Reporteren Robert Parry, en veteran innen gravende journalistikk som vant flere priser på 1980-tallet for avsløring av CIAs forbrytelser i Mellom-Amerika, døde den 27. januar i Arlington i delstaten Virginia. Han ble 68 år gammel.

Etter å ha jobbet i mer enn to tiår for Associated Press, Newsweek og nyhetsmagasinet «Frontline» på TV-kanalen PBS, grunnla Parry i 1995 Konsortiet for uavhengig journalistikk og nettstedet med samme navn, Consortiumnews. Han gjorde dette på grunn av alle hindringene de store mediebedriftene la i veien for å avdekke den amerikanske regjeringens løgner og forbrytelser.

I desember skrev han en spalte der han ba leserne om unnskyldning for en reduksjon i hans omfattende journalistiske produksjonen for nettstedet. Han forklarte at han hadde fått et slag. Det ble senere oppdaget at det var forårsaket av uoppdaget kreft i bukspyttkjertelen.

Parry begynte sin karriere som journalist rett etter avlagt artium fra Colby College i Maine i 1971. Han arbeidet en kort periode i en avis utgitt av hans far i Framingham i Massachusetts, før han ble ansatt av nyhetsbyrået Associated Press i 1974.

Mens han aldri definerte seg som en radikaler eller sosialist, førte hans engasjement for sannheten til at han skrev artikler som avslørte den kapitalistiske statens indre arbeidsmetoder og dens kriminelle handlinger. Dette førte også til at han fikk ei tjukk mappe hos CIA, som fulgte arbeidet hans nøye.

I 1984 vant han George Polk-prisen for journalistikk. I 1985 var han finalist for Pulitzer-prisen, for sine reportasjer som avslørte CIAs utdeling av av en snikmord-manual til de såkalte Contras som kjempet en USA-støttet terrorkrig mot Nicaragua.

Han fortsatte å publisere omfattende avsløringer i det som ble kjent som Iran-Contras-affæren, et hemmelig nettverk i Det hvite hus som organiserte salg av våpen til Iran, som da var stemplet av Washington som en terrorist-stat, for å kjempe mot Irak. Det viktigste var at pengene fra salget gikk til skjult og ulovlig finansiering og bevæpning av Contras i den CIA-orkestrerte terrorkrigen mot Nicaragua.

Parry klaget over at hans første rapport for AP om Iran-Contras ble holdt tilbake i mange uker, ble tungt redigert og deretter ‘drept’ – til den ved et uhell ble spredt over APs spanske nettverk. Den redigerte engelskspråklige versjonen ble deretter publisert uten å nevne CIAs involvering i kokainsmuglingen utført av Contras. Parry oppdaget senere at sjefen for AP sitt Washington-byrå hadde regelmessige møter med oberstløytnant Oliver North, som ledet den ulovlige operasjonen fra Det hvite hus.

Han forlot AP for å jobbe for Newsweek i 1987 og fortsatte å utføre gravende journalistikk for PBS-serien «Frontline», inkludert en sending i 1991 som avslørte at den republikanske presidentkandidaten Ronald Reagan og hans assistenter i 1980 grep inn for å forhindre løslatelsen av gislene i USAs ambassade i Iran for å svekke hans motstander, den sittende demokratiske presidenten Jimmy Carter. Han publisere i 1993 boka «Trick or Treason», som videre dokumenterte denne konspirasjonen.

I den siste perioden av sitt liv brukte Parry mye av sitt arbeid for Consortium News til å avsløre den hysteriske kampanjen som Det demokratiske partiet og de store mediene gjennomfører angående den angivelige «russiske innblandingen» i 2016-presidentvalget.

Han brakte en meget rik historisk erfaring til dette arbeidet, som han skaffet seg da han undersøke virkelige konspirasjoner mellom presidentkandidater og utenlandske regjeringer for å påvirke amerikanske valg, inkludert Reagans inngrep i gisselkrisen i Iran i 1980 og Richard Nixons intriger med Sør-Vietnam for å sabotere fredssamtalene i Paris i 1968.

I sin nekrolog over Parry skrev New York Times: «Etter å ha gjort konservative rasende i årtier begynte Parry å gjøre liberalere sinte i 2016 ved å foreslå at russisk innblanding hadde liten innflytelse på valget av Donald J. Trump, selv om han var kritisk mot president Trump for det han kalte hans ‘forakt for fakta og hans vulgære personlige oppførsel’.»

Det var ikke Parrys politikk som forandret seg, men de «liberale» typene, f.eks i New York Times-redaksjonen, som rykket langt til høyre i denne perioden. De startet en ny McCarthy-lignende heksejakt for å demonisere Russland som den angivelige kilden til all fiendtlighet mot det styrende etablissementet i USA. De gikk til angrep på Trump basert på at han angivelig ikke gjennomfører en tilstrekkelig hard nok linje mot Moskva.

Siden New York Times regnes som den offisielle og autoritative referansen for nyere historie, kunne den godt ha lagt til at «forakt for fakta» var nettopp hva Parry anklaget de store mediebedriftene – og særlig New York Times – for, når det gjelder propagandakampanjen om «russisk innblanding».

Parry skrev i en artikkel publisert på Consortiumnews i september: «Når det gjelder Russland i disse dager – som med Vietcong på 1960-tallet eller Irak i 2002-03 – kan du skrive nesten hva du vil. Alle journalistiske standarder er borte.»

I en tale i 1993 beskrev han det som så og si er en definisjon av karrieren til redaktørene, ledende spaltister og høytstående korrespondenter i avisen. Han talte på en konferanse hos medievaktbikkja Fairness & Accuracy in Reporting: «De som lyktes og gjorde det bra [i nyhetsmediene] var de som ikke reiste seg, som ikke skrev de store sakene, som så den andre veien når historien skjedde foran øynene deres, og som diltet etter, enten bevisst eller bare av feighet, i bedraget av det amerikanske folk.»

I en spalte med tittelen «En orwellsk æra i emning» publisert på Consortiumnews den 28. juli 2017, viste Parry sammenhengen mellom den reaksjonære kampanjen mot såkalt russisk innblanding og «planer om å bruke Internett-algoritmer for å jakte på og marginalisere hva de anser som ‘falske nyheter’, inkludert artikler som utfordrer hovedstrøms-medienes makt til å kontrollere den dominerende framstillingen av nyheter.»

Han gjorde oppmerksom på en rapport publisert dagen før av WSWS, som avslørte hvordan Internett-monopolet Google sensurerte nettsteder som var venstreorienterte, progressive eller krigsmotstandere. Metoden var systematisk å ekskludere dem fra søkeresultatene, noe som resulterte i et dramatisk fall i søke-trafikken ikke bare for WSWS, men for en rekke nettsteder, inkludert Consortiumnews.

«Denne etableringen av et moderne Sannhets-departement skjedde under dekke av hovedstrøms-medias hysteri om ‘falske nyheter’ og ‘russisk propaganda’ i kjølvannet av valget av Donald Trump», skrev Parry.

Han konkluderte: «Sannheten må strengt testes ved å utsette den for alternative synspunkter og motstridende argumenter. Det har vært et kjerneprinsipp siden opplysningstidens dager ...

«Å omgjøre denne gamle sannheten i dag ved å slippe løs algoritmer for å håndheve den offisielle framstillingen, er en mye større trussel mot informerte velgere og demokratiets helse enn enhver angivelig ‘falsk nyhet’.»

Parrys forpliktelse til slike prinsipper, som en gang ble holdt i hevd av amerikansk liberalisme, gjør at han er forskjellig fra dagens såkalte liberalere i Det demokratiske partiet og de store mediebedriftene, som aggressivt støtter undertrykkelsen av ytringsfrihet.

De gjør ikke dette av frykt for «russisk innblanding», men på grunn av Internetts rolle i å avsløre informasjon som undertrykkes av media, fremme politisk diskusjon og som et instrument for den politiske organiseringen av den verdensomspennende kampen mot kapitalistisk utnyttelse og imperialistiske kriger.