Josep Valtònyc: «som hendte meg kan skje hvem som helst»

Av Alejandro López
26 July 2018

WSWS intervjuet rapperen Josep Valtònyc, som har blitt dømt til fengsel i tre og et halvt år (se: Forfølgelsen av rapperen Valtònyc avslører utbredt sensur i Spania).

Alejandro López: Når begynte det hele?

Valtònyc; foto: Òmnium Cultural

Josep Valtònyc: Det hele startet i 2012; jeg var 18 år gammel. Jeg gikk hjemmefra og politiet arresterte meg. De tok meg til politistasjonen og fortalte meg at jeg hadde blitt arrestert for teksten til sangene mine, og at det var en angivelig forbrytelse for forherrligelse av terrorisme og sverting av tronen. Vel, det var en heller symbolsk arrestasjon. Det vil si, jeg var i varetekt noen timer, de fikk mine data, de førte meg opp i sine kartoteker og fortalte meg at en dommer ville ringe meg for å få en tilståelse. Jeg ble også orientert om at saken trolig ville bli håndtert av Den nasjonale høyesteretten, og det var sånn det ble. Statsadvokaten krevde fengsel i tre år og åtte måneder. Vi mente alle det var litt for drøyt og at dommeren ville redusere dommen. Men jeg sto for retten og fikk tre og et halvt år. Vi appellerte til Høyesterett [Supreme Court], som opprettholdt dommen fra Den nasjonale høyesteretten [National High Court]. Så gikk vi til Forfatningsdomstolen [Constitutional Court], som avviste anken min.

AL: Hva var egentlig den teksten de dømte deg for? Var det en sang, en bestemt tekst?

JV: Det var et helt album kalt «Residusd'unpoeta» [En poets etterlatenskaper]. Det var på YouTube. Det var ikke bare noen spesielle tekster, det er hele albumet. Dommen er på tre hundre sider, med sitater fra sangene mine fra dette albumet.

AL: Hva er anklagene du ble dømt for?

JV: Hån av tronen, forherligelse av terrorisme og dødstrusler. Truslene er angivelig mot politikere.

AL: Den europeiske utleveringsordren (EAW) som er utstedt på deg, er for terrorisme. Hva tenker du om det?

JV: De stilte meg for retten for å ha hånet terrorismens ofre, og dét anser jeg for å være et ekte hån av ofrene for terrorisme. Å trivialisere terrorisme på denne måten, å anklage noen som synger noen få sanger for terrorisme ... det virker absurd for meg. I andre land skjer ganske enkelt ikke det som skjedde med meg.

Da de utstedte den europeiske arrestordren (EWA), var det ingen boks de kunne krysse som sa «lage sanger», så de valgte å klassifisere det som «terrorisme».

AL: Hvordan relaterer du din sak til andre i Spania? Du er ikke den eneste. En annen rapper, Pablo Hasél, har også blitt dømt til to år og én dag i fengsel og et bot på € 24.300 for forbrytelsen forherligelse av terrorisme, med de forverrende omstendighetene tilbakefall, injurier og sverting av tronen og statsinstitusjoner.

JV: Min sak er ikke et isolert tilfelle. Det er en bølge av undertrykking på grunn av mobiliseringer og organisering av folket i den spanske staten. Makten må på en måte reagere, og hva den gjør er å inngyte frykt. Vi opplever tilbakeskritt hva angår friheter i alle henseender. Dette viser at det som skjer med meg kan skje med hvem som helst. Det er ikke et angrep på meg. Det er et angrep på ytringsfriheten.

AL: Hvordan tror du at din sak har påvirket eller vil påvirke andre kunstnere i den spanske staten? Det vil si, tror du artister vil selvsensurere seg, av frykt for domskonsekvenser?

JV: Det jeg mener er at den verste sensuren er den som er selvpåført. Det er det som skjer. Det kommer til å bli mange sanger og tekster som ikke blir utgitt, og vil ikke bli sunget på grunn av frykt. Det er som om vi har gått tilbake et århundre. Vi kan ikke sette grenser for kunsten, men dét er det som skjer.

AL: Har du kunnet kommunisere med Pablo Hasél? Har dere diskutert likhetene i sakene deres?

JV: Vi blir stilt for retten for akkurat det samme.

AL: Sverting av kongen .... virker som en middelaldersk lov. Hva tenker du om dette?

JV: Tronen sverter seg selv, helt alene. Mange skandaler om dem har sett dagens lys bare de siste dagene [Valtònyc refererer til de nylige avsløringene der Corinna zuSayn-Wittgenstein, en Monaco-basert konsulent med nærhet til Juan Carlos I, sier i opptak at Kongen emeritus anvendte henne som en stråperson for skjule verdier og eiendom i utlandet, og at han hadde kontoer i Sveits i sin fetters navn.]

AL: En av dine sanger du ble dømt for heter «Bourbonerne er noen tyver».

JV: De stiller meg for retten for å fortelle sannheten, objektive fakta, og det er fordi det som skjer er skremmende. Folk kommer ikke til å kunne si hva de mener om de som stjeler offentlige penger fra oss, penger som tas fra våre lønninger hver måned. Vi har rett til å snakke ut, til å kritisere, til å bli forbanna. Det virker utrolig at jeg blir stilt for retten for å kalle ham en tyv, og at ingenting skjer med ham, for faktisk å være en tyv.

AL: Det er ingen tilfeldighet at de som blir dømt, ikke er sangere og grupper som synger antiimmigrant og antisemittiske sanger, men Hasél, deg og andre som anser seg å være venstreorienterte.

JV: Musikk er musikk. Du kan spille en karakter som i en roman. Det er folk som Jiménez Losantos, [en ytrehøyre-radio talkshow-vert] som oppfordrer til bombing av Barcelona og oppmuntrer til fremmedhat, og ingenting skjer med dem. Mediene oppfordrer til hat, fremmedhat og machismo, og ingenting skjer med dem. Jeg mener at disse menneskene skal sensureres, men ikke av staten, men med sosiale midler for sensur, ved å få disse folka ut av våre offentlige rom.

AL: Hvordan har de vanlige mediene behandlet saken din?

JV: Veldig dårlig, i den forstand at de har kjøpt inn på historien om «unnskyldning for terrorisme». Jeg støtter ikke ETA [Euskadi Ta Askatasuna - Baskisk hjemland og frihet]. Og mediene har behandlet meg som om jeg gjorde det. Jeg finner det fornærmende at de bruker kampen mot terrorisme for å berettige forverringen av de grunnleggende rettighetene og frihetene. Jeg tror at de som har direkte fått lide av terrorisme ikke ville støtte dette. De vil ikke at kampen mot terrorisme skal brukes til å rettferdiggjøre sensur. Mediene har virkelig spilt inn i dette ved å ta setninger ut av kontekst, kutte dem opp. Det er som å se en Tarantino-film og bare se én scene hvor et figur får hodet hugd av seg. Jeg ville også bli redd. Men ser du hele filmen, kan du kanskje forstå sammenhengen.

AL: Samtidig har du fått mye støtte og solidaritet, spesielt fra unge mennesker. Dine artistkolleger kom sammen for å synge og spille inn sangen «Bourbonerne er noen tyver», for å forsvare ytringsfriheten. I løpet av timer oppnådde videoklippet nesten én million visninger. Det var Trendtopp både i Spania og i resten av verden. Hashtaggen #FreeValtonyc på Twitter har over 350.000 tweets, de fleste av dem til din støtte. Hvordan har det vært å se denne solidariteten med din sak?

JV: Jeg har sett at folk støtter meg, at de elsker meg, men fremfor alt har folk forstått at dette også angår dem. At dette er et angrep på en grunnleggende rettighet og at hvis de ikke kjemper, blir den tatt fra dem. Fordi rettighetene ikke er gitt oss: rettigheter må vinnes. Vi må kjempe for dem.

Sangen overrasket meg veldig. Måten den ble gjort på, og hvordan artister kom fra hele den spanske staten. Jeg tror folk har mobilisert. Vi har skapt en viktig bevegelse, og hvis min sak måtte til som utløseren, så er jeg glad for det.

AL: Til og med slektninger til ETA-ofre har tilnærmet seg deg for å vise sin støtte. Forklar dette for oss.

JV: ETA-ofre kom til en demonstrasjon, og de fortalte meg at de er med meg. De mener det ikke er rett at dette blir gjort i deres navn.

AL: På samme måte, i artikkelen vi publiserer i dag, påpeker vi at siden ETA i 2011 erklærte en slutt på den væpnede kampen, har anklagene om «forherligelse av terrorisme» blitt firedoblet. Ifølge statistikken var det 33 domfellelser fra 2004 til 2011. Fra 2011 til 2017 var det 121 anklager.

JV: Dette viser at Den nasjonal høyesteretten [National High Court] virkelig er den tidligere Domstolen for offentlig orden [en domstol under Franco med oppdrag å undertrykke «politiske forbrytelser»] og at dens funksjon er å undertrykke, og at statens undertrykkelsesapparat er veldig godt smurt og oljet. Dette viser at de trenger å undertrykke folk. Og i dag er den eneste motstanden ikke bevæpnet, men er heller intellektuell av natur. Og det er dét de går etter. Den nasjonale høyesteretten er en tydelig politisk domstol. Målet er å forfølge dissens, og gitt at det ikke lenger er væpnet motstand ...

AL: Årene 2011 frem til i dag er også år med nedskjæringstiltak, økt fattigdom og ulikhet, flere arbeiderkamper og streiker og masseprotester. Vi lever i en tid med intensivering og skjerping av klassekampen. Hvordan relaterer du dette til angrepet på ytringsfriheten?

JV: Regimet gjennomgår en legitimeringskrise, i den forstand at det er en organisering, det er motstand, det er satire mot regimet. Det er en legitimeringskrise i alle henseender. Den er både politisk, fordi av 1.400 korrupte politikere har bare 70 blitt fengslet, og folk vet dette. Folk har fått nok av det.

Og det er også en juridisk legitimeringskrise, i betydningen av konsekvensene av rettsavgjørelser. Se bare på saken «Flokken» [en gruppe på fem menn som voldtok ei atten år gammel jente – de ble dømt for den mindre anklagen om seksuelt misbruk, ikke voldtekt], Alsasua [saken om syv unge mennesker dømt til mellom 9 og 13 års fengsel for en slåsskamp med to fra sivilgarden og deres partnere i oktober 2016], og saken om dommeren [Pablo] Llarenas unndragelse [etterforskningsdommeren i saken mot den katalanske separatistbevegelsen]. En dommer må ikke ha en politisk strategi. En dommer må forholde seg til loven. Han må ikke ha en ideologisk tendens.

Og en legitimeringskrise for monarkiet, for folk er det klart at monarkiet er ubrukelig, at de vil ha en republikk, og at det må være en folkeavstemming om monarki eller republikk.

Og så hele organiseringen av den 1. oktober [folkeavstemming organisert i Catalonia om uavhengighet, som ble voldsomt undertrykt av den spanske staten] og troverdigheten som den spanske staten tapte ved å svare på den måten, det viste at Spania er en politistat.

Alt som skjer står i sammenheng med dette, med det å skape frykt, sånn at folk ikke skal organisere seg, for å demobilisere gatene, sånn at folk blir hjemme og ikke er fri til å demonstrere. Dette er grunnen til at «kneblingsloven» ble vedtatt [en lov som begrenser ytringsfriheten, forbyr masseansamlinger og pålegger bøter for å protestere og kommentere på sosiale nettverk]. Nå, bortsett fra å demonstrere, har folk ingen rett til å kommentere på Twitter eller lage sanger. De har ingen rett til fri ytring.

AL: I april, da han var leder av opposisjonen, sa den nåværende statsministeren Pedro Sánchez: «En rapper som må i fengsel er et svært dårlig tegn på tilstanden for vårt demokrati». Podemos’ generalsekretær Pablo Iglesias fortalte Kongressen at «Det ser ut til at straffeloven blir brukt for å forfølge dissidenter, og samtidig kommer korrupte seg unna uten straff. Det er en skam!» Jeg vil gjerne vite, siden den såkalte «Endringsregjeringen» ble dannet av PSOE og Podemos, har din situasjon forandret seg? Tror du den kommer til å forandre seg?

JV: Vel, jeg mener at regjeringen ikke burde påvirke juridiske beslutninger. Det må være en adskillelse av statsmaktene. Jeg tror ikke det er riktig for Pedro Sánchez å påvirke en rettslig beslutning som i mitt tilfelle, eller at innenriksdepartementet eller utenriksdepartementet skal påvirke den europeiske arrestordren. Juss er juss og politikk er politikk. Det PSOE har å gjøre er å fjerne «forherligelse av terrorisme» og «sverting av tronen» fra straffeloven.

Jeg mener det er absurd at Pedro Sánchez skal komme med en sånn kommentar når det er hans parti som godkjente disse antiterrorlovene som nå setter oss i fengsel. Bevegelsen for ytringsfrihet blir tydeligvis sterkere, og der så de sin anledning til å vinne stemmer og sympatisører.

AL: Tror du at de vil avskaffe paragrafene om forherligelse av terrorisme og sverting av tronen eller Kneblingsloven?

JV: Nei, faktisk er det første regjeringen har gjort er å skjerpe forbrytelsen Opprør [for tiden er de politiske fangene for katalansk uavhengighet anklaget for opprør, oppvigleri og underslag. Opprør kan straffes med opptil 30 års fengsel]. La oss ikke lure oss selv. PSOE er den samme gamle dritten.

AL: Hva er din nåværende situasjon?

JV: Jeg har det bra. Jeg har vært på utkikk etter en leilighet og nå jobber jeg. Jeg tror det kommer til å bli OK. De juridiske tiltakene her [fra de belgiske domstolenes side] er av en mindre art, og det er et godt tegn. De ser ikke meg som en fare.

AL: Skal du fortsette å synge?

JV: Å ja, ja jeg gjør fortsatt mine ting, og når jeg er i stand til det, skal jeg begynne å jobbe med en ny innspilling.

AL: Så du er ikke redd for flere anklager og flere dommer?

JV: Det bryr meg ikke, og de har aldri brydd meg. Jeg rømte fra den spanske staten og vil gjerne få fortsette å synge. Hadde jeg ønsket å holde kjeft og gjemme meg, da ville jeg ha gått i fengsel.

AL: Hvilke begivenheter har påvirket deg til å synge venstreorienterte og antikapitalistiske sanger?

JV: Bøker generelt. Ei spesielt er Latin-Amerikasåpne årer av forfatteren Eduardo Galeano. Den hjalp meg til å forstå at musikk kan være et redskap for sosial forvandling, og at musikk og kunst er en hammer til å forandre virkeligheten med. Jeg ønsket også å gjøre bruk av det på den måten.

AL: Hvordan kan WSWS-lesere og støttespillere hjelpe din sak?

JV: Det er et motstandsfond som heter freevaltonyc. Der kan dere donére, det er det som hjelper meg å betale for advokater.