Anonym Trump-representant publiserer kronikk i New York Times med implisitt støtte for palasskupp

Av Eric London
6 September 2018

På onsdag ettermiddag gikk New York Times til det hittil usette skritt å publisere en anonym kronikk fra en «seniorrepresentant» i Trump-administrasjonen, med tittelen «Jeg er del av motstanden på innsiden av Trump-administrasjonen.»

I kronikken erkjenner den ikke-navngitte representanten – som per definisjon er enten et kabinettmedlem eller en seniorrådgiver for Trump – et hittil usett nivå av palassintriger rettet inn på å fjerne Trump fra embetet.

Forfatteren bemerker at «mange av de øverste representantene i hans [Trumps] egen administrasjon arbeider flittig på innsiden, med å frustrere deler av hans agenda og hans værste tilbøyeligheter.» Han eller hun innrømmer at kabinettmedlemmer har diskutert plotting for å fjerne Trump uten å starte Kongressens impeachment-prosess.

Kronikken sier: «Gitt ustabiliteten mange bevitnet var det tidlig hvisking innen kabinettet om å påberope seg Det 25. endringstillegget [25th Amendment of the Constitution], som ville starte en komplisert prosess for å fjerne presidenten. Men ingen ønsket å utløse en konstitusjonell krise. Så vi gjør det vi kan for å geleide administrasjonen i riktig retning inntil det – på den ene eller den andre måten – er over.»

Dette innskutte leddet «på den ene eller den andre måten» er et grønt lys for Trumps fjerning innenfra Det hvite hus selv.

De høytstående regjeringsrepresentantenes intriger, med støtte fra vesentlige deler av foretaks- og militær-etterretningsapparatet, har ingenting å gjøre med den fiendtligheten som brede masser av arbeidende mennesker hegner mot Trump-administrasjonen, for dens kriger og dens angrep på sosialprogrammer, innvandrere og demokratiske rettigheter.

Kronikken uttrykker eksplisitt den høyreorienterte karakteren til styringsklasse-«motstanden» mot Trump. Den forklarer: «For å være klinkende klar, vår motstand er ikke den folkelige ‘motstanden’ fra venstre. Vi vil at administrasjonen skal lykkes og mener at mye av dens politikk allerede har gjort Amerika sikrere og mer velstående.»

Seniorrepresentanten refererer til Trumps kutt i foretaksskatten, administrasjonens retningslinjer for foretaksderegulering og dens enorme militærutlegg, som eksempler på «lyspunktene».

Kronikken gjør ingen referanser til administrasjonens tvungne adskillelse av tusenvis av innvandrerforeldre fra deres barn, dens støtte til Saudi-diktaturet og dens kriminelle krig i Jemen, eller til Trumps utnevnelse av ytrehøyre-dommere til benkene i de føderale rettsinstansene. I stedet appellerer kronikken til en mer aggressiv utenrikspolitikk rettet mot Washingtons to fremste globale konkurrenter – Russland og Kina – sistnevnte gjennom landets nordkoreanske allierte.

«Ta utenrikspolitikken,» står det, «der president Trump både offentlig og privat viser en preferanse for autokrater og diktatorer, som president Vladimir Putin i Russland og Nordkoreas leder Kim Jong-un, og viser lite genuin forståelse for båndene som binder oss til allierte, like-tenkende nasjoner.»

Meningsytringen avslutter med å be om at «alle amerikanere» skal merke seg ordene fra den avdøde senatoren John McCain, som forfatteren kaller «ei ledestjerne for å gjenopprette ære og aktelse for det offentlige liv og vår nasjonale dialog». Kommentaren legger til: «Mr. Trump kan frykte slike ærefulle menn, men vi burde hedre dem.»

Kronikken er hittil siste ledd i en koordinert serie begivenhet de siste dagene, siden John McCains død den 25. august som ble etterfulgt av en uke-lang offisiell sørgeperiode med lovprisningstaler fra krigshissere og foretakslakkeier fra både Det demokratiske og Det republikanske partiet.

Før flaggene kunne heises tilbake til topps begynte foretaksmediene å publisere avsløringer fra en kommende bok skrevet av Washington Post-reporteren Bob Woodward, som detaljerer hvordan førende Trump-representanter har ført en borgerkrig innen Det hvite hus for kontroll over administrasjonens disposisjoner.

Blant avsløringene i Woodwards bok er påstander om at forsvarsminister James Mattis refererte til Trump som en «femte- eller sjetteklassing» på spørsmål om utenrikspolitikk, og at stabssjef John Kelly refererte til Trump som en «idiot». Woodward skriver at Gary Cohn, den forhenværende direktøren for National Economic Council [Det nasjonale økonomirådet], fjernet dokumenter fra Trumps skrivebord for å forhindre ham i å iverksette handelsrestriksjoner mot Mexico, Canada og Sør-Korea.

«Jeg stjal det fra skrivebordet hans,» fortalte angivelig Cohn en ansatt i Det hvite hus. «Jeg ville ikke la ham se det. Han kommer aldri til å se det dokumentet. Må beskytte landet.»

Trump skal angivelig ha kalt justisminister Jeff Sessions «mentalt handikappet» og en «dum søring».

Selv om disse avsløringene er slående for hva de åpenbarer om dybden av krisen innen styringseliten har denne koreograferte kampanjen fra mektige deler av styringsklassen et definert, tredelt formål.

For det første er det et forsøk på å styrke antiTrump-tendenser innen hans eget kabinett og legge til rette for det mektige deler av styringsklassen anser som «det beste resultatet» av den nåværende krisen: å nøytralisere Trumps impulsivitet, uten å tillate at splittelsene skal «lekke ut i gatene», som tidligere CIA-direktør John Brennan bekymret seg for i en nylig episode av HBOs Real Time with Bill Maher.

For det andre er kampanjen et signal til de delene av foretakseliten og militær-etterretningstjenestene som fortsatt støtter Trump, for å forsikre dem om at ethvert trekk mot ham vil gi et skifte enda lengre til høyre når det gjelder militærutleggene og foretaksskattereduksjoner og deregulering.

For det tredje er det et forsøk på å legge fundamentet i den folkelige bevisstheten for et intensivert trekk for å enten å skyve Trump ut fra embetet eller tvinge ham til å gi etter for deres politiske krav, med de kvalmende referansene til «nasjonal enhet», «patriotisme» og «å sette landet først».

Trump reagerte på Times-kronikken med tvitringen av ett ord: «FORRÆDERI?»

Sarah Huckabee Sanders, pressetalsperson for Det hvite hus, refererte til kronikkforfatteren som «patetisk», «hensynsløs», «og egoistisk» og oppfordret vedkommende til å si opp sin stilling.

Trump fortalte en samling av sheriffer i går at kronikken i «det fallerende New York Times» var «en skam» og var forfattet av «en eller annen anonym kilde innen administrasjonen, sannsynligvis en som fallerer, og som sannsynligvis er her av alle de forfeilede grunnene.»

Times rolle i kampanjen avslører avisa, som er nært knyttet til Det demokratiske partiet, som ikke annet enn en megafon for de reaksjonære krefter innen staten som støtter Trumps høyreorienterte sosialpolitikk, men krever en mindre isolasjonistisk geopolitisk strategi.

Howell Raines, Times tidligere eksekutiv-redaktør, sto frem på MSNBC i går kveld for å rose avisa for å tatt det «hittil usette skrittet» å publisere en anonym kronikk. USA gjennomlever ei «krisetid», forklarte Raines, noe som krever at avisa tar «nye tilnærminger» for inngripen i den politiske prosessen.

Arbeiderklassen har ingenting å oppnå ved å støtte hverken den ene eller den andre av styringselitens høyreorienterte fraksjoner. Mens kampen innen styringseliten intensiveres, vokser opposisjonen blant massene av arbeidere – inkludert nå blant lærerne i delstaten Washington, UPS-arbeiderne, stålarbeiderne, bilarbeiderne og Amazon-arbeiderne – mot tiår med angrep fra begge partiene, på lønninger, arbeidsforhold, helsebidrag og sosiale rettigheter, og mot arbeiderklassen som helhet. Det er til denne nye kraften at arbeidere og ungdommer må orientere seg, for en ekte sosialistisk opposisjon mot Trump og hans kritikere fra den dype staten.