Den føderale kommunikasjonskommisjonen i USA fastsetter sluttdato for nett-nøytralitet

Av Will Morrow
24 February 2018

Som det hittil siste skrittet i den amerikanske styringsklassens pådriv for å sensurere Internett offentliggjorde Den føderale kommunikasjons-kommisjonen (FCC) på torsdag sin ordre om å avskaffe Internett-nøytralitet i regjeringens ‘Federal Register’. Dermed startet 60-dagers-nedtellingen mot at loven settes i kraft.

FCC-avgjørelsen representerer et vidtrekkende angrep på de demokratiske rettighetene til hele befolkningen og den offentlige tilgangen til Internett. Fra og med den 23. april vil multi-milliard-giganter som Verizon og AT&T få frie hender til å begrense tilgangen til nettsteder, eller helt sensurere dem, etter eget forgodtbefinnende.

Den 14. desember stemte FCC med 3-2-margin for å reversere den rådende karakteriseringen av bredbånds-internett som en offentlig tjeneste, i henhold til Communications Act fra 1934. Den definisjonen krevde at Internett-leverandører (ISP-er) tilbyr kunder samme nivå på Internett-tilgang, uavhengig av hva brukerne koblet seg opp til. Videre kunne ISP-er ikke selektivt blokkere eller redusere hastighetene for bestemte nettsteder eller tjenester, og de kunne ikke opprette et fler-sjiktet system ved å kreve høyere priser fra brukere eller innholdsleverandører for høyere overføringshastigheter.

Siden Internett-leverandørene nå ikke vil bli tvunget til å behandle alt innhold likt, vil de kunne blokkere nettsider og tjenester etter eget forgodtbefinnende. Påstanden fremmet av FCC og styreformannen Ajit Pai, om at konkurransen mellom Internett-leverandører (ISP-er) om markedsandeler vil forhindre slike tiltak ignorerer i vesentlig grad at telekommunikasjons-infrastrukturen er veldig monopolisert, med fire foretak som styrer 75 prosent av alle høyhastighets-Internett-leveranser. Over halvparten av de amerikanske husholdningene har bare én ISP å kunne «velge» mellom. Disse foretakene blir nå tildelt en utrolig makt over globale kommunikasjoner.

ISP-ene vil også kunne etablere et klassebasert system for Internett-tilgang, blant annet ved å tilby «pakker» av Internett-innhold. De kan for eksempel introdusere en premium «Wikipedia-pakke» som lar kundene få tilgang til Wikipedia – en database over kollektiv kunnskap som nå oppsøkes av over 400 millioner mennesker hver dag – akkurat som kabel-tv-nettverkene krever betaling for nyheter og sport.

FCCs ordre, som ble offentliggjort først den 4. januar, kunngjør dette angrepet på ytringsfriheten under den orwellske tittelen «Gjenoppretting av Internett-frihet». Den erklærer at det reguleres tilbake til «‘light-touch’-reguleringsordningen som gjorde det mulig for Internett å utvikles og vokse over nesten to tiår». Faktisk har prinsippet om nett-nøytralitet de facto vært i drift siden det offentlige Internett først oppsto tidlig på 1990-tallet, og det ble formelt kodifisert av FCC i 2015 i konfrontasjon mot lobbyvirksomheten til de private ISP-ene.

Åpningen av 60-dagers-vinduet byr anledning for juridiske utfordringer mot endringen. Blant de mange søksmålene som allerede er annonsert, leverte den private video-vert-tjenesteleverandøren Vimeo og programvareprodusenten Mozilla i går inn et søksmål mot FCC. Teknologi-gigantene Google og Facebook kunngjorde i forrige måned at de ville støtte en juridisk utfordring.

Disse selskapene har motsatt seg bestemmelsen fordi den truer deres egne forretningsinteresser. Deres bekymring er at Internett-leverandørene (ISP-ene) vil bli bemyndiget til å prioritere eget innhold med raskere internett-hastigheter, som kan gi dem en forretningsfordel fremfor Facebook, Google, Twitter, Netflix og andre innholdsleverandører.

Noen politikere fra Det demokratiske partiet har også sluttet seg til disse selskapene i deres opposisjon mot opphevelsen av nettnøytralitet. Femti senatsdemokrater støttet en resolusjon om å snu FCC-avgjørelsen, men som har liten sjanse til å passere Kongressen. Statsadvokater fra tjueto delstater har også gått med i et søksmål mot FCC anført av demokraten Eric Schneiderman, som er New York Attorney General.

Til tross for demokratenes posering som forsvarere av nettnøytralitet ble den nåværende FCC-styreformannen Ajit Pai – som har ledet pådrivet for opphevingen av nettverksnøytralitet i mange år – utnevnt av Barack Obama til kommisjonen i 2012. Han ble i 2017 forfremmet til vervet som styreformann av Donald Trump.

Faktisk har demokratene – i samarbeid med de store teknologiselskapene og amerikanske etterretningstjenester – vært i fronten for pådrivet for å sensurere Internett, under påskudd av å bekjempe «russisk innblanding» og «falske nyheter».

Den 12. januar annonserte Facebook endringer i sin nyhets-feed som skulle nedprioritere nyhetsinnhold for sine mer enn 2 milliarder brukere, til fordel for «personlige øyeblikk». Foretaket annonserte den 19. januar og den 29. januar at de fremmer «lokale» nyheter og innhold publisert av «autoritative kilder» – hvilket betyr pro-regjeringspropaganda-kilder som New York Times og Wall Street Journal, i motsetning til alternative og uavhengige publikasjoner. I april 2017 implementerte Google endringer i sine søke-rangerings-algoritmer for å prioritere «autoritative» nettsteder og svarteliste venstreorienterte, antikrig og progressive publikasjoner, inkludert World Socialist Web Site.

New York Times, som har vært i fronten for demokratenes kampanje for å sensurere Internett, redegjorde for målene med denne kampanjen i sin redaksjonelle lederartikkel publisert den 22. februar, under tittelen «Hvorfor amerikanere kunne tro det verste fra russiske troll». Artikkelen hevdet – der den utleder demokratenes ikke-belagte påstand om at Russland forsøkte å «blande seg inn i» 2016-valget – at Kreml hadde lyktes, fordi de var i stand til å utnytte «hjemme-avla» kilder til politisk opposisjon og dissens.

Den uunngåelige konklusjonen som kan trekkes fra det argumentet er at politisk opposisjon i hovesak er forrædersk, og må sensureres og undertrykkes.