Den amerikanske kongressen klar til å vedta internettsensurlov, med bekjempelse av sex-handel som begrunnelse

Av Will Morrow
17 March 2018

Det amerikanske senatet forventes så tidlig som i neste uke å vedta lovgivning som i navnet er for bekjempelsen av nettsexhandel, men som er det siste angrepet på internettfrihet og som vil øke statens maktmidler for sensurering av internett.

Lovforslaget, som har benevnelsen Loven for stater og ofres bekjempelse av sexhandel (FOSTA – Allow States and Victims to Fight Online Sex Trafficking Act), åpner for straffeforfølgelse av et bredt spekter av nettsteder og andre online-tjenester dersom brukere av plattformene publiserer ulovlig innhold.

Den nye loven vil utgjøre en betydelig endring i det juridiske rammebetinget som styrer Internett, med vidtrekkende implikasjoner. I henhold til § 230 i Kommunikasjons-anstendighets-loven fra 1996 (Communications Decency Act), som ble vedtatt da internett var på vei inn, er nettsteder og internettleverandører ikke juridisk ansvarlige, generelt sett, for innhold som brukere publiserer på deres plattformer. Det betyr for eksempel at hvis en person publiserer ulovlige eller ærekrenkende utsagn på Facebook, kan bare denne personen bli straffeforfulgt, og ikke Facebook selv. På tilsvarende måte kan ikke tilbydere av tilgang til telefonnettet straffes for forbrytelser som enkeltpersoner koordinerer over telefonen.

FOSTA-loven endrer Communications Act til å «forhindre anvendelsen av § 230 til å begrense delstatens mulighet for kriminal-tiltale for oppførsel» som «fremmer eller muliggjør prostitusjon» eller «utgjør barnesexhandel». Spesielt kan en internettjeneste eller et nettsted bli tiltalt for «bevisst bistå, støtte eller muliggjøre» slike aktiviteter.

Som alltid er det antidemokratiske tiltaket innrammet i formodentlig edle hensikter, for å gi det et godartet ferniss. Tross alt, hvem ville motsette seg bestrebelser for å forhindre seksuell utnyttelse av små barn? Men den virkelige hensikten med lovforslaget er å tilrettelegge for innsirkling av et bredt spekter av internettplattformer og -tjenester for sensur, og i siste instans for nedstengning basert på materiale som er lagt ut av enkeltindivider.

Kommentatorer har notert at loven vil tvinge nettsteder, diskusjonsfora, online-markedsplasser og andre tjenester til å pålegge langt mer stram sensur av innhold de tillater brukere å publisere, av frykt for å bli rettsforfulgt.

Sivilrettighets- og internettorganisasjoner har publisert uttalelser som opponerer mot lovforslaget og advarer om de antidemokratiske implikasjonene.

Stiftelsen Wikimedia, som driver WikiLeaks, utga en uttalelse av administrerende direktør Katherine Maher som bemerker at Wikipedia «er skrevet og vedlikeholdt av hundretusener av frivillige bidragsytere ... CDA § 230 gjør det mulig for Stiftelsen Wikimedia å være vert for denne fantastiske brukergenererte ressursen. Wikipedia som vi kjenner det i dag ville ikke eksistere uten CDA § 230.»

Electronic Frontier Foundation (EFF) utga en erklæring som bemerker at hvis FOSTA vedtas «vil mange online-plattformer bli tvunget til å sette sterke restriksjoner på sine brukeres ytringer».

Lovforslaget passerte det nedre kammer den 28. februar med overveldende støtte fra begge partier, med avstemmingsresultatet 388-25. Ingen lignende uttalelser om opposisjon mot utnyttelse av barn var å høre fra hverken demokrater eller republikanere mindre enn en måned tidligere, ved utgivelsen av en rapport som viste at det amerikanske militæret dekket over rapporter om mer enn 6.000 tilfeller av misbruk av unge gutter i Afghanistan av høyt rangerte allierte av de amerikanske okkupasjonsstyrkene.

Gitt at lovgivningen kunne brukes til å sikte sosialmedier og teknologibedrifter, inkludert Facebook, Twitter, Amazon og Google, er det bemerkelsesverdig at disse gigantselskapene har gitt sin støtte til lovforslaget.

Så sent som i august 2017 utgav Internettforeningen (Internet Association), lobbyorganisasjonen som representerer alle de fire selskapene, et brev som opponerte mot lovforslaget og erklærte at det ville ha en «ødeleggende innvirkning på legitime online-tjenester», mens «trusselen om plagsomme rettsforordninger (subpoenas) og økt ansvar under den foreslåtte endringen trolig vil føre til massefjerning av legitimt innhold» og ha en «skremmende effekt».

I november reverserte Internett-foreningen sin posisjon og hevdet at den var fornøyd med en endret versjon av loven, som ville beholde sine viktigste vidtrekkende og antidemokratiske bestemmelser. Facebook-direktør Sheryl Sandberg (COO - Chief Operating Officer) publiserte en uttalelse den 26. februar som erklærte at «Facebook er forpliktet til å jobbe med dem og med lovgiverne i Representantenes hus og Senatet når prosessen flytter seg fremover, for å sikre at vi vedtar betydningsfull og sterk lovgivning for å stoppe sexhandel.»

Andre foretak som støtter lovforslaget inkluderer 21st Century Fox, Oracle og IBM. En rekke mindre teknologibedrifter, som er mer økonomisk sårbare for rettssaker, har opponert mot det.

Mens Facebook, Google og de andre teknologigigantene tidligere offentlig ville ha motsatt seg enhver avgrensning for deres plattformers muligheter til å være vertskap for brukergenerert innhold uten frykt for påtaleforfølgelse, har nå alle blitt integrert inn i kampanjen til Det demokratiske partiet og militær-etterretningstjenestene for online-sensur, og inn i deres operasjoner.

Den 6. mars innrømmet Alphabet, konsernselskapet som eier Google, at de leverer programvare til det amerikanske militæret for anvendelse som del av sistnevntes drone-draps-program. Siden begynnelsen av året, under banneret om å bekjempe «falske nyheter», har Facebook innført en rekke endringer til sin News Feed for å redusere spredning av nyheter, til fordel for brukernes «personlige øyeblikk», og sensurerer alternative nyhetssider til fordel for «autoritative» publikasjoner som New York Times og Wall Street Journal.