Den 13. februar annonserte New York Times at de hadde ansatt teknologi-bloggeren Quinn Norton som sin «ledende opinion-skribent om teknologiens kraft, kultur og konsekvenser".

Men Times ble tvunget til å si opp Norton bare noen timer senere, etter at Twitter-brukere begynte å sirkulere en serie blogginnlegg der hun kalte Andrew Auernheimer – en nynazist og hvitt-overherredømme-aktivist, som nå er ansatt av den fascistiske publikasjonen Daily Stormer – en personlig venn, og Twitter-meldinger der hun anvendte antihomo-sleivbemerkninger.

I oktober 2014 hadde Norton forsvart vennskapet sitt med Auernheimer etter at han hadde publisert en fascistisk tekst der han angrep innvandrere, svarte og jøder. Norton innrømmet at hun hadde vært «venner med ulike ny-nazister i min tid», men hevdet hun alltid var uenig med deres synspunkter. Hun sa at hun mente «det samme om å spise kjøtt som jeg mener om hvit stolthet».

En uttalelse fra leder-side-redaktøren James Bennett, som selv intervjuet Norton for stillingen, hevdet: «Til tross for vår gjennomgang av Quinn Nortons arbeider og våre samtaler med tidligere arbeidsgivere, var dette ny informasjon for oss. Basert på det, har vi bestemt oss for å gå hver vår vei.»

Episoden reiser en rekke substansielle spørsmål. Teknologi-journalistikk er et av de få feltene der journalister nyter en bred populær leserkrets utover insider-miljøet i Washington. Deres anbefalinger kan gjøre produkter til suksess eller fiasko, kan starte trender, og kan føre til at aksjekurser skyter opp eller raser ned.

Med tanke på de svært betydelige forretningsinteressene som er involvert, kan man anta at valget av en førende teknologi-spaltist – en post som utvilsomt er svært ettertraktet – ville være et omstridt og følgelig velvurdert valg. Likevel valgte Bennett en person nesten helt ukjent for offentligheten.

Videre vil Bennetts uttalelse innebære at New York Times – som var spydspiss for #MeToo-«bevegelsen» med sitt krav om at karrierer legges i grus på grunnlag av offentlige personers tilfeldige bemerkninger – ikke utførte noen vesentlig vurdering av deres siste redaksjonelle rekruttering.

Norton hadde ikke noe rykte som en signifikant eller innflytelsesrik journalist, som kan sammenlignes med andre teknologi-skribenter som Wall Street Journals Walt Mossberg eller tidligere Times-journalisten David Pogue.

Klart nok, hvis Times var på utkikk etter en ungdommelig og populær erstatning for Pogue som forlot Times i 2013, kunne de ha prøvd å rekruttere en av de meget innflytelsesrike YouTube-teknologi-journalistene.

Med annonseringen av Nortons tilsettelse hevdet Times at hun var «sannsynligvis best kjent for sitt arbeid for Wired», hvor hun publiserte en håndfull førstehåndsrapporter om hacker-kollektivet Anonymous og Occupy-protestene. Disse artiklene ble skrevet i 2011 og 2012, for over fem år siden. Siden da har Wired, ifølge egne oppføringer, bare publisert en artikkel fra Norton, et essay fra april 2017 som beretter om en romanse hun utviklet over et kryptert chat-program.

Hvorfor var da Bennett så ivrig etter å bringe Quinn Norton til redaksjonen – uten tvil den mest innflytelsesrike avisen i verden – hvor hun ville utøve betydelig innflytelse på multi-billioner-teknologi-sektoren?

I et melding rett før Times ombestemte seg, bemerket Norton at avisen hadde søkt henne ut spesielt for rollen og uttalte at Bennett hadde «gjort det klart at de ikke ville bli vippa av pinnen av litt galskap».

Norton er ex-kjæresten til Aaron Schwartz, åpen-tilgangs-aktivisten som tok sitt eget liv i 2013 da han ble ondskapsfullt forfulgt av Obama-administrasjonens justisdepartement for å ha nedlastet over fire millioner opphavsretts-beskyttede filer for å tilgjengeligjøre dem offentlig. Norton holdt et møte med føderale anklage-myndigheter og henviste dem – ved et uhell, hevder hun – til et offentlig tilgjengelig innlegg på Schwartz sin blogg, som var avgjørende for saken mot ham.

Nortons mest kjente artikkel er blogg-posteringen «Robert Scoble og meg» fra den 19. oktober 2017, der hun serverte ubegrunnede påstander om seksuell trakassering mot den innflytelsesrike teknologi-bloggeren Robert Scoble.

Norton gjenga et møte med Scoble fra «tidlig på 2010-tallet», ved et leirbål på en «Foo Camp»-teknologikonferanse, der Scoble angivelig berørte henne på uanstendig manér. Tre dager etter Nortons blogg-postering publiserte Buzzfeed en annen beskyldning fra Michelle Greer, en tidligere kollega av Scoble fra Rackspace, som hevdet at han hadde berørt hennes ben uanstendig på et jobb-event. Som følge av dette utstedte VR/AR-foreningen straks en uttalelse og fjernet Scoble fra sitt rådgivningsstyre, og Scoble ble tvunget til å trekke seg fra konsulentfirmaet Transformation Group for ‘Augmented Reality’, som han var felles opphavsmann for i 2016.

Nortons beslutning om å publisere sin beretning kom to uker etter at Times publiserte anklagene om seksual-trakasseringer mot Hollywood-mogulen Harvey Weinstein, som utløste #MeToo-heksejakten på kunstnere, regissører og andre figurer fra media og underholdningsindustrien. Bennetts New York Times har vært i fronten for denne kampanjen, som allerede har ødelagt karrierer og omdømme for mange kunstner-personligheter, på basis av ubegrunnede anklager om seksuelle misgjerninger.

Nortons ansettelse kom også mens New York Times har ført en kampanje for å gjøre sosiale splittelser i det amerikanske samfunnet til resultat av «russisk innblanding», med sikte på å presse teknologiforetak til å gjennomføre masse-sensur, noen ganger også til skade for deres egne inntekter.

De sanne motivene bak Bennetts beslutning om så raskt å hente Norton inn til sitt Times-redaksjonsråd vil aldri bli kjent. Men det er klart at hun passer profilen til den typen skribenter han dyrker: de uten grunnleggende kunnskap, erfaring eller uavhengighet, som kan skryte av et «edgy» renomé, og som har få skrupler mot å komme med personlige anklager.