Krisen utdypes og Erdogan anklager USA for å «dolke Tyrkia i ryggen»

Av Bill Van Auken
14 August 2018

Verdien av den tyrkiske lira falt med ytterligere 10 prosent på mandag der markeder i Asia, Europa og USA også falt, i frykt for at Tyrkias krise skulle smitte og spre seg til andre fremvoksende markedsøkonomier, samt til europeiske banker som holder tyrkisk gjeld for milliarder av dollar.

Den tyrkiske lira falt til rekordlave nivå på 7,24 for en US dollar og 8,12 for en euro, før den tok seg litt opp igjen etter at Den tyrkiske sentralbanken kunngjorde tiltak for å berolige markedene, men bare for å falle igjen på slutten av dagen til omtrent 7 for en dollar.

Den tyrkiske valutaen har tapt 45 prosent av sin verdi i løpet av inneværende år, hvilket driver opp importprisene og fôrer en inflasjon som har toppet med 15 prosent, og fortløpende eroderer den tyrkiske arbeiderklassens levestandard.

Markedenes frykt for smitteeffekter har blitt til en selvoppfyllende profeti verden rundt, med Indias rupee som satte bunnrekord, og valutaene i Sør-Afrika, Mexico, Brasil og andre fremvoksende markeder alle i brå fall. I Argentina, der pesoen også satte bunnrekord, annonserte regjeringen sent på mandag at den økte basisrenta til svimlende 45 prosent, i frykt for større markedstrykk i vente.

Sist fredag annonserte den amerikanske presidenten Donald Trump innføring av sviende tarifføkninger for tyrkisk stål og aluminium, og doblet dem til henholdsvis 50 og 20 prosent. Tiltakene, som blir promotert som del av Trump-administrasjonens «America First»-politikk i den voksende handelskrigen, representerte et alvorlig slag for Ankara i landets kamp med sin valutakrise.

USA er Tyrkias største eksportmarked for stål, med en eksport av 1,5 millioner tonn i 2017. Den drastiske tarifføkningen representerer et betydelig økonomisk slag, som truer jobbene for tusenvis av tyrkiske arbeidere.

Internasjonale analytikere beskrev Trump-administrasjonens tiltak som usette, der de påpekte at historisk sett har USA søkt å bøte på slike kriser, ikke å forverre dem.

«Det er ganske unikt med et fremvoksende marked som ikke bare står overfor en innenlandsk makroøkonomisk krise, men også en ekstern politisk konflikt med hovedaksjonæren i IMF [Det internasjonale pengefondet],» uttalte Torsten Slok, Deutsche Banks sjef for internasjonal økonomi.

Wall Street Journal bemerket: «Washington har generelt forsøkt å berolige globale markeder i slike øyeblikk, spesielt når investorene gripes av smittefrykt. Trump derimot øker trykket på Ankara.»

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan langet ut mot Washington på mandag. «Dere handler på den ene siden som en strategisk partner, men på den andre siden skyter dere kuler i foten på deres strategiske partner,» sa han. «Vi er sammen i NATO og så søker dere å dolke deres strategiske partner i ryggen. Kan noe sånt aksepteres?»

I en kronikk publisert i New York Times på mandag fordømte Erdogan «USAs ensidige handlinger mot Tyrkia, vår allierte gjennom flere tiår», der han advarte Washington om å «gi opp den forledede oppfatningen om at vårt forhold kan være asymmetrisk, og bli klar over det faktum at Tyrkia har alternativer.» Han fortsatte med å si at om USA ikke endrer kurs vil Tyrkia «begynne å se seg om etter nye venner og allierte».

Erdogans advarsel kom mens den russisk utenriksministeren Sergeij Lavrov var ventet i Ankara for samtaler med den tyrkiske regjeringen. Det rapporteres at Russland og Tyrkia har diskutert planer om å føre sin handel i egen valuta, i stedet for amerikanske dollar.

Kina har indikert at landet vil gi bistand til Ankara i form av yuan-obligasjoner, så vel som nye investeringer.

Ankara har i mellomtiden signalisert at landet vil trosse de amerikanske olje- og gass-sanksjonene mot Iran, som skal tre i kraft i november.

Amerikanske foretaksmedier har i vesentlig grad tilskrevet konfrontasjonen mellom Washington og Ankara til den tyrkiske regjeringens manglende løslatelse av den amerikanske evangelisk-kristne predikanten Andrew Brunson, som Ankara har anklaget for involvering i det mislykkede militærkuppet mot Erdogan i 2016. Brunsons sak har blitt et nøkkelanliggende for Trump-administrasjonens kristne høyrebase.

Langt mer grunnleggende enn skjebnen til en pastor fra Nord-Carolina er imidlertid de geostrategiske spenningene som lå til grunn for 2016-kuppet, som ble lansert med støtte fra både USA – dengang styrt av Obama-administrasjonen – og Tyskland. Disse spenningene hadde opphav i Ankaras tilnærming til både Moskva og Teheran, og Tyrkias økende sammenstøt med USA over Syria. I Syria adopterte Pentagon den syriske kurdiske YPG-militsen som hovedproxy for sine bakkekamper, selv om det tyrkiske militæret har ført en langvarig og blodig counterinsurgency kampanje [antiopprørskrig] mot PKK, den kurdiske separatistbevegelsen i selve Tyrkia.

På mandag undertegnet president Trump National Defence Authorization Act (NDAA) til lov. NDAA er den statlige forsvarslovgivningen som vedtar Pentagon-budjettet på $ 716 milliarder for budsjettåret 2019. Dokumentet inkluderer språk som kaller for «en evaluering av Den tyrkiske republikkens regjerings potensielle kjøp av S-400 luft og missilforsvarssystem fra Russland, inkludert en evaluering de potensielle konsekvensene av et slikt kjøp for det bilaterale forholdet mellom USA og Tyrkia, inkludert en evaluering av konsekvensene for andre av USAs våpensystemer og plattformer som opereres i fellesskap med Republikken Tyrkia.»

Kjøpet av det russiske luftforsvarssystemet har blitt referert til som årsak for Washingtons ekskludering av Ankara fra F-35-kampflyprogrammet, så vel som for begrensning for delingen av etterretning med den angivelige NATO-allierte.

Washington har i økende grad ansett Erdogan-regjeringens politikk å gå på tvers med sitt pådriv for å hevde amerikansk hegemoni over den eurasiske landmassen, og med den militære konfrontasjonen med Iran, landet Washinton ser som et hovedhinder for sin dominans over Midtøsten. Som Washingtons respons til Tyrkia tydeliggjør er den amerikanske imperialismen beredt til å kaste den kapitalistiske verdensøkonomien ut i en dyp krise i sin forfølgelse av disse siktemålene.

I tillegg til sin nasjonalistiske posering som motstander av amerikansk imperialisme leverte Erdogan – som ble gjenvalgt i juni der han bemektiget seg ekstraordinære utøvende fullmakter – faretruende trusler mot interne fiender.

«Det er økonomiske terrorister i sosiale medier,» fortalte han et publikum av tyrkiske ambassadører samlet i presidentpalasset i Ankara på mandag. «De er et ekte nettverk av forræderi.»

Tyrkiske finansmyndigheter har truet med å gå til rettslige skritt mot enhver som sprer «feilaktige og fingerte nyheter og uttalelser». Myndighetene hevder at de har identifisert 350 sosialmedie-kontoer som er skyldige i å undergrave landets lira med «falske nyheter», som bestrider regjeringens påstander om den tyrkiske økonomiens styrke.

«Det er iverksatt etterforskning i henhold til Den tyrkiske straffeloven, Bankloven, Forskriftene for kapitalmarkedkontroll og tilhørende lover, av personer som har utvist handlinger som truer den økonomiske sikkerheten med manipulative historier i media og operasjonelle sosialmedier, som en del av de økonomiske angrepene som er rettet mot Republikken Tyrkia – Republikkens sosiale fred, enhet og økonomisk sikkerhet – av maktene bak [2016] kuppforsøket,» sa statsadvokaten i en uttalelse utstedt på mandag, ifølge det statsdrevne nyhetsbyrået Anadolu Agency.

Slike trusler vil raskt oversettes til undertrykking av den tyrkiske arbeiderklassen, som vil bli konfrontert med hovedtyngden av den økonomiske krisen og de tiltakene som Erdogan-regjeringen vil treffe i sine forsøk på å håndtere den. De internasjonale finansmarkedene krever at Den tyrkiske sentralbanken øker renta – et skritt Erdogan hittil har opponert mot – og at vidtrekkende innsparingstiltak pålegges.

Tyrkias finansminister Berat Albayrak – som også er Erdogans svigersønn – sa på mandag at Ankara ville introdusere en økonomiplan for å møte lira-krisen, som inkluderer streng budsjettdisiplin.