Nytt israelsk militærangrep på Gaza

Av Jean Shaoul
20 February 2018

For andre gang i løpet av helgen angrep israelske styrker 18 mål på Gazastripen som tilhører Hamas, som kontrollerer den beleirede enklaven.

Angrepene kom etter en eksplosjon som skadet fire israelske soldater ved den sørlige grensen mot Israel lørdag, under en demonstrasjon av palestinerne. Som svar skjøt og drepte det israelske militæret to palestinske tenåringer. Det var den verste grensehendelsen siden Israels krig mot Gaza i 2014 og er forvarsel om en bredere offensiv.

Ingen av de militante gruppene i Gaza har påtatt seg ansvaret for eksplosjonen. Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman anklaget Folkets motstandskomitéer, en av de mindre væpnede gruppene i Gaza, for å ha detonert bomben. Likevel, og som alltid, holder Israel Hamas – det borgerlige islamistiske nasjonalistpartiet som kontrollerer Gaza – ansvarlig for angrepet.

I månedsvis har det vært nesten ukentlige demonstrasjoner mot Israels blokkade av Gaza og de forverrende økonomiske forholdene. I desember i fjor steg spenningen etter at den amerikanske presidenten Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Tidligere i år stengte Gazas kjøpmenn i protest over den forverrende situasjonen.

Israels hærstabssjef Gadi Eisenkot varslet nylig regjeringen om at spenningen stiger på grunn av den forverrende humanitære krisen, at demonstrasjoner økte i størrelse og at en hendelse langs gjerdet kunne være gnisten som iverksatte en eskalering av fiendtligheter. Hans hensikt var å få regjeringens godkjenning for harde tiltak for å håndtere krisen der man er konfrontert med Gazas økonomiske kollaps.

Forholdene i Gaza, en smal kyststripe på den egyptisk-israelske grensen, er etter 11 år med en land-, sjø- og luftblokkade, forferdelige.

I fjor fastslo en FN-rapport at levevilkårene for to millioner palestinere hadde forverret seg «ytterligere og raskere» enn forventningene fra 2012 om at enklaven ville bli «ulevelig» innen 2020. Et stort antall mennesker er lutfattige. 64 prosent av befolkningen er uten arbeid. Sekstifem prosent lever på US $ 1,90 eller mindre per dag. Denne kollapsen i kjøpekraft har ført til en stor nedgang i antall lastebiler som transporterer mat og utstyr inn til Gaza – fra 800 til 1.200 per dag ned til bare 300.

Energimangel betyr at de fleste palestinerne er heldige om de får fire timer med strøm per dag. Det er ikke nok elektrisitet til å pumpe kloakken, så 95 prosent av Gazas drikkevann er ikke egnet til å drikke. Grunnvannforekomstene ved kysten er nesten ubrukelige og vil snart være irreversibelt uttømte, med mindre det foretas utbedringstiltak.

Helsesystemet bryter sammen, medisinske forråd avtar og klinikker stenger, hvilket fører til utålelig lidelse og unødvendige dødsfall. Med manglende behandlingstilbud i Gaza for kompliserte eller kroniske medisinske problemer, søker mange om behandling i Egypt, i Israel, på Vestbredden eller i Jordan. Men i fjor innvilget Israel bare 54 prosent av 25.000 søknader om reisetillatelser i tide for pasientene til å kunne holde inngåtte avtaler, ned fra 92 prosent i 2012. Som resultat døde minst 54 personer i 2017 mens de ventet på visum.

Barn er på skolen bare fire timer om dagen.

Det er ingen fluktveg ut fra dette frilufts-fengslet. Israel har omringet Gazastripen med en høyteknologisk barriere og anvendt nesten US $ 1 milliard for å bygge et underjordisk barriereprosjekt for å forsegle sin grense mot angrepstunneler til Israel. Landet kontrollerer to av de tre grenseovergangene, mens Egypt kontrollerer den tredje. I fjor utstedte Israel en tredjedel av det antall utreisevisum som ble utstedt to år tidligere og bare én prosent av antallet fra begynnelsen av år 2000. Forflytning mellom de to palestinske territoriene, Gaza og Vestbredden, er så godt som umulig i begge retninger.

Den økonomiske og sosiale nøden til de to millioner palestinerne som bor i den lille enklaven har vært økende siden Israel, med full støtte fra USA, EU og den Fatah-kontrollerte Palestinske administrasjonsmyndigheten (PA) – særlig siden 2013 – innførte en blokkade av Gaza. Jordan og Egypt har spilt en sentral rolle i beleiringen – førstnevnte ved å pålegge strenge transittforhold for Gaza-innbyggere og Egypt ved sin kontroll av Rafah-grenseovergangen.

Gaza-beleiringen ble etablert etter Hamas sin uventede seier over Fatah ved valget i januar 2006, som stormaktene hadde ment som et middel til å styrke posisjonen til Mahmoud Abbas, Fatah-lederen og PA-presidenten. Med 44 prosent av stemmene på Vestbredden og i Gaza mot Fatahs 41 prosent, tok Hamas 74 av 132 plasser i Det palestinske lovgivende rådet.

Valgseieren til Hamas var resultat av utbredt avsky mot Fatahs korrupsjon og knefall for Israel. Oslo-avtalen, som Hamas tidligere hadde opponert mot, hadde gitt rikdom for noen få og ledighet, fattigdom og militær undertrykkelse for flertallet – mens de israelske bosetningene på land som skulle inkluderes i en fremtidig stat, hadde tiltatt.

Til tross for Hamas sin vilje til å akseptere en form for «to-stats-løsning» og innta en minoritetsrolle i en koalisjon med Fatah, avviste Israel og USA dette. De krevde at Hamas skulle oppgi sine tre kjerne-mål og avstå fra bruken av våpen, anerkjenne Israel og signere på Oslo-avtalen for en internasjonal anerkjennelse av et Hamas-kontrollert PA – eller se i møte en internasjonal boikott. De andre medlemmene av kvartetten – FN, EU og Russland – falt snart inn på geledd med Washingtons krav, og EU kuttet også bistanden til PA.

USA og Israel var fast bestemt på å forhindre ethvert forsøk fra Fatah og Hamas på å oppnå en avtale, og utdype splittelsen mellom de to fraksjonene for å splitte og herske, samtidig som det økte Hamas sin økonomiske avhengighet av Qatar og Iran.

I juni 2006 lanserte Israel et angrep mot Gaza, der de slo ut kraftverket og gjorde Gaza enda mer avhengig av Israel for elektrisitet og nå har daglige strømbrudd som varer timesvis av gangen. Israel strammet blokkaden av Gaza etter at Hamas forhindret og nedkjempet et Fatah-kupp i en kort, men brutal borgerkrig i juni 2007. Tre militære angrep på Gaza i 2008-09, 2012 og 2014 drepte respektive 1.417, 147 og 2.250 palestinere, og ødela mye av Gazas grunnleggende infrastruktur sammen med titusenvis av boliger. Rundt 90.000 av de 500.000 menneskene som ble fordrevet i 2014-angrepet, er fortsatt fordrevne eller hjemløse.

Blokkaden ble forverret etter militærkuppet i Egypt som veltet den Muslimsk-brorskaps-ledede regjeringen til Mohammed Morsi, og tilslaget mot Brorskapet og Hamas – en Brorskap-tilknytning – av militærjuntaen til Abdul Fattah el-Sisi.

El-Sisi stengte Egypts grenseovergang ved Rafah og tvang Hamas til å stenge tunnelene mellom Gaza og Egypt som hadde vært et middel til å omgå Israels blokkade, og en inntektskilde for Hamas ved beskatning av varene som ble innført.

I fjor påførte Abbas Gaza ytterligere vanskeligheter. Han sluttet å betale Israel for drivstoff til Gazas kraftverk og for elektrisitetsoverføringer til Gaza-stripen og stoppet eller kuttet lønningene til tusenvis av offentlige arbeidere. Dette var for å tvinge Hamas til «forsoning»-samtaler med Fatah, som kulminerte i en Kairo-avtale i oktober. Men samtalene har stoppet opp og den lovede lindringen har ikke materialisert seg.

I oktober annonserte World Food Programme en nedskjæring i sitt matkupong-program i Gaza på grunn av manglende budsjettmidler.

Tidligere i år holdt Trump-administrasjonen igjen US $ 65 millioner i støtte til FNs nødhjelpsorgan (UNRWA), som støtter rundt 1,2 millioner mennesker i Gaza, samt US $ 45 millioner i matvarehjelp til Vestbredden og Gaza som var lovet etter en UNRWA-nødsituasjon-appell.

UNRWA har i flere tiår levert viktige sosiale tjenester, samt en livsnødvendig bistand for de fattigste palestinerne. Nå er også den borte og organisasjonens egen overlevelse er i tvil.