Katalanske nasjonalister sliter med å danne regjering

Av Paul Mitchell
25 January 2018

Selv om nasjonalistene med knapp margin holdt flertallet i det katalanske parlamentet i regionalvalget den 21. desember, har de ikke vært i stand til å utnevne en regional-premier og danne en ny regjering. Dersom en ny premier ikke er innsatt før den 31. januar må det holdes nyvalg.

Krisen dreier seg om forbudet mot at fem nasjonalistiske varamedlemmer kan stemme i det regionale parlamentet – inkludert tidligere regional-premier Carles Puigdemont, lederen for Sammen for Catalonia (JxCat). De fem flyktet til Belgia etter at det katalanske parlamentet erklærte uavhengighet i oktober, i frykt for fengsling etter at Folkeparti- (PP) statsminister Mariano Rajoy påkalte Artikkel 155 i grunnloven, som gir Madrid muligheten til å administrere regioner direkte. Anklager om oppløsning og opprør førte til fengsling av tre regionsparlamentmedlemmer, blant andre visepremier Oriol Junqueras (Katalansk republikanske venstre - ERC).

Rajoy hadde håpet å installere pro-spanske enhetspartier ved makten den 21 desember, men det slo tilbake. Han har siden truet med å utvide bruken av Artikkel 155 dersom en ny regjering gjenopptar «uavhengighetsprosessen».

Selv om katalanske parlamentariske bestemmelser tillot de tre fengslede representantene å nominere stedfortredere med stemmerett, sier jurister at det samme privilegiet ikke kan gjøres gjeldende for de fem i eksil uten at parlamentets Talsmannskomité endrer reglene. Som resultat er nasjonalist-blokken redusert fra 70 til 65 representanter i det regionale parlament med 135 plasser – tre stemmer fra et absolutt flertall.

I forrige uke klarte nasjonalistene å få ERCs Roger Torrent valgt som regionalparlamentets Talsmann, en post med makt til å fremme forslag på hvem som skal innsettes som regional-premier. Derimot oppnådde han bare et enkelt flertall etter andre avstemmingsrunde – og slo høyrefløyens antiløsrivelseskandidat José María Espejo-Saavedra fra Borgerpartiet (Ciudadanos), som vant flest plasser ved 21. desember-valget, med bare ni stemmer.

Avstemmingen om Talsmann-posten ville ha vært helt uavgjort – hvilket ville ha dratt den konstitusjonelle krisen ut enda lenger – hadde det ikke vært for at ni representanter avsto fra å avgi sine stemmer – åtte fra Podemos-støttede Katalansk fellesskap (CeC) og en ukjent «renegat» fra pro-spansk-enhetsblokken som består av Borgerpartiet, Det katalanske sosialistpartiet (PSC; katalanske sosialdemokrater alliert med PSOE) og Folkepartiet (PPC – den katalanske fløyen av regjeringspartiet PP).

På mandag annonserte Torrent at han etter diskusjoner med alle de katalanske partiene fremmet Puigdemont som «den eneste kandidaten» til regional-premier, selv om han var «klar over hans personlige og juridiske situasjon». Torrent begrunnet sin beslutning med at Puigdemont støttes av JxCat og ERC, og at Kandidatene for populær enhet (CUP), som har fire varamedlemmer, anerkjente hans «legitimitet».

Han hadde bedt om et møte med Rajoy for «å sette seg ned for å analysere og snakke om den irregulære situasjonen i Det katalanske parlamentet», der de «politiske rettighetene» til åtte nasjonalist-parlamentarikere ble «krenket».

JxCat har foreslått at Puigdemonts innsettelse og deltakelse i parlament-debatter kan foregå via en videolink. Beslutningen om dette og om hvorvidt de fem representantene kan utnevne stedfortredere ble tirsdag utsatt av Talsmannsutvalget. Pro-enhetspartier hevdet at Talsmannsutvalget med vilje forsinket beslutningen til en dato så nært som mulig til 31. januar for å hindre at de kunne appellere til Den konstitusjonelle domstolen.

Under en debatt om Catalonia ved Københavns universitet på tirsdag hvedet Puigdemont at han kunne danne en ny regjering og erklærte: «Vi vil ikke overgi oss til autoritarisme til tross for Madrids trusler ... Det er på tide å avslutte deres undertrykkelse og finne en politisk løsning for Catalonia.»

Han forlangte at PP-regjeringen tok de nødvendige skrittene slik at han «trygt» kunne vende tilbake til Catalonia, i «full ro og med full normalitet» for å bli innsatt.

PP-ministre erklærte at dette ikke kom på tale. Innenriksminister Juan Ignacio Zoido sverget: «Loven skal gjøres gjeldende for Carles Puigdemont» og at spanske sikkerhetsstyrker «jobber med saken».

«Selv om det er mange landsbyveier og stier, og du kan komme inn med båt, i helikopter eller med en hang-glider, så jobber vi for at det ikke skal skje ... for at Puigdemont ikke engang skal kunne komme inn i et bilbagasjerom», skrøyt han.

PP-regjeringens talesmann Inigo Mendez de Vigo kvapp: «Han vil ikke bli president» og ville ikke få lov til å stemme og styre via en video-link fra Belgia. Hvis situasjonen forble fastlåst ville det bli kalt et nytt regionvalg i Catalonia. «Dette er ikke det vi vil, men det er hva som vil skje hvis de (nasjonalistene) handler utenfor loven.»

Rapporter tyder på at PP regjeringen vil fremme en ekspress-appell til Forfatningsdomstolen dersom Talsmannsutvalget skulle godkjenne en video-link.

De katalanske sosialdemokratene (PSC) har også truet med en appell til Forfatningsdomstolen dersom Puigdemont skulle bli valgt. Partiets talsperson Eva Granados erklærte at «Jurister har entydig uttalt at en tele-innsettelse ikke kan gjennomføres ... Vi kan ikke godta en debatt med noen som har bestemt seg for ikke å komme til innsettings-debatten.»

Podemos lederen Pablo Iglesias insisterte også på at Puigdemont ikke kan bli premier og sa «Det synes ikke fornuftig at noen fra Brussel kan være premier for Catalonias regjering.» Katalansk fellesskap (CeC) ville avstå fra å stemme for «løsrivere eller konstitusjonalister ... Vi kommer ikke til å støtte hverken de ene eller de andre.»

Podemos hadde søkt en regjeringsavtale «mellom progressive» - ERC, PSC og dem selv, sa han.

Podemos forfølger en sak gjennom Konstitusjonsdomstolen for å få erklært anvendelsen av Artikkel 155 for ulovlig.

Ciudadanos-lederen Inés Arrimadas kritiserte Podemos bittert for å ha avholdt seg i Talsmann-avstemmingen og forhindret muligheten for partiets kandidat Espejo-Saavedra. Hun erklærte: «Det eneste hindret for at vi ikke har en premier er at Podemos-herrene bestemte seg for å ta parti med uavhengighets-forkjemperne.»

«Det er fortsatt aritmetiske muligheter for at parlamentet kan ledes av partiet som vant valget [dvs. Ciudadanos]», hevdet hun.

Pro-enhetsstyrkene kan kanskje ha lite å frykte. Det kan synes som at det gjøres trekk bak kulissene for å fjerne Puigdemont. Mens Puigdemont var i Danmark ga Høyesterettsdommer Pablo Llarena uttrykk for at han ikke ville sette slike trekk i fare. Han avslo en anmodning fra Statsadvokaten om å reaktivere en arrestordre mot Puigdemont, og besluttet at han foretrakk å vente til «en tid da den konstitusjonelle orden og det normale parlamentets funksjon ikke blir påvirket» for å utstede en ny arrestordre.

Tidligere PSOEs generalsekretær Alfredo Pérez Rubalcaba insisterte – etter å ha uttalt at «Puigdemont ikke vil bli president» fordi «den ensidige veien er død, og alle vet det» – på at ingen av de nasjonalistiske partiene i realiteten vil risikere sitt knepne flertall i et nytt valg.

På mandag sa ERCs talsperson Sergi Sabrià, da han ble spurt om ERC vil støtte fjern-innsettingen av Puigdemont, at partiet bare ville ta en endelig beslutning når JxCat avslører hvordan det planlegger å gjennomføre innsettingen. «Så langt har det vært forskjellige muligheter, og når alt er klart kan vi snakke om konkreter og ikke hypoteser», sa Sabrià.

ERCs nestleder Gabriel Rufián, gikk enda lenger og avslørte at partiet hadde en «plan B» for å fremme Junqueras kandidat til premier-embetet.

Ledelsen av CUP, som har den avgjørende stemmen med sine fire representanter, vil på lørdag diskutere om de skal støtte Puigdemont basert på om hvorvidt han vil gjenoppta pådrivet for uavhengighet.

CUP-nestleder Natàlia Sànchez klaget også på tirsdag over JxCats mangel på «klar informasjon» om at hvordan de planlegger å innsette Puigdemont ikke bidro til å «veve tillit». «Ikke å ha alle elementene hjelper ikke med å ta avgjørelsen», la hun til.

Sànchez sa at støtte for Puigdemont er avhengig av at han vil «innføre Den katalanske republikken eller har til hensikt å utføre en politisk handling for en autonom (heller enn uavhengig) lovgivning.» «Alle scenarier er åpne.»