Silicon Valley og Washington stepper opp internettsensur mens sosial opposisjon vokser

5 September 2018

Mens Facebook- og Twitter-sjefer forbereder seg på vitnesbyrd for Capitol Hill kaver sosialmediemonopolene for å demonstrere hvor langt de allerede har gått for å implementere sensurforanstaltninger som forlanges av etterretningstjenestene og dominerende deler av det politiske etablissementet.

Disse tiltakene er selvfølgelig kledd opp i språk om å bekjempe «utenlandsk påvirkning» og «innblanding» i «amerikanske demokrati» ved promoteringen av «falske nyheter». Det egentlige målet er imidlertid veksten av sosial opposisjon blant millioner av arbeidere og ungdom.

På tvers av USA går hundretusenvis av arbeidere til kamp mot lave lønninger, angrep på sosialprogrammer og forfallet av den sosiale infrastrukturen. Nå som skoleåret begynner har lærere i delstaten Washington gått til streikeaksjoner der fagforeningene desperat forsøker å begrense og kontrollere lærernes sinne. Det er overveldende motstand blant 370.000 USA-baserte UPS-arbeidere mot den nye konsesjonskontrakten som kreves av deres arbeidsgivere og Teamsters-fagforeningen. Styringsklassen vet at ethvert utbrudd av klassekamp, i hvilken som helst sektor, kan utløse en sosial eksplosjon.

Samtidig vokser folkelig støtte for sosialisme. En nylig Gallup-meningsmåling viste at for første gang har færre enn halvparten av unge i alderen fra 18 til 29 en positiv oppfatning av kapitalisme, mens over halvparten har en positiv oppfatning av sosialisme.

For å bekjempe hva de kaller «ekstreme» politiske synspunkter har de store teknologibedriftene massivt akselerert sin innsats for å overvåke og kontrollere informasjonsflyten online.

Facebooks produktsjef for Civic Engagement [Samfunnsengasjement] Samidh Chakrabarti fortalte NBC News på mandag at selskapet bygger et «krigsrom» for å overvåke sine brukeres uttalelser om 2018-valgene i USA, for at sosialmediemonopolet kan «ta rask og avgjørende aksjon».

«Vi har bygd dette krigsrommet, et fysisk krigsrom,» sa Chakrabarti. I forlengelsen av denne militærmetaforen sa Chakrabarti til NBC: «Hvert eneste hjørne av dette selskapet har mobilisert» for å fjerne det han kalte «falske kontoer» og for å stoppe «spredningen av feilinformasjon og falske nyheter».

Hva selskapet mener med «falske nyheter» og «feilinformasjon» synes i praksis. Blant de sidene som ble fjernet av Facebook var den offisielle event-siden for forrige måneds års-dags-protest mot den nynazistiske marsjen i Charlottesville, South Carolina. Den aller siste bunten av «falske» sider tatt ned av selskapet uttrykte alle sammen venstreorienterte politiske synspunkter, blant annet motstand mot amerikansk og israelsk utenrikspolitikk og politivold.

Omfanget av selskapets håndhevelsestiltak er enormt. Konsernsjefen skrøyt av at Facebook i løpet av en seks-måneders-periode «oppdaget, blokkerte og fjernet over en milliard falske kontoer før de kunne gjøre noe i nærheten av å spre falske nyheter eller feilinformasjon».

Foretaket har doblet sitt sikkerhets- og håndhevelsesteam, fra 10.000 personer for et år siden til 20.000 i dag, hvilket betyr at flertallet av selskapets ansatte jobber som «meningspoliti» for brukernes uttalelser. Disse inkluderer tusenvis av personer med politi- og etterretningsbakgrunn. «Faktisk har vi noen av de beste etterretningsanalytikerne fra hele verden,» sa Chakrabarti.

Facebook er langt fra den eneste organisasjonen som anvender analogien om «krig» for å beskrive internetts fremtid. Hovedoppslaget for denne månedens utgave av det innflytelsesrike utenrikspolitiske magasinet Foreign Affairs [Utenriksanliggender] har tittelen «World War Web». Den redaksjonelle lederartikken argumenterer for at et «Internett åpent for alle» blir forvandlet til noe som er «forskjellig fra, og på mange måter verre, enn hva vi har nå». Som én artikkel argumenterer har internett «blitt til en aktiv slagmark».

Ved å tillate «propagandister og ekstremister» å «pushe misvisende eller rett og slett falskt innhold raner internett borgerne for en grunnleggende forståelse av virkeligheten» hevder Karen Kornbluh, som er Senior Fellow for Digital Policy ved Council on Foreign Relations [Råd for utenriksrelasjoner]. «Det er vanskelig å unndra seg konklusjonen at teknologien som lovte å gi makt til de maktløse, endte opp med å skade nettopp de menneskene den skulle hjelpe,» skriver hun.

Konklusjonen er entydig klar. Hvis internett «raner borgerne for en grunnleggende forståelse av virkeligheten» og «skader nettopp de menneskene det skulle hjelpe» ville de ikke da ha det bedre uten? Eller, i det aller minste, må staten treffe aggressive tiltak for å håndheve sin egen «grunnleggende forståelse av virkeligheten» – mao. sensur.

Den amerikanske styringselitens grunnleggende bekymring er ikke angivelige kampanjer med opphav i St. Petersburg eller Teheran, men den voksende politiske motstanden fra arbeiderklassen, som i økende grad er sulten på sosialistisk politikk.

Og det er nettopp venstreorienterte, antikrig og sosialistiske organisasjoner som har vært sentrale mål for teknologigigantenes sensur.

I april i fjor annonserte Google tiltak for å fremme «autoritativt innhold» over «alternative synspunkter», som førte til en massiv nedgang i søketrafikken til venstreorienterte nettsteder. Søketrafikken til World Socialist Web Site falt med 75 prosent i månedene etter endringene og har fortsatt å vise en nedadgående trend.

De amerikanske mediene har opprettholdt nesten total taushet om Googles sensur av venstreorienterte politiske synspunkter. Den amerikanske presidenten Trumps påstander i forrige måned om at konservative nyhetskilder ble kneblet av Google har imidlertid blitt møtt av en rekke benektelser fra Google, papir- og kringkastingsmediene og store deler av det amerikanske politiske etablissementet.

I sitt tilsvar til Trumps påstander leverte senator Mark Warner, frontfiguren for demokratenes pådriv for å sensurere internett, en reporter fra Wired et avslørende svar angående hvordan Google behandler «ekstreme tidsskrifter».

«Det er virkelige bekymringer om noen av algoritmene som nesten skaper avhengighetstendenser, men disse handler vanligvis om at du har en personlig profil for dine søk, og når du søker etter en venstreorientert historie, da skal de gi deg nok én, vanligvis mer ekstrem historie, for å fortsette å fôre uhyret.»

Med andre ord, om folk søker etter «sosial ulikhet» og «streik» på Google da kan de tilfeldigvis snuble over «sosialisme» og «ekstreme tidsskrifter» på venstresiden som taler for det.

Det Warner beskriver er, med andre ord, nøyaktige den metoden Google har anvendt for å målrette World Socialist Web Site på: ved å nedrangere sidene i søk på de emnene som hovedsaklig dekkes.

Veksten i arbeiderklassens kamper viser også veien videre til forsvar for ytringsfriheten på internett. Der arbeidere over hele USA og internasjonalt trer inn i kamp mot arbeidsgiverne og deres fagforeningslakkeier må de ta opp kampen mot internettsensur som et sentralt politisk krav.

Andre Damon