USA-Nord-Korea samtaler fortsatt bare mulige utsikter

Av Peter Symonds
10 March 2018

Den amerikanske presidenten Donald Trumps plutselige helomvending ved å akseptere den nordkoreanske lederen Kim Jong-uns invitasjon til et toppmøte i mai er et mål på hans administrasjons uberegnelige og hensynsløse utenrikspolitikk. Etter å ha tilbrakt sitt første år i embetet med å true Nord-Korea med «total ødeleggelse» har Trump akseptert samtaler, selv om disse utsiktene fremdeles er foreløpige.

Selv om de skulle materialiseres, kan samtalene raskt bryte sammen og skape en mer eksplosiv situasjon på den koreanske halvøya.

Trump og hans tjenestemenn sverger å opprettholde «maksimalt trykk» på Nord-Korea, og skryter av at dette har tvunget Pyongyang-regimet til å diskutere denuklearisering. De forødende amerikanske og internasjonale sanksjonene mot Nord-Korea opprettholdes, som også trusselen om krig, hvilket understrekes av de massive felles amerikansk-sørkoreanske militærøvelsene med hundretusener av tropper involvert, som skal begynne neste måned.

Pressesekretær for Det hvite hus Sarah Sanders sa at Trump-administrasjonen vil at Nord-Korea skal ta skritt mot denuklearisering før noen toppmøte finner sted. «Presidenten vil ikke ha møtet uten å se konkrete skritt og konkrete handlinger fra Nord-Koreas side, så presidenten faktisk får noe,» insisterte hun.

Grunnlaget for noe toppmøte er fortsatt uklart. Sørkoreanske tjenestemenn som besøkte Nord-Korea denne uken, annonserte at Kim var villig til å diskutere denuklearisering i gjenytelse for sikkerhetsgarantier fra USA. Samtidig skal Kim ha sagt seg enig i å fryse kjernefysiske- og missil-tester, og se bort fra de felles krigsøvelsene i Sør-Korea.

Sørkoreanske tjenestemenn som fløy til Washington for å orientere Trump-administrasjonen ga ingen videre informasjon om hvilke videre konkrete tiltak Nord-Korea kan være forberedt på å ta. Nord-Korea har ennå ikke utstedt noen offisiell uttalelse som bekrefter noen detaljer.

USAs utenriksminister Rex Tillerson uttalte seg fra Djibuti i går om at orienteringen fra samtalene mellom de to koreanske statene var «den mest fremadlenende rapporten vi har sett, både når det gjelder Kim Jong-uns vilje til, og hans sterke ønske om samtaler». Tillerson la til at Kim hadde forandret sin innstilling «på en ganske dramatisk måte» som kom «som en liten overraskelse på oss også».

Samtidig forsøkte Tillerson å skille mellom «samtaler» og «forhandlinger» med Nord-Korea over landets atomvåpen- og missilprogrammer. «Dere spurte om forhandlinger, og vi er langt unna forhandlinger,» sa han. «Jeg vet ikke ennå, før vi selv er i stand til å møtes ansikt til ansikt med representanter fra Nord-Korea, om betingelsene er riktige for engang å begynne å tenke på forhandlinger.»

Kina ønsket kunngjøringen om samtaler velkommen. Den kinesiske presidenten Xi Jinping, som snakket med Trump på telefon i går, uttrykte håp om at «USA og Nord-Korea tar opp kontakter og dialog så snart som mulig og etterstreber positive resultater». Den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in erklærte optimistisk via en talsmann at toppmøtet ville sette kursen for denuklearisering.

I USA angripes imidlertid Trump for å være for ettergivende, bare ved å gå med på å holde et toppmøte med Kim. I Washington Post fordømte den militaristiske kommentatoren Max Boot Trump for «hode-virrende oppvisning av manglende logikk». Han erklærte at Trump hadde blitt lurt av Nord- og Sør-Korea til å gå med på «et høyprofilert toppmøte som sannsynligvis vil ende med katastrofe på den ene eller andre måten».

Boot hevdet at Trump ved å akseptere et toppmøte med Kim hadde gitt den nordkoreanske lederen «det han mest ønsker: internasjonal legitimitet».

Den høyreorienterte kommentatoren Nicholas Kristof uttrykte en lignende oppfatning i New York Times der han erklærte at Trump «i bytte for ingenting som er klart definert» hadde akseptert å gi «Nord-Korea hva de lenge har ønsket: den respekt og legitimitet som kommer ved at den nordkoreanske lederen står som en likeverdig side ved side med den amerikanske presidenten.»

Andre amerikanske politikere og analytikere uttrykte betydelig skepsis om samtalene. Den tidligere forsvarsministeren i Clinton-administrasjonen William Perry, som forberedte USA for krig med Nord-Korea i 1994, stilte det åpenbare spørsmålet: «Hva forventer USA å få og hva er USA villig til å gi i motytelse?» Han advarte at uten en god grunn for samtaler «posisjonerer vi oss for en stor diplomatisk fiasko».

Demokrat-senatoren Mark Warner, som er nestleder for senatets etterretningsutvalg, erklærte at Trump-administrasjonen «må gå til ethvert møte med en plan for å sikre at forhandlinger med Kim Jong-un skaper reelle resultater, ikke bare en foto-anledning som gir legitimitet til Nord-Koreas morderiske regime.»

Faktisk bør Trumps aksept for å holde samtaler behandles med langt større skepsis enn tilbudet fra Nord-Korea. I fjor strammet den amerikanske presidenten opp utenriksminister Tillerson for «å kaste bort sin tid» med forsøk på å få i gang samtaler med Pyongyang. Mens han planlegger å møte Kim, har Trump truet med å sabotere 2015-atomavtalen med Iran dersom den ikke endres vesentlig i tråd med amerikanske krav.

Mens amerikanske medier rutinemessig anklager Nord-Korea for manglende god vilje var det USA som ikke holdt sin side av to avtaler med Pyongyang om å forlate sitt atomprogram – i 1994 og 2007. Det Nord-Korea har ønsket aller mest er ikke en foto-anledning med en amerikansk president, men en slutt på tiår med diplomatisk og økonomisk isolasjon, og sikkerhetsgarantier for en slutt på de skremmende amerikanske truslene.

Mens de snakket innsmigrende i 1994- og 2007-avtalene, har Washington aldri vært beredt på å normalisere forholdet til Nord-Korea. Konsekvensen ville være å oppgi påskuddet – den påståtte nordkoreanske trusselen – som USA har brukt for å rettferdiggjøre sine store militærbaser i Sør-Korea, Japan og på Guam, og sin akselererende militæroppbygging i Asia-Stillehavet, fremfor alt rettet mot Kina.

Mens amerikanske kommentatorer spekulerer på om Nord-Korea spiller med Trump, ville det være mer legitimt å spørre om Trump bare går gjennom trinnene med å snakke med Kim for å skaffe seg berettigelse for et massivt amerikansk angrep på Pyongyang-regimet.

Den høyreorienterte hauken John Bolton, som er tidligere amerikanske ambassadør til FN, antydet det i en tweet som foreslo at Trump bruker toppmøtet til å fremme et ultimatum. Bolton erklærte at det kan være et kort møte der Trump sier: «Fortell meg at du har begynt total denuklearisering, for vi kommer ikke til å ha noen langvarige forhandlinger. Du kan fortelle meg akkurat nå, ellers begynner vi å tenke på noe annet» – nemlig krig.