Economist, det innflytelsesrike London-magasinet som Karl Marx for 150 år beskrev som «finansaristokratiets europeiske medium», har viet sin siste utgave til å diskutere «Den neste krigen» og «Den voksende trusselen for stormaktskonflikt». Den førende redaksjonelle lederen åpner med en fryktinngytende advarsel:
I løpet av de siste 25 årene har krig krevd for mange liv. Likevel, selv om sivile og religiøse stridigheter har rast i Syria, Sentral-Afrika, Afghanistan og Irak, har et ødeleggende sammenstøt mellom verdens stormakter forblitt nesten utenkelig.
Ikke nå lenger ... kraftige, langsiktige endringer i geopolitikk og spredningen av ny teknologi forvitrer den ekstraordinære militære dominansen som Amerika og landets allierte har nytt godt av. Konflikt av en målestokk og av en intensitet ikke sett siden andre verdenskrig er igjen tenkelig. Verden er ikke forberedt.
Economist ser for seg en dystopisk, voldelig fremtid, med det amerikanske militæret som utplasseres overalt for å skremme eller tilintetgjøre påståtte utfordringer for sin dominans.
For de neste 20 årene forutser Economist at «klimaendringer, befolkningsvekst og sekterisk eller etnisk konflikt» sannsynliggjør at mye av verden faller ned i «mellomstatlig krig eller borgerkrig». Slike konflikter vil i økende grad bli utkjempet i byer omkranset av «slumområder» og befolket av millioner av mennesker, og «på nært hold, fra kvartal til kvartal». Fremtiden for store deler av menneskeheten er blodbadet som vi bevitnet i løpet av fjorårets morderiske slag om den irakiske byen Mosul og den syriske byen Aleppo.
Men enda mer fryktinngytende er serien av scenarier magasinet skisserer for en stor eskalering i spenninger mellom USA og Russland og Kina, presentert som USAs strategiske motstandere, som til enhver tid truer med å spinne ut i et nukleært holocaust.
I juli 2016 utga Mehring Books David Norths bok A Quarter Century of War (Et kvart århundre med krig), som bemerket:
Siden den første Gulfkonflikten i 1990-91 har USA har vært kontinuerlig i krig i et kvart århundre. Mens det brukes fengende propagandafraser, som for eksempel «forsvar av menneskerettigheter» og «krig mot terror» for å skjule de virkelige målene med intervensjonene i Midtøsten, Sentral-Asia og Afrika, så vel som konfrontasjonen med Russland og Kina, har USA vært engasjert i en kamp for globalt hegemoni. Der USA forsøker å motvirke sin økonomiske svekkelse og de økende innenlandske sosiale spenningene, truer landets uopphørlige eskalering av militæroperasjoner med å bryte ut i en fullskala verdenskrig mellom atomvåpenbestykkede stater.
Mindre enn to år senere blir mye av denne vurderingen gjengitt som et ekko, i et av de viktigste politiske organene for anglo-amerikansk kapitalisme. Men konklusjonene som trekkes av Economist – der magasinet uttaler seg som den ulegerte representanten for finans- og foretaksoligarker, som har sin rikdom bundet opp til den amerikanske imperialistiske globale dominansen – er de motsatte av North sine uttalte mål om å bidra til å bygge en «ny antikrigsbevegelse».
Economist oppfordrer snarere USA til å utvikle den «harde makten» for å forsvare seg mot «besluttsomme og dyktige utfordrere», og presenterer det sosiopatiske argumentet at fred kan best beskyttes av Amerikas evne til å kunne fullstendig ødelegge sine motstandere.
Premisset for den spesielle rapporten er at det haster med å treffes tiltak fra USAs side for å stoppe nedgangen av sitt hegemoni. Den hevder at hvis den kinesiske og den russiske regjeringen får lov til å realisere sine ambisjoner om dominerende innflytelse over sine egne regioner, da vil den «trolige» konsekvensen være et «ødeleggende sammenstøt mellom verdens stormakter» – en verdenskrig utkjempet med atomvåpen.
Den redaksjonelle lederen i 27. januar-utgaven erklærer at Kina og Russland «nå er revisionistiske stater som ønsker å utfordre status quo og ser på sine regioner som påvirkningssfærer som kan domineres. For Kina betyr det Øst-Asia; og for Russland, Øst-Europa og Sentral-Asia.»
Konklusjonen som fremmes av Economist er at Amerika må avslutte «20 år med strategisk drift» under suksessive administrasjoner, som angivelig har «spilt i hendene på Russland og Kina». I en serie artikler foreslår spesialrapporten at USA anvender svimlende summer på nye atomvåpen og konvensjonelle våpensystemer, inkludert roboter og kunstig intelligens (AI) teknologi, for å sikre at landet beholder sin militære overlegenhet, som hittil har satt «frykt i landets fiender».
Rapporten advarer: «Den pressende faren er for krig på den koreanske halvøya, kanskje i år. ... Titusenvis av mennesker ville gå til grunne, mange flere hvis atomvåpen skulle anvendes.»
Det amerikanske militæret er beredt til å starte en slik krig. Det har B-2 og B-52 bombefly for føring av atomvåpen utplassert i fremskutt posisjon på Guam, og hundrevis av jet-jagerfly og en armada av krigsskip på andre Stillehavsbaser. Det er rikelig grunn til å tro at konfrontasjonen Washington har fremprovosert med Nord-Korea, gjennom kravet om at Pyongyang gir opp sitt atomvåpenprogram, er en massiv prøve for en fremtidig atomvåpenduell med Kina.
Economist mener at «en krig for å forhindre Iran fra å anskaffe atomvåpen synes foreløpig å være et mer spekulativt prospekt, men som kan bli mer sannsynlig om noen få år».
Magasinet hevder at USA er truet av den såkalte «gråsonen» der Kina, Russland, Iran og andre land forsøker å «utnytte» amerikanske «sårbarheter» i deler av verden uten å provosere til åpen konflikt. Det gir som eksempler kinesiske territorialkrav i Sør-Kinashavet, Russlands anneksjon av Krim og Irans politiske innflytelse i Irak, Syria og Libanon.
Amerikansk imperialistisk innblanding anser Economist imidlertid å være helt legitimt. I Syria har USA ført sju år med intriger for regime-endring for å styrte landets Russland- og Iran-støttede regjering. Washingtons kunngjøring denne måneden om at de har til hensikt faktisk å okkupere en tredjedel av landet og etablere en 30.000-sterk-proxy-hær av kurdiske og islamske militser, har skapt forutsetninger for ikke bare direkte sammenstøt med Iran eller Russland, men også med USAs nominelle NATO-allierte Tyrkia.
Helt forutsigbart, blant de frenetiske tiltakene i USA og internasjonalt for å pålegge statlig kontroll og sensur over Internett, beskylder tidsskriftet Russland for å «underminere troen på vestlige institusjoner og oppmuntre populistiske bevegelser, ved å blande seg inn i valg og anvende bots og troll på sosiale medier å bygge opp under syt og fordommer».
Magasinet insisterer på at teknologiselskapene må bli enda mer integrert med militæret, mens Internett-foretak må jobbe med statsapparatet for å hindre tilgang til opposisjonelle synspunkter, under de falske påskuddene om å bekjempe «påvirknings-operasjoner» og «massemanipulering av den offentlige opinion».
Rapporten bemerker i forbifarten at for den amerikanske regjeringen, som allerede har et årlig budsjettunderskudd som nærmer seg 700 milliarder dollar, vil «det å finne pengene være et annet problem».
Sannheten er at underordningen av ethvert samfunnsaspekt til krigsforberedelser vil bli betalt med den pågående ødeleggelsen av levestandarden og betingelsene til den amerikanske arbeiderklassen, kombinert med elimineringen av klassens demokratiske rettigheter, og med undertrykking av opposisjon.
I et utilsiktet ekko av George Orwells «Ny-tale» konkluderer Economist med at «et sterkt Amerika» – bevæpnet til tennene, og som permanent truer sine rivaler med utryddelse – «er den beste garanten for verdensfred».
Det mest fryktinngytende aspektet av rapporten er imidlertid at den er pessimistisk med hensyn til sin egen prognose om at amerikansk imperialisme kan true sine rivaler til underordning. Nettopp selve utviklingen av en stadig mer aggressiv militær holdning mot Kina og Russland øker – ikke reduserer – sannsynligheten for krig.
Det står: «Den største faren ligger i feilberegning, ved en manglende forståelse av motstanderens intensjoner, som fører til en ikke-planlagt eskalering som løper ut av kontroll.»
Det som blir omtalt er en eskalering til et nukleært holocaust. Artikkelen siterer Tom Plant, en analytiker ved RUSI-tenketanken: «Både for Russland og USA har atomvåpen beholdt sin forrang. Du trenger bare se på hvordan de anvender pengene sine.»
USA oppgraderer hele sitt kjernevåpenarsenal i løpet av de kommende tiårene, til en kostnad av US $ 1,2 billioner. Russland oppgraderer sine atomvåpen-missiler, bombefly og ubåter. Kina utvider raskt størrelsen og evnen til sin langt mindre nukleære slagkraft, som også Storbritannia og Frankrike gjør. Diskusjoner pågår i styrende kretser i Tyskland, Japan og til og med Australia om å anskaffe atomvåpen, for at de skal kunne «motstå» atomvåpen-bestykkede stater.
Galskapen i et kjernevåpen-kappløp i det 21. århundre oppstår uomgjengelig av motsetningene i det kapitalistiske systemet. Kampen mellom rivaliserende nasjon-stater for global geo-strategisk og økonomisk dominans er det uunngåelige resultatet av systemets uløselige krise og den glupske konflikten om kontroll over markeder og ressurser.
Verdenskrigens epoke er verdensrevolusjonens epoke, skrev den marxistiske revolusjonære Vladimir Lenin. Omveltningen av det kapitalistiske systemet som gir opphav til krigsfaren, er en presserende nødvendighet for den menneskelige sivilisasjonens overlevelse.
Den internasjonale komitéen for den fjerde internasjonale og dens seksjoner kjemper for å bygge en internasjonal, antikrig og sosialistisk arbeiderbevegelse. Den åpne diskusjonen om utsiktene til atomkrig på sidene til tidsskrifter som Economist, bør motivere alle seriøse arbeidere og unge mennesker til å bli med i vår kamp.