Den tyrkiske krisen rammer arbeidstakerne

Av Halil Celik
16 August 2018

Nedskrivningen av den tyrkiske lira (TL), som er fritt fall mot den amerikanske dollaren og mot euroen, slår umiddelbart ut i prisene for varer og tjenester og økte den offisielle inflasjonsraten til 15,4 prosent i juli – det høyeste nivået på 14 år. Det undervurderer imidlertid i vesentlig grad den reelle prisveksten.

På begynnelsen av året var minimumslønna – som gjelder for nesten halvparten av tyrkiske arbeidstakere – på 1.603 TL måneden, tilsvarende US $ 424 [NOK 3.577], da én dollar var 3,78 TL. Nå tilsvarer minimumslønna bare US $ 221 [NOK 1.864]. I begynnelsen av august steg den gjennomsnittlige månededsregninga for gass- og elektrisitet til 14,7 prosent av minimumslønna, mens prisene på basismatvarer er doblet, og i mange tilfeller tredoblet.

Utbredte arbeidsplassnedlegginger, konkurser og reduksjoner [downsizing] truer alle sektorer av den underskuddsridde tyrkiske økonomien, inkludert bygg og anlegg, bankvirksomhet, bilfabrikker, metall- og tekstilindustri og til-og-med landbruket. I løpet av ett år har den tyrkiske markedeindeksen Istanbul 30 falt med mer enn 50 prosent i USD-termer, hvilket indikerer en fare for stagflasjon.

Tyrkias tungt importavhengige bygg-og-anlegg-sektor, som hovedsakelig har vært ansvarlig for veksten i den tyrkiske økonomien over det siste tiåret, har allerede gått i stå og gjort titusenvis arbeidsledige, da sammenbruddet i lira-verdien førte til en drastisk kostnadsøkning.

Antallet oppsigelser og ubetalte fridager øker i tekstil- og metallindustrien. Ifølge en nylig uttalelse fra Cukurova-avdelingen av fagforeningen Dev-Tekstil har ca. 1.500 tekstilarbeidere mistet jobbene i regionen.

I mellomtiden er det voksende rykter blant metall- og bilarbeidere om at multinasjonale konglomerater som Bosch, Ford, Mercedes Benz, Siemens, Renault og Tofas forbereder ubetalte ferier for masser av arbeidere. Det er også rapportert at Renault-ledere vurderer «frivillig» fratredelse mot et tilbud på 10-månedes-lønninger.

Ei kvinne, som «har hele sin sparebeholdning etter sitt årelange harde arbeidsliv i en lira-konto», fortalte på mandag en nyhetsreporter fra Xinhua: «Nå har alle sparepengene mine, min forsikring for mine eldre år, krympet foran øynene mine. Mer enn 40 prosent av dem har nettopp forsvunnet.»

Krisen treffer også relativt velstående deler av samfunnet. Ifølge Xinhua sa en butikkeier i det sentrale Istanbul «med tårer i øynene»: «Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal betale leien for butikken min neste måned.» Ozlem Yavuz, en 40 år gammel lærer på videregående, fortalte reporteren: «Jeg betalte ca. US $ 450 dollar forrige august for mine engelsk-bøker. Det tilsvarte da 1.600 lira. I dag koster de samme bøkene over 3.000 lira, og jeg har ingen anelse om hva de ville koste neste måned, når skolene begynner igjen.»

Mens det store flertallet av befolkningen har blitt overveldet av krisens ødeleggende konsekvenser, får businesskretsene ytterligere statskampanjer i form av en rekke insitamenter, skatteamnesti, økonomiske stimulanspakker og «lette» penger, i tillegg til et kraftig tilslag mot arbeiderklassen med forbud mot streikeaksjoner.

Den tyrkiske privatsektoren er forgjeldet med mer enn US $ 300 milliarder i utenlandske valuta, med betjeningskostnader som er fordoblet i den lokal valutaen, mens lira faller ytterligere. Den tyrkiske regjeringens underskudd ligger på anslagsvis 6 prosent av BNP.

På mandag innførte Den tyrkiske sentralbanken en rekke tiltak i håp om å få kontroll over likviditeten og få gjenopprettet stabiliteten i finansmarkedene, mens TL fortsatte sitt frie fall. Ifølge en representant for Den tyrkiske sentralbanken vil tiltakene tilføre finanssystemet «10 milliarder lira [tilsvarende US $ 1,5 milliarder], US $ 6 milliarder i valuta og US $ 3 milliarder dollar i tilsvarende gull-likviditet; for å opprettholde finansiell stabilitet».

I mellomtiden har Mustafa Varank, minister for industri- og teknologi, kunngjort at regjeringen vil tilby TL 1,2 milliarder (US $ 183 millioner) til støtte for lokale industrier. Ifølge hans uttalelse skal «støttepakken søke å redusere underskuddet på betalingsbalansen og oppmuntre til produksjon av verdiøkende produkter».

Det er liten tvil om at den tyrkiske regjeringen bare kan tilby finansmarkedene denne likviditeten på grunnlag av støtte fra Kina. På slutten av juli rapporterte Tyrkias statsdrevne nyhetsbyrå Anadolu at Industrial and Commercial Bank of China [ICBC] hadde stilt ei lånepakke på US $ 3,6 milliarder til rådighet for den tyrkiske energi- og transportsektoren. Med henvisning til en Twitter-melding fra Berat Albayrak, finansminister med ansvar for den tyrkiske statskassa, om hans forhandlinger i Kina, uttalte byrået: «Forhandlinger om ei lånepakke på $ 3,6 milliarder fra kinesiske finansinstitusjoner, for investeringer i energi- og transport – i privatsektoren, offentlige institusjoner og banker – er nå fullført.»

Tilfreds med denne ekstra regjeringsstøtten har den tyrkiske styringsklassen stilt seg bak Erdogan for det han kaller en «nasjonal uavhengighetskrig» mot den amerikanske presidenten Donald Trump.

I en felles uttalelse på tirsdag sa Tyrkias ledende businessorganisasjoner, Tyrkias forbund av handelskamre og børser [TOBB] og Det tyrkiske industri- og næringsforbundet [TUSIAD], at «det må etableres et konkret veikart for en permanent senkning av inflasjonen», mens det også ble oppfordret til innstrammingstiltak. De la til: «Vi har full tillit til at vår økonomi vil bli balansert igjen, og raskt vil komme tilbake til en bærekraftig vekstprosess ved gjennomføringen av de nødvendige tiltakene.» De gjentok også sin «tro» på at Tyrkias «forhold til vår viktigste handelspartner – Den europeiske union – skal bli omgjort til positive utsikter».

En annen stor businessorganisasjon, Den uavhengige industri- og bransjeforening [MUSIAD], var mer entusiastisk i sin støtte til regjeringen. Den erklærte i en pressemelding at den «fordømmer på det sterkeste det uetiske politiske spillet som vårt land nylig har blitt utsatt for, og som ikke kan forklares på noe økonomisk grunnlag. Vi erklærer herved at uansett alle angrepene mot vår nasjonale økonomiske modell så står vi bak vår president og vår økonomiske administrasjon ‘hele veien’.»

De borgerlige opposisjonspartiene fordømte også USA for å «forsøke å ydmyke den tyrkiske nasjon», og erklærte sin støtte til regjeringen mot Trump, mens de antydet en kritikk av Erdogans politikk, på en ikke-uttalt måte.

Tyrkias sterkeste fagforeningskonføderasjoner har fulgt opp ganske likt. Ergun Atalay, formann for Turk-Is [Tyrkias største fagforeningsføderasjon] erklærte: «Regjeringen og opposisjonen, og ikke-statlige organisasjoner; alle må handle sammen. Det er dagen for å beskytte Tyrkia.»

På et møte den 11. august sa Mahmut Aslan, styreleder for Hak-Is [Tyrkias nest største fagforeningskonføderasjon, som fungerer som arbeideravdelingen for Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP)] at Tyrkia var «på randen av en ny frigjørigskrig; en økonomisk krigføring. På den ene siden står vår nasjon og på den andre siden imperialistiske krefter.»

To fagforeningsforbund for offentlige ansatte [Memur-Sen og Kamu-Sen] deltok også i kampanjen under den tyrkiske nasjonalismens banner.

Erdogans regjering forbereder i tillegg repressive tiltak, vel vitende om at støtten fra de borgerlige opposisjonspartiene og fagforeningene kanskje ikke er tilstrekkelig for å unngå arbeiderklassens masseopposisjon mot oppsigelser i storskala, innstrammingstiltak og ytterligere utarming.

Sammen med de såkalte proaktive trekkene fra finansdepartementet, Den tyrkiske sentralbanken, Tilsynsrådet for bankregulering (BBDK), Styret for kapitalmarkedet (SPK) og andre institusjonelle finansorganisasjoner har de tyrkiske myndighetene lansert etterforskninger mot – med Erdogans ord – «økonomiske terrorister i sosialmediene», som «plotter for å skade Tyrkia ved å spre falske rapporter».

Erdogan fordømte mandag sosialmediene som «et nettverk av forræderi», og tilføyde: «Vi vil ikke gi dem noen anledning ... Vi skal få de som sprer spekulasjoner til å betale den nødvendige prisen.» Ifølge Reuters sa det tyrkiske «innenriksdepartementet at de så langt hadde identifisert 346 sosialmedia-kontoer med innlegg om valutakursen som de sa skapte en negativ oppfatning av økonomien ... Styret for kapitalmarkedet (SPK) og Styret for økonomisk kriminalitet har også sagt at de ville gå til juridiske skritt mot de som sprer feilinformasjon om finansinstitusjoner og bedrifter, eller rapporterer at regjeringen kunne beslaglegge innskudd i utenlandsk valuta.»

Mens den tyrkiske regjeringen treffer tiltak mot en voksende opposisjon blant arbeidere, som raskt truer med å eskalere til voldelige klassekamper i stor skala, forsøker den samtidig også å roe og overtale vestlige investorer og utlånsbanker.

I en telekonferanse som finner sted den 16. august i samarbeid med Citibank, Deutsche Bank, DOME Group og HSBC, vil Tyrkias finansminister Albayrak – som også er Erdogans svigersønn – adressere utenlandske investorer. Ifølge Demiroren News Agency, er det forventet at «anslagsvis 1.000 utenlandske investorer – hovedsaklig fra USA, Europa og Midtøsten – vil delta på møtet, som planlegges avholdt klokken 16:00 Istanbul tid.»

President Erdogan forventes å besøke Tyskland i september, mens en høyt rangert tysk handels- og industridelegasjon er planlagt å besøke Tyrkia i oktober. Tysklands kansler Angela Merkel var en av få vestlige ledere, som – om enn bare antydningsvis – uttrykte solidaritet med Ankara mot USAs sanksjoner. Over 7.000 tyske foretak har operasjoner i Tyrkia.