Christine Assange, WikiLeaks-redaktøren Julian Assanges mor, hadde en lengre samtale med World Socialist Web Site om den farlige situasjonen hennes sønn står overfor, som ifølge de siste medierapportene konfronterer utkastelse fra Ecuadors ambassade i London. Christine Assange kommenterte de USA-ledede tiltakene for å sette opp hennes sønn og få ham utlevert til USA på falske spionasjeanklager, såvel som den perfide rollen den australske regjeringen, opposisjonspartiet Labor og hovedstrømsmediene har spilt.
Her er en redigert gjengivelse av samtalen.
Richard Phillips: Når snakket du sist med Julian?
Christine Assange: Siste gang jeg snakket med sønnen min var for fire måneder siden, like før den 28. mars, da den ekvadorianske ambassaden blokkerte alle hans kommunikasjoner. Enormt politisk og økonomisk press har blitt lagt på Ecuador for å tvinge Julian ut.
USA har alltid blandet seg inn i ekvadorianske valg, som de har i 81 andre land rundt om i verden. Det er ironien og kynismen til den amerikanske regjeringen, der de snakker om andre som blander seg inn i deres valg. Det vanlige ekvadorianske folket er ikke tilfreds med alt dette. Da jeg var der kom folk opp til meg på gatene og fortalte meg at de elsket WikiLeaks og støttet sønnen min.
Masse amerikanske penger har gått inn i deler av mediene i Ecuador for å steppe opp kampanjen mot Julian. Vi vet at CIA infiltrerer på alle samfunnsnivå – media, politiske kretser, forretningskretser, menneskerettighetsgrupper, universiteter, studentgrupper.
Den forhenværende CIA-agenten Philip Agee skrev ei bok kalt Inside the Company (På innsiden av foretaket) som avslørte CIA-operasjoner og deres metoder for å velte regjeringer, endre valg eller endre politikk i USAs favør. WikiLeaks’ eksponering av amerikanske ambassademeldinger viste at det skjedde i Australia. Det har skjedd i mange land rundt om i verden.
RP: Den USA-ledede kampanjen for å sverte Julian, sverte hans navn og undergrave hans renomé, er uten sidestykke.
CA: Ja, og det er fordi Washington frykter WikiLeaks. WikiLeaks’ nettsted er forskjellig fra andre organisasjoner fordi de avslører ‘en masse’ [fransk begrep: fullstendig], og det gjør de for å avsløre den globale korrupsjonsstrukturen. Det er ikke bare et spørsmål om individuelle korrupte politikere, men et intrikat flettverk som strekker seg fra våpenprodusentene, med deres bånd til politikerne, til Hollywood og media, og så videre. Derfor blir Julian så forfulgt. Han har avslørt hele strukturen, ikke bare én eller to personer.
WikiLeaks er gaven som bare fortsetter å gi. Først og fremst, de tilbyr et virkemiddel for borgere som vil advare andre borgere om hva som virkelig skjer i verden. WikiLeaks har en 12-årig historie for nøyaktighet i alle sine eksponeringer.
Den andre typen eksponering fra WikiLeaks og min sønn har involvert avsløringen av de som får sine privilegier fra maktposisjonene – de godt betalte underholderne, foretaksmediene, og så videre – og som fordømmer Julian.
Så folk som ser nøye etter begynner å se denne typer operasjoner og de underliggende årsakene til verdens elendighet. Den sannheten får utløp gjennom WikiLeaks, og som Julian sier, du kan ikke reparere noe hvis du ikke vet hva årsaken er. Det er en plasterlapp-handling å sende penger til en afrikansk landsby for visse ting de trenger, når for eksempel årsakene til deres fattigdom ikke blir eksponert. Kanskje får det deg til å føle deg bedre, men det løser ikke problemet.
RP: Intensiveringen av angrepene på din sønn er knyttet opp med imperialistmaktenes forberedelser til krig. Styringselitene kan ikke tillate WikiLeaks og uavhengige journalister å avsløre disse farlige forberedelsene.
CA: Ja det er sant. Jeg velger å følge pengesporet. Jeg har selv lært mye fra WikiLeaks. Jeg bestemte meg for å se inn i bakgrunnen til de mest prominente politikerne i verden. Det er utrolig hvor mange som er knyttet til våpenleverandører. Hillary Clinton, for eksempel, sluset massive mengder til våpenleverandører da hun var utenriksminister i USA, og de donerte i sin tur enorme mengder penger til hennes presidentvalgkampanje. Selvsagt donerer våpenleverandørene til begge sider av regjeringen.
Hver gang du ser det slås på krigstrommene går aksjekursene opp, og vice versa. De samme foretakene som gjør stor profitt på krig, tjener også penger på gjenoppbyggingen etter krig – dobbeldypping inn i krigen.
RP: Din respons på Hillary Clintons nylige australske turné?
CA: Det var kvalmende, og måten hun viftet med feministflagget på var avskyelig. Å bruke saken om kvinners likestilling for å forfølge en sannhetstalende journalist, for å slå på krigstrommene eller sørge for at et land forblir på geledd med Washington, er avskyelig.
Clinton, og folk som Julia Gillard, bruker det feministiske kortet for å prøve å manipulere kvinner til å tro at det er en god ting å støtte korrupt makt. Hvordan kan deres deltagelse i styrene for griske foretak representere et fremskritt for kvinner?
Etter min oppfatning kom Clinton til Australia helt spesielt for å gjørme til vannet rundt Julian Assange.
Mange kvinner har blitt lurt av dette, og det er meg en stor skuffelse. Det er rikelig med bevis for at CIA og den dype staten har infiltrert feministgrupper over hele verden, og dette har blitt brukt mot min sønn og anvendt for å bryte opp og splitte støtten til WikiLeaks.
Det er hvordan de falske voldtektsanklagene – og det var aldri noen egentlige anklager – ble brukt mot Julian. Snowden-dokumentene avslørte at USA ønsket at Julian skulle anklages for noe etter WikiLeaks’ publisering av Afghanistan-krigsdagbøkene. Stratfor-dokumenter viste også at det var en stor desinformasjonsoperasjon. Den ble anvendt til å splitte venstresiden og feministkreftene i disse organisasjonene.
Kvinner i Australia blir fortalt at om de ønsker å bygge seg en karriere i denne verden må de bøye kne for den amerikanske ambassaden her. Og det er meldingen i Labor-partiet og i alle de andre store politiske partiene. WikiLeaks’ ambassademeldinger avslørte at Gillard ble preparert av USA for ledelsen av Labor-partiet.
RP: Hvordan svarer du på USAs påstander om at Julian er en russisk agent?
CA: Det sa de om Nelson Mandela. Det er to måter å ødelegge noen på i det offentlige og det politiske livet – anklage noen for sex-påstander og for å være en kommunistisk agent, eller med dagens aktuelle begrep: «Putins nikkedukke». Dette har pågått i år etter år. Det har vært mange seriøse forsøk på å sette opp Julian, men de har blitt avslørt. Det er mange, mange skitne taktikker som anvendes mot min sønn – fordi han har avslørt for hele verden at keiserne er uten klær.
RP: Kan du uttale deg om rollen Turnbull-regjeringen spiller?
CA: Malcolm Turnbull har gått fra å støtte WikiLeaks da han var i opposisjon til nå å gjøre ingenting. En av Julians advokater trakk opp ei liste av krav rettet til den forhenværende Labor-statsministeren Rudd, og den ble også gitt til Turnbull da han var i opposisjon, og jeg snakket med ham om disse kravene. Turnbull fortale meg at Rudd var en god mann.
Turnbull vet nøyaktig hva som skjer. Han vet at Julian har blitt satt opp, misbrukt og forfulgt. Hvorfor gjør han ikke noe med det? Det er fordi han vil holde på sin stilling som statsminister. Han har blitt fortalt at dette er en forutsetning. Turnbull burde ha reist seg opp og sagt at dette har pågått lenge nok, og jobbet for å bringe Julian hjem. Han burde si at Ecuador ikke respekterer Julians rettigheter, og at Australia må tre inn og bringe ham hjem og ikke tillate hans utlevering til USA. Hvis Turnbull ikke er villig til å gjøre det, er vi ikke noe annet enn en vassalstat av USA.
RP: Hva er den juridiske situasjonen Julian konfronterer og de politiske konsekvensene om WikiLeaks blir stengt ned?
CA: Den virkelige faren er at om Julian blir skjøvt ut da vil Storbritannia forfølge ham på falske påstander. Vi har ikke tillit til at Storbritannia ville tillate noen riktig eller rettferdig behandling av min sønn. Utleveringstraktaten mellom Storbritannia og USA er ubalansert. Om Storbritannia ønsker noen fra USA må de ha bevis, en prima-facie-sak. USA trenger imidlertid ikke å ha en prima-facie-sak for å hente noen ut fra Storbritannia. Det er en veldig farlig situasjon.
Julian står overfor illegale og udemokratiske prosesser ved alle korsveier. USA er fast bestemt på å få tatt ham. De kunne fengsle ham i årevis og ikke engang stille ham for retten. Obama opprettholdt Guantanamo, etter tidligere å ha lovet å stenge det. Om de rettsforfølger Julian etter Spionasje-loven fra 1917 [Espionage Act], kunne de komme til å henrette ham.
Trump sa, før han ble president, at Assange burde få dødsstraff. Så elsket han WikiLeaks da de avslørte sann informasjon om hans motstander. Men så snart Trump ble valgt sa han at han syntes det var OK med en rettsforfølgelse, og deretter utnevnte han Gina Haspel, blant sine kolleger kjent som «torturisten Gina», til å lede CIA. Trump har også promotert andre som krever at Julian blir anklaget for forræderi.
Uten WikiLeaks hadde vi aldri fått vite hvordan maktstrukturen virkelig fungerer i verden. Du kan ikke reparere en lidende verden uten nøyaktig og ærlig informasjon. Hvis WikiLeaks blir knust, da er det tilbake til de mørke tidene hva angår å finne løsninger for verdensproblemene.
RP: Kan du kommentere på Australias nye lover om «utenlandske innblandinger» og oppildningen av antiKina-sentimenter?
CA: Denne Russiagate-virksomheten i USA, og påstandene om utenlandsk og kinesisk påvirkning i Australia er fullstendig forvridde og oppblåste sammenhenger. Alle nasjoner forsøker å påvirke resultater til sine egne lands fordel, men den mest skyldige i alt dette er USA og CIA.
Påstander om utenlandsk innflytelse blir brukt til å slå ned på folks demokratiske rettigheter. De vil anvende disse lovene til å undertrykke befolkningen. Gillard-regjeringen endret også loven til forsvar mot utlevering, for å gjøre det lettere for USA å få utlevert australske borgere. Politisk forsvar mot dette vil ikke være mulig. USA krever lovendringer i alle land de dominerer.
Vi arbeider oss i retning av en totalitær stat. 1984 ér her. Om du ikke bekjemper det nå, vil du måtte lide under det. Julian er i forkant av dette – han er mål nummer én for øyeblikket, og han er den vi må stå opp for. Dette sier jeg ikke bare som hans mor, men som en borger og en person som tror på demokrati og frihet. Vi må kjempe, for om de tar ham da kan de ta hvem som helst, og de vil ta enhver. Vi må gjøre dette ‘en masse’ [lest på fransk: alle som én], og på den måten kan vi holde tilbake undertrykkingens krefter.
Jeg oppfordrer unge mennesker til å reise seg opp og slåss, og ikke bli avsporet av alle identitetspolitikk-tingene. Hovedsaken er ytringsfrihet, pressefrihet og ekte demokrati. Identitetspolitikk er en dyp-stat-avledning. De vil ikke se oss forent i kampen mot undertrykking og i konfrontasjonen med de mennskene som virkelig er ute etter å skade dere.
RP: Og dette er uadskillelig fra kampen mot krig og det kapitalistiske systemet.
CA: Det stemmer. Meldingen må være: «forbind punktene» [original: join the dots]. Folk med makt og privilegier er alle forbundet. Vi har ikke noe håp med mindre vi alle sammen er forent.
Folk må skille mellom de ekte sosialistene som står opp for vanlige folks rettigheter og levestandard, og det såkalte liberale venstre, eller pseudo-venstre, som bare er interessert i sine individuelle bekymringer og privilegier. Unge mennesker trenger å forstå at de ikke vil kunne forandre verden ved å bli med i pseudo-venstre.
Jeg vil også takke World Socialist Web Site for å være en av de få mediekildene som rapporterer fakta om Julian og hans forfølgelse, og har gjort det helt fra begynnelsen. Nettstedet deres var i stand til å se hva sannhet i journalistikk egentlig er. Dere har støttet ham fast gjennom alle oppturer og nedturer, og gjennom alle regjeringsendringene. Jeg oppfordrer folk til å støtte World Socialist Web Site og alle andre uavhengige medier. Dette er ekstremt viktig.