Finansmarkedene forbereder seg på konsekvensene av tyrkisk lira-krise

Av Nick Beams
13 August 2018

Nøkkelspørsmålet i de største finansmarkedene når valutahandelen åpner i dag er hva konsekvensene av den pågående tyrkiske finans- og valutakrisen vil bli, med advarsler om at de kan bli vidtrekkende og globale.

New York Times økonomiskribent Paul Krugman mente i en artikkel publisert i helgen at fallet for den tyrkiske lira er en repetisjon av Asia-finanskrisen for 20 år siden.

Pimco, et av verdens største handelsforetak i obligasjoner, har advart for at den tyrkiske krisen er resultat av et skifte i det globale økonomiske miljøet, som følge av Federal Reserves økning av amerikanske rentesatser med en samtidig reduksjon av beholdningen av finanseiendeler.

Økningen av rentene har stor innvirkning på land som Tyrkia, som tok opp dollar-denominerte lån da rentene var lave. Etter hvert som amerikanske renter og dollaren begynner å stige øker kostnadene for å betjene disse lånene, som reiser konkursutsikter for låntakere.

Tyrkia har lånt mye på internasjonale markeder og har en samlet utenlandsgjeld på $ 467 milliarder.

Joachim Fels, global finansrådgiver i Pimco, skrev i et notat publisert på søndag: «Dette ser ut som nok et eksempel på hvordan en kombinasjon av dårlig innenrikspolitisk økonomistyring som blir forverret og svekkende global likviditet som gjør oppblåste dollarfinansierte balanser sårbare, kan produsere høy volatilitet og smittefare.

«Hvem sa at å krympe Feds balanser og øke fondsrenten gradvis ikke ville få globale konsekvenser?»

Den europeiske sentralbanken (ECB) har satt store europeiske banker som er sterkt eksponert med tyrkisk gjeld under overvåkning. Det inkluderer Spanias BBVA som har lånt Tyrkia $ 83,3 milliarder, Italia's Unii Credit med $ 38,4 milliarder og Frankrikes BNP Paribas med $ 17 milliarder.

Med en inflasjon på mer enn 16 prosent, krever internasjonale finansmarkeder at den tyrkiske sentralbanken hever renta for å oppnå finansstabilitet og økte angrep på arbeiderklassen. Men dette kravet har hittil blitt avvist av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan.

I en rekke taler i løpet av helga fortsatte Erdogan med sin populistiske retorikk, og erklærte at det var en «operasjon» fra andre land for å kjøre ned den tyrkiske økonomien.

Til en forsamling av medlemmer fra hans Rettferdighet og utviklingsparti i byen Rize sa han at en heving av renta var et «utnyttingsredskap som vil gjøre de rike rikere og de fattige fattigere».

Den tyrkiske lira falt med så mye som 18 prosent på valutabørsene på fredag, dens skarpeste fall siden en finanskrise i 2001, og den forventes å falle enda mer når markedene åpner i dag. Lira falt med ytterligere 12 prosent i de første morgen-handelene i Asia, ned til 7 lira per US dollar, med spådommer om at den raskt kan gå til 10.

I et intervju med avisa Hurriyet, publisert på nettet på søndag, sa Tyrkias finansminister Berat Albayrak, presidentens svigersønn, at han hadde en ny handlingsplan for å stabilisere økonomien, og beskrev stupet i liras verdi som «et angrep».

«Fra mandag morgen og fremover vil våre institusjoner ta de nødvendige skritt og vil dele kunngjøringene med markedet,» sa han, uten å gi noen detaljer om hva tiltakene vil innebære. Det var utarbeidet en plan for bankene og økonomien som helhet, og regjeringen ville ta «de nødvendige skrittene med våre banker og banktilsynet på en rask måte».

Erdogan har avvist antydninger om at Tyrkia er i en finansiell krise lik den som inntraff i Asia i 1997 til 98, utløst av et fall i den thailandske baht som bredte seg over regionen med økonomiske konsekvenser som tilsvarte effektene av Den store depresjonen på 1930-tallet.

Han sa at fallet i lira ikke gjenspeilte grunnlaget for den tyrkiske økonomien. «Hva er årsaken til all denne stormen i en tekopp? Det er ingen økonomisk grunn for dette. ... Dette kalles å gjennomføre en operasjon mot Tyrkia.»

Lira-fallet blir forverret av Trumps administrasjonens pådriv for å utnytte finanskrisen til å tvinge Tyrkia til å innordne seg etter USAs utenrikspolitiske målsetninger i Midtøsten.

I forrige uke doblet USA tolltariffene på tyrkisk ståleksport, som svar på lira-fallet og den tyrkiske regjeringens avvisning av å løslate den evangeliske pastoren Andrew Brunson, som ble arrestert for spionasje og terrorismeanklager i forbindelse med forsøkskuppet mot Erdogan i juli 2016.

Konflikten over Brunson er bare den siste i en serie konflikter mellom Tyrkia og USA. Tyrkia er imot den amerikanske støtten til kurdiske militsgrupper i Syria, som Tyrkia fordømmer som terroristorganisasjoner. Tyrkia har også kommet i konflikt med USA og andre NATO-allierte over landets dreining for å søke nærmere forbindelser med Russland og Kina.

Disse problemstillingene ble skissert i en kronikk forfattet av Erdogan som ble publisert i New York Times på fredag, sammen med kritikk av den amerikanske posisjonen relatert kuppforsøket. Erdogan sa at to nøkkelmedarbeidere ble drept av dødsskvadroner, og at han ville ha lidd samme skjebne hadde kuppet blitt vellykket.

Men i stedet for å fordømme kuppet i «demokratiets navn» hadde USA bare oppfordret til «stabilitet og fred og kontinuitet innen Tyrkia». Erdogan nevnte det ikke i sin kronikk, men det har blitt rapportert at han bare unnslapp døden fordi han ble tipset av russiske etterretningskilder.

Kronikken pekte på den lange strategiske alliansen mellom Tyrkia og USA og advarte om at fortsatt ensidig handling bare kunne «tjene til å understreke USAs interesser og sikkerhet» og at «om ikke denne trenden av unilateralisme og respektløshet blir reversert, vil det kreve at vi begynner å se oss om etter nye venner og allierte.»

Uansett hva det umiddelbare forløpet av hendelser blir har den tyrkiske krisen og advarslene om dens vidtrekkende implikasjoner, ikke bare for såkalte fremvoksende markeder, men også for store internasjonale banker, understreket at tiltakene som ble anvendt av US Federal Reserve og andre store sentralbanker ikke løste motsigelsene i den globale kapitalistøkonomien som brøt ut i den globale nedsmeltingen i 2008.

Senkingen til rekordlave renter i kombinasjon med pumpingen av billioner av dollar inn i finanssystemet ga en bonanza for det globale foretaks- og finansoligarkiet, i form av stigende finanseiendeler og aksjekurser. Det amerikanske aksjemarkedet er firedoblet siden lavpunktet i mars 2009.

Men dette har bare skapt betingelsene for utbrudd av nok et globalt krasj, enda mer ødeleggende enn det for et tiår siden – en krise som, hvilket erfaringene fra de siste 10 årene har vist, vil føre til et umiddelbart opptrappet angrep på den internasjonale arbeiderklassen.