Julian Assange og det latinamerikanske «venstres» bedrageri

28 July 2018

Ecuadors president Lenín Moreno klarla på fredag at hans regjering er i aktive forhandlinger med de britiske myndighetene om utlevering av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange. Det britiske politiet venter utenfor den ekvadorianske ambassaden for å pågripe ham det øyeblikk han setter foten på fortauet i London.

Hvis de britiske myndigheterne får satt kloa i ham vil han bli utsatt for lang fengsling i påvente av utlevering til USA, der han kan møte livstidsfengsling eller til og med dødsstraff, for anklager om spionasje og konspirasjon.

Moreno, som er på en Europa-turné der han søker å innordne seg og sin regjering med de store imperialistmaktene, strakk seg på fredag langt i bakvaskingen av Assange.

«Jeg har aldri akseptert aktiviteten herr Assange utfører,» sa Moreno. «Jeg har aldri akseptert intervensjon i menneskers e-post for å erhverve informasjon, uansett hvor verdifull den er for å kaste lys over noen regjeringers eller menneskers eventuelt uønskede handlinger ... Det er korrekte og lovlige måter å gjøre dét på.»

Tidligere har Moreno kalt Assange en «hacker», et «arvet problem» og en «stein i skoen vår».

Det er overhode ingen bevis for at Assange eller WikiLeaks hacket inn i noens e-post, eller for den saks skyld har overtrådt noen lov. Assange har utført uvurderlig arbeid, som en modig og ressursrik journalist som har gjort informasjon som var holdt hemmelig for verdens befolkning tilgjengelig for dem. Dette er informasjon om imperialistiske krigsforbrytelser, masseovervåkning og antidemokratiske intriger og konspirasjoner, utført av Washington og andre regjeringer og transnasjonale foretak.

Assange ble i 2012 innvilget politisk asyl av den forrige Ecuador-regjeringen til president Rafael Correa, på grunn av de klare bevisene for at han var utsatt for politisk forfølgelse etter å ha avslørt disse forbrytelsene.

Da den forhenværende ekvadorianske utenriksministeren Ricardo Patino bekjentgjorde Quitos beslutning om å innvilge Assange politisk asyl, erklærte han at Washingtons gjengjeldelse for Assanges eksponeringer «kunne true hans sikkerhet, hans integritet og til og med hans liv». Patino la til: «Bevisene viser at om herr Assange blir utlevert til USA vil han ikke få en rettferdig rettssak. Det er ikke usannsynlig at han kan bli utsatt for grusom og nedverdigende behandling og bli dømt til livsvarig fengsling, eller til og med til dødsstraff.»

Hva har endret seg siden da? Assange har tilbrakt de siste seks årene fanget i den ekvadorianske ambassaden. Trump-administrasjonen har bare gjort de amerikanske intensjonene mer eksplisitte. Den forhenværende CIA-direktøren og nåværende utenriksminister Mike Pompeo har erklært at WikiLeaks er «en ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste, ofte understøttet av statsaktører som Russland», og han har proklamert at organisasjonens rapportering ikke er beskyttet av Det første endringstillegget [First Amendment] til USAs grunnlov.

Justisminister Jeff Sessions har insistert på at å få Assange til USA i håndjern, for å bli stilt for en fingert rettsprosess, er en «prioritet» for det amerikanske justisdepartmentet.

I sin uttalelse på fredag sa Ecuadors president Moreno: «Det eneste vi ønsker er en garanti for at hans liv ikke er utsatt for fare. Vi har snakket med, og selvfølgelig, vi håndterer dette med herr Assanges juridiske team og med den britiske regjeringen.»

Det ser ut til at den eneste betingelsen den ekvadorianske regjeringen har stilt som motytelse for å oppheve Assanges asyl og overlevere ham til hans forfølgere, er et verdiløst løfte fra de britiske og amerikanske myndighetene om at Assange ikke skal bli henrettet. De andre truslene mot Assange som de ekvadorianske myndighetene refererte til i 2012, inkludert «grusom og nedverdigende behandling» og «livstidsfengsling», er nå tilsynelatende akseptable.

I tillegg til samtalene med den britiske regjeringen har Moreno besøkt Spania og undertegnet en sikkerhetsavtale med den høyreorienterte minoritetsregjeringen ledet av Pedro Sánchez fra Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE). Avtalene sikrer samtidig spanske kapitalisters ubegrensede tilgang til Ecuadors markeder, ressurser og billige arbeidskraft.

Det ble tidligere rapportert at det var Spanias protester over Assanges Twitter-fordømmelser av Madrids forfølgelse av den forhenværende katalanske regionalpremieren Carles Puigdemont som fikk Moreno-regjeringen til å stenge Assanges tilgang til Internett og forby han å motta telefonsamtaler eller besøkende. Det strippet ham til en tilstand av incommunicado-internering, med færre rettigheter enn en fengselsdømt.

Det som er involvert her er en skarp høyredreining, ikke bare av regjeringen til Lenín Moreno, men av alle de latinamerikanske såkalte «rosa bølge»-regjeringene og deres pseudo-venstre-satellitter.

Moreno er den håndplukkede etterfølgeren til den forrige presidenten Rafael Correa, som proklamerte seg som deltager i den «bolivarianske revolusjonen» til Venezuelas avdøde Hugo Chávez. Selv om Moreno og Correa har hatt en bitter krangel ble den høyreorienterte tilpasningsspolitikken til imperialismen og eskalerende angrep på arbeiderklassen initiert under Correa. Det var Correas regjering som først stengte Assanges Internett-tilgang, som gjengjeldelse for WikiLeaks’ publisering av e-postmeldingene som avslørte Det demokratiske partiets rigging av 2016-primærkampanjen for å sikre Hillary Clintons seier og Bernie Sanders’ nederlag.

I mellomtiden har andre regjeringer identifisert med Latin-Amerikas såkalte «dreining til venstre» blitt fullstendig diskreditert. Chávez’ etterfølger Nicolas Maduro har plassert den fulle byrden av Venezuelas desperate økonomiske krise på arbeiderklassens skuldre, samtidig som han har sikret rikdommen og privilegiene til landets oligarker og militærkommandanter, samt gjeldsbetalingene til de internasjonale bankene.

Nicaraguas Sandinista-president Daniel Ortega har sluppet løs et blodbad for å knuse folkelige protester mot nedskjæringstiltak, som har resultert i over 400 dødsfall. Og i Brasil er Lula – den forhenværende presidenten fra Arbeiderspartiet (PT) – i fengsel, mens PT har blitt fullstendig diskreditert av sine egne antidemokratiske tiltak, og angrep på arbeidernes rettigheter. Det har banet vei for den mest høyreorienterte regjeringen siden militærdiktaturet, og for den åpent fascistiske kandidaten Jair Bolsonaro for det kommende valget.

Det latinamerikanske pseudo-venstre – dominert av småborgerlig nasjonalisme og orientert mot de nasjonale arbeiderbyråkratiene, jakten på parlamentariske poster og tilpasningen til identitetspolitikk – har i stor grad ignorert angrepene på Assange, nektet å løfte en finger til hans forsvar og sviktet med å informere latinamerikanske arbeidere om de avgjørende demokratiske og sosiale interessene som er knyttet til hans skjebne.

Typisk er reaksjonen – eller mer nøyaktig, mangelen på reaksjon – fra de viktigste pseudo-venstre-partiene i Argentina, PTS (Partido de los Trabajadores Socialistas) og PO (Partido Obrero). De to partiene er, til tross for sine forskjeller, forent i den prinsippløse valgalliansen «Fronten for venstresiden og arbeiderne» (FIT).

Den siste vesentlige artikkelen om Assange publisert på PTS’ nettsted Izquierda Diario var den 3. april 2017. Den proklamerte i overskriften: «Med Lenín Morenos seier har Julian Assange unngått utvisning fra den ekvadorianske ambassaden.» Ved å så illusjoner om den høyreorienterte borgerlige politikeren Moreno, og selvtilfredshet om farene Assange konfronteres av, undergravde PTS faktisk WikiLeaks-redaktørens forsvar.

Hva angår PO har partiet helt ignorert spørsmålet om Assange og ikke skrevet noenting om hans sak på mer enn fem år. Dette partiet, som på hjemmebanen er orientert mot en allianse med det peronistiske fagforeningsbyråkratiet og forøvrig med den russiske stalinismens ekstremt høyreorienterte krefter, eksemplifiserer den latinamerikanske småborgerlige nasjonalismens reaksjonære perspektiv. I Assange-saken, som i alle andre store politiske spørsmål, fungerer partiet som overføringskanal for imperialistisk press på arbeiderklassen.

Oppgaven med å forsvare Julian Assange – og i bredere henseende, forsvaret av arbeidende menneskers sosiale og demokratiske rettigheter, sammen med Latin-Amerikas frigjøring fra imperialistisk undertrykking, sosial ulikhet og fattigdom – kan bare oppnås gjennom den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, uavhengig av alle de borgerlige, angivelige «venstre»-partiene og de småborgerlige pseudo-venstre-gruppene som støtter dem.

Arbeiderklassen utgjør det eneste genuine grunnlaget for forsvaret av demokratiske rettigheter. Det grunnlaget kan kun sikres som del av kampen for å forene arbeidere internasjonalt for å få en slutt på det kapitalistiske systemet, som truer menneskeheten med verdenskrig og diktatur.

Latinamerikanske arbeidere må slutte seg sammen med arbeidere over hele verden og komme til Assanges forsvar, med krav om at Ecuadors regjering avstår fra sitt reaksjonære forsøk på å oppheve hans politiske asyl. Arbeidere må kjempe internasjonalt for hans umiddelbare frihet fra de amerikanske og de britiske myndighetenes forfølgelse, og de må forberede masseprotester og streiker mot ethvert forsøk på å arrestere eller utlevere ham.

Bill Van Auken