heksejakt, som tråkker på demokratiske prinsipper som rettsgyldighet («due process») og formodet uskyld inntil det motsatte er bevist.

Demokratenes posering av opposisjon mot Trump er tvers igjennom hyklersk bedrageri. Uansett hva deres taktiske forskjeller i utenrikspolitikken angår, så støtter de antiarbeiderklasse-politikken til administrasjonen på alle sosiale og økonomiske områder. De støtter hevingen av forskrifter på foretakene og bankene. De sier ingenting om pålegg av arbeidskrav og avgifter for Medicaid-mottakere (helseforsikring for vanskeligstilte). De sørget for at skattekuttene for bedrifter og de rike ville gå gjennom, og nektet å kalle for en eneste demonstrasjon for å mobilisere den brede, populære motstanden mot tiltaket. Den store økningen i budsjettunderskuddet vil bli brukt – hvilket demokratene vet meget vel – som påskudd for å angripe både Medicare (helseforsikring for eldre) og Social Security (pensjonsrettigheter).

Nå samarbeider demokratene med Trump og republikanerne for å bygge Trumps mur og militarisere grensen mellom USA og Mexico enda mer, mens det utføres historiske angrep på lovlig innvandring.

I år, som er et valgår, vil uten tvil bevitne nok en kampanje fra deler av mediene og de pseudo-venstre organisasjonene som kretser rundt Det demokratiske partiet om å velge demokrater som det antatte alternativet til republikanerne. Hvilken svindel!

Læren fra det siste året er at kampen mot Trump samtidig er en kamp mot Det demokratiske partiet. Den kan bare utvikles basert på en uavhengig sosial og politisk bevegelse av arbeiderklassen.

Sosial opposisjon i USA vil fortsette å vokse gjennom det nye året, akkurat som den vokser over hele Europa og internasjonalt. Så langt i 2018 har det allerede vært utbrudd av arbeiderklasse-protester i Iran, sosialt opprør i Tunisia, irregulære streiker blant bilarbeiderne i Romania og streiker blant metallarbeidere og jernbanearbeidere i Tyskland og Storbritannia.

Denne voksende bevegelsen av arbeiderklassen krever et bevisst program – et sosialistisk program rettet mot årsaken til krig, sosial ulikhet og undertrykkelse – det kapitalistiske systemet.

Barry Gray