En Pennsylvania-storjuryrapport, offentliggjort tirsdag ettermiddag, navngir 300 katolske prester som angivelig misbrukte barn og unge seksuelt gjennom tiår. Panelet fant at minst 1.000 ofre er identifiserbare fra kirkens journaler, og sannsynligvis er antall ofre mange ganger større.

Navnene på omtrent to dusin prester er redigert ut av den utgitte rapporten i påvente av en Pennsylvania Høyesterettshøring for en rettssak, der det hevdes at det er utilstrekkelig bevis for deres skyld. Men hoveddelen av navnene blir offentliggjort i rapporten, sammen med vemmende detaljer om misbruk.

Selv om sakene går så langt tilbake som 70 år – det eldste offeret som vitnet om å ha blitt misbruk som barn var 83 – fant hovedparten av det dokumenterte misbruket sted fra 1960- til 1980-tallet, og om lag 200 av de påståtte preste-utøverne er fremdeles i live. Bare to har blitt straffet.

Storjuryen uttalte seg i skoldende ordelag om de misgjerningene den hadde avdekket. Rapportens innledning begynner:

«Vi, medlemmene av denne storjuryen, har behov for at dere hører dette. Vi vet at noen av dere har hørt noe av det før. Det har vært andre rapporter om sexmisbruk av barn innen Den katolske kirken. Men aldri av denne målestokken. For mange av oss skjedde de tidligere historiene et annet sted, et sted langt unna. Nå vet vi sannheten: det skjedde overalt ... »

«De fleste av ofrene var gutter; men det var også jenter. Noen var tenåringer; mange var pre-pubertære. Noen ble manipulert med alkohol eller pornografi. Noen ble tvunget til å onanere sine overgripere, eller ble befølt av dem. Noen ble voldtatt oralt, noen vaginalt, noen analt. Men alle ble de skjøvet til side, i alle deler av staten, av kirkeledere som foretrakk å beskytte overgriperne og deres institusjon, fremfor alt annet.»

Rapporten legger ingenting i mellom i sin fordømmelse av det katolske hierarkiet: «Prester voldtok små gutter og jenter, og de Guds menn som var ansvarlige, ikke bare gjorde de ingenting: de dekket over alt sammen. I flere tiår.»

Storjuryen bemerker at som resultat av biskopers og andre kirkemenns systematiske tildekking av misbruket er «nesten alle forekomster av misbruk som vi fant nå foreldet for straffeforfølgelse.» Panelet oppfordret til å endre statslovene som fastsetter begrensningsvedtektene for seksualforbrytelser, slik at påtale kan fremmes der hvor det er tilstrekkelig bevis og ofrene er villig til å forfølge saken. Kirken motsetter seg dette.

Storjuryen gjennomgikk mer enn én million dokumenter, og de fleste av de hemmelige filene fra de seks Pennsylvania-bispedømmene den undersøkte (to andre, Philadelphia og Johnstown-Altoona, var gjenstand for tidligere storjuryundersøkelser). Den massive rapporten er på over 1.000 sider. Blant tilfellene som er beskrevet i rapporten, er de følgende:

* En prest voldtok ei syv år gammel jente da han besøkte henne på sykehuset etter at hun hadde fått fjernet mandlene.

* En prest tvang en ni år gammel gutt til å gi ham oralsex «og skyllet deretter guttens munn med hellig vann for å rense ham».

* En ring av misbrukende prester i Pittsburgh-bispedømmet «delte etterretning eller opplysninger om ofre», lagde pornografi ved bruk av ofrene, og utvekslet ofre seg i mellom.

* En syv år gammel gutt i Erie ble befalt å gå til trosbekjennelse for sine synder til presten som hadde misbrukt ham.

* Misbrukte altergutter ble gitt spesielle favørmerker til å ha på seg, for eksempel gullkors, som tjente til å markere dem ut som foretrukne mål for videre misbruk av andre prester.

* En prest misbrukt fem søstre i samme familie, inkludert et spedbarn på bare 18 måneder.

* En gutt som ble voldtatt gjentatte ganger fra han var 13 til 15 år fikk alvorlige ryggsmerter, ble avhengige av smertestillende midler og døde av en overdose.

Da pater Ernest Paone ble tatt for å misbruke gutter i Pittsburgh i 1962 stoppet den lokale distriktsanklageren etterforskningen «for å forhindre ugunstig publisitet» for bispedømmet, fordi han ønsket Kirkens støtte til sine politiske kampanjer. Paone var prest til 2003, da han gikk av med pensjon.

En av de viktigste elementene i Pennsylvania Grand Jury Report er dens detaljering av hva den kalte Kirkens «manuskript for å skjule sannheten». Som svar på påstander om seksuelt misbruk ble kirkens tjenestemenn instruert å bruke eufemismer som «upassende kontakt» heller enn voldtekt; nedtone etterforskninger; stille sende vekk misbrukende prester til kirkedrevne behandlingssentre; flytte rov-prester til nye steder heller enn å utvise dem fra presteskapet; og fremfor alt, aldri rapportere forbrytelser til politiet.

Rapporten ble utgitt av Statsadvokaten i Pennsylvania [Attorney General] Josh Shapiro, på en pressekonferanse der han ble flankert av mer enn et dusin ofre, en av dem den nåværende representanten i delstatens parlament, Mark Rozzi, som fordømte kirken for å motsette seg et lovforslag om å heve begrensningsloven for sivile- og straffesaker for skandalen. «Disse forbrytelsene ble underbygd og støttet av hierarkiet som valgte å beskytte kirkens eiendeler og dens omdømme, i stedet for dens barn,» sa Rozzi.

Pennsylvania-rapporten er bare den mest detaljerte avsløringen av det seksuelle misbruket som er et systemisk trekk ved den romersk-katolske kirken. Siden de første avsløringene i Boston i 2002 har det vært vesentlige eksponeringer av presters forbrytelser og biskopers tilsløringer, i mange land rundt om i verden, inkludert Irland, Australia og nå sist i Chile.

Den tidligere erkebiskopen av Washington D.C., kardinal Theodore E. McCarrick, ble avsatt fra sin post i juni etter at det det ble bevist at han hadde angrepet en altergutt i tenårene, da han var legprest for 40 år siden. McCarrick er den høyest rangerte prelaten som har blitt avsatt for påstander om deltakelse i seksuelt misbruk av barn; mange andre er blitt oppsagt for å ha dekket over slike forbrytelser av prester under deres tilsyn.