Sensur, heksejakt og skitne penger hos New York Times

Av Andre Damon
12 February 2018

På onsdag bekjentgjorde New York Times at omsetningen økte vesentlig siste kvartal, drevet av en 46 prosent økning av digitale abonnement i fjor.

Spesielt vokste det betalende leser-grunnlaget for den 166-årige «newspaper of record» (o.anm.: avisens slagord: «den dokumenterte avisen») med en hastighet som vanligvis bare ses ved oppstart-selskap, med 105.000 nye abonnement for bare-digitalt i desember og januar, og dermed ny rekord.

Avisens aksjekurs har skutt i været med 40 prosent siden oktober.

I Reuters saklige melding om Times sin inntekts-rapportering tilskrives avisens høye inntjening og gunstige aksjeutvikling to faktorer:

«Administrerende direktør Mark Thompson fortalte Reuters at avisen vil ... ha nytte av initiativet til Facebook Inc. om å prioritere høykvalitets-nyhetskilder for sine sosiale-medie-posteringer for å motvirke falske nyheter og sensasjonsmakeri.»

Reuters la til:

«Abonnementstallene for kvartalet har også fått et løft av avisens dekning av Harvey Weinsteins seksual-trakasseringshistorie, som hjalp foretaket å melde den høyeste årlige abonnementsomsetningen noen gang, på US $ 1 milliard.»

Reuters-reporteren følte seg ikke forpliktet til å bemerke den åpenbare motsigelsen mellom Facebooks promoteringskampanje for Times for mangelen på «sensasjonsmakeri», og det faktum at en stor driver for avisens abonnementsvekst har vært det slibrige og eksplisitt tabloide sladderet om sexlivet til Hollywood-kjendiser som Weinstein, skuespilleren Kevin Spacey og komikeren Louis C.K.

Ved en rekke anledninger i løpet av de siste fire månedene har «newspaper of record»-avisen ført med saker, eller til og med kjørt forside-oppslag, som består av anpustne og billedlige seksuelle anklager mot film- eller mediefigurer, til fortrengsel for store internasjonale nyheter.

Faktisk er det ingen motsigelse, fordi de amerikanske teknologigigantenes promoteringskampanje for «pålitelige» nyhetskilder som Times og Washington Post har ingenting å gjøre med sikringen av offentlighetens tilgang til høy-kvalitets, objektiv rapportering.

I 1971 publiserte Times Pentagon Papers, som avslørte Vietnam-forbrytelsene til de påfølgende administrasjonene til Truman, Eisenhower, Kennedy, Johnson og Nixon. I tiårene siden dengang har avisen imidlertid blitt en «clearing»-sentral for lekkasjer og annen desinformasjon fra de amerikanske etterretningstjenestene og militæret, som bidrag til å selge til de amerikanske krigene på Balkan, Afghanistan, Irak, Libya, Syria og andre steder.

Samtidig har Times gjort det til en av sine vesentligste oppgaver å blokkere spredningen av skadelige og avslørende statshemmeligheter. Ifølge tidligere Times-journalist James Risen hadde publikasjonen tilgang til mye av informasjonen som ble avslørt av NSA-varsleren Edward Snowden, men på forlangende fra Det hvite hus ble bevis om regjeringens utbredte kriminelle handlinger undertrykt.

Forvandlingen av Times til lite mer enn en statlig propagandakilde skapte alvorlige kommersielle problemer for avisen. Den eksplosive veksten av Internett på slutten av 1990-tallet, og deretter sosial-medier på midten av 2000-tallet, ga leserne tilgang til et bredt spekter av opposisjonell rapportering, som bl.a. førte til veksten av «virale» sosial-medie-videoer som blant annet viste politi-brutalitet, sosial ulikhet og det amerikanske militærets forbrytelser.

Både sirkulasjonen for trykte medier og kringkastingen av TV-serier har gått ned, slik at for eksempel for siste år fikk mer enn to tredjedeler av amerikanerne nyheter fra sosiale medier.

Kampanjen rundt «falske nyheter» og «russisk propaganda» har tjent Times som middel til å kompensere for denne leser-nedgangen. Begrepet «falske nyheter» brøt inn i den offentlige diskursen via en Times-artikkel med overskriften «Medienes neste utfordring: Overvinne truslen fra falske nyheter», publisert bare dager før presidentvalget den 8. november 2016.

Med det som utgangspunkt publiserte Times og Washington Post dusinvis av artikler, for det meste med referanser til etterretnings-representanter – både navngitte og ikke-navngitte – som argumenterte for ulike former for Internett-sensur. I følge Google-trender økte søk etter uttrykket «falske nyheter» syv-foldig etter at Times begynte å anvende begrepet i november 2016.

Kampanjen for legitimering av sensur under påskudd av å bekjempe «falske nyheter» – anført av organisasjoner med stor økonomisk og ideologisk interesse av å blokkere spredningen av uavhengig journalistikk – har gitt stort utbytte for Times. Avisen har generert betydelige inntekter som følge av Googles tiltak for å fremme «autoritative» nyhetskilder til skade for «alternative synspunkter», og med betydelig aksjekursøkninger som følge av Facebooks nyere – og enda mer eksplisitte – sensur-regime.

Kampanjen om seksuelle misgjerninger har vist seg å være nok en velsignelse. Times har med appeller til lesernes laveste instinkter – markert seg ved å publisere sladder og ubelagte påstander, og har generelt sett stilt seg i fronten for Det demokratiske partiets #MeToo-bevegelse.

Her er et bilde av «newspaper of record»-avisen for den nye, forgylte epoken (o.s. anm.: «The Gilded Age» – boom-tiden som etterfulgte Den amerikanske borgerkrigen) med ulikhet, krig og diktatur: en kloakk hvor krigspropaganda, seksuelle sverte-kampanjer og penger fra politisk sensur flyter sammen til en stinkende pøl.