Svensk valg med fastlåst regjeringssituasjon og vekst for ytrehøyre

Av Gabriel Black
11 September 2018

Sveriges Riksdagsvalg ble avholdt på søndag med en utbredt frykt for de nyfascistiske Sverigedemokraternas vekst kombinert med forakt for de politiske hovedstrømspartiene, særlig Socialdemokraterna.

Valget resulterte i en fastlåst politisk tilstand mellom de to store koalisjonene. «Sentrum-venstre» -blokka – en allianse mellom Socialdemokraterna (S), Vänsterpartiet (V) og Miljöpartiet (MP) – vant 40,6 prosent av stemmene, mens «sentrum-høyre»-blokka, populært kalt «Alliansen» – bestående av Moderaterna (M), Centerpartiet (C), Kristdemokraterna (KD) og Liberalerna (L) – fikk 40,2 prosent av stemmene.

Ingen av koalisjonene har tilstrekkelig antall representanter i parlamentet – Riksdagen – til å danne en regjering alene. I de kommende to ukene før parlamentet åpner igjen etter sommerferien vil de to koalisjonene forsøke å treffe avtaler med deler av den motstående koalisjonen, eller kjøpslå en avtale med Sverigedemokraterna (SD).

SD-leder Jimmy Åkesson, som har ledet partiet siden 2005, har gjort det klart at hans parti vil forsøke å tvinge hele den svenske politikken til høyre ved å spille «kingmaker» i denne politiske krisen. Han uttalte ved et valgmøte: «Vi vil øke vår representasjon i Riksdagen og vi skal få stor innflytelse over det som skjer i Sverige i de kommende ukene, månedene og årene.»

Sverigedemokraterna, som ble dannet i 1988 og oppsto ut av den nynazistiske og hvitt-overherredømme-bevegelsen, fikk 17,6 prosent av stemmene og 63 av de 349 plassene i Riksdagen, og det gjør partiet til det tredje største etter Sosialdemokraterna og Moderaterna. Sverigedemokraternas stemmeandel økte fra 2014, da partiet fikk 12,9 prosent, men partiets valgresultat var lavere enn meningsmålene hadde forventet. Tidligere i sommer antydet noen meningsmålinger at de ville oppnå nesten 25 prosent av stemmene.

Den grad av respons Sverigedemokraterna har fått hos velgerne er å forstå som de tradisjonelt styrende partienes fallitt. Socialdemokraterna – på forskjellige tidspunkt i allianse med Moderaterna, Miljøpartiet, Vänstern, Liberalerna og Kristdemokraterna – har overvåket tiår med økende ulikhet og forverrede sosialtjenester, særlig hva angår utdanning og helsetjenester. År med skandaler, inkompetanse og bedrageri har erodert den støtten sosialdemokratene – «sosserna» – hadde fra deler av arbeiderne og ungdommen.

Socialdemokraterna, som har regjert Sverige de aller fleste av de siste 100 årene, fikk sitt laveste valgresultat på over et århundre. Moderaterna, tradisjonelt det nest-største partiet, opplevde også en kraftig nedgang i støtten, og tapte 14 Riksdagsplasser.

Det som skjer i Sverige følger det generelle politiske mønsteret man har sett i hele Europa og mye av verden forøvrig, under forhold av en globale krise i det kapitalistiske systemet.

I Frankrike har Parti Socialiste (PS), det sosialistiske/sosialdemokratiske partiet, så godt som kollapset, og ytrehøyre har fôret på tomrommet. I Tyskland har Alternative für Deutschland (AfD) oppstått som den offisielle opposisjonen, som resultat av et lignende klima av avsky med hovedstrømspartiene – og med militær-etterretningsapparatets og deler av styringsklassens støtte for nyfascistene.

Mens reformistiske grupper i USA og Europa ofte setter Sverige på en pidestall på grunn av de relativt omfattende velferdsordningene, er realiteten at landet som alle andre kapitalistiske land er på vei inn i en dypere økonomisk og politisk krise.

En OECD-rapport fra januar 2015 fant at sosial ulikhet vokste raskere i Sverige fra 1985 til begynnelsen av 2010 enn i noe annet av organisasjonens land, inkludert USA.

I 2014 kontrollerte den rikeste 10 prosentandelen av befolkningen over 68 prosent av den totale formuen, ifølge Credit Suisse’ Global Wealth Report [Global velstandsrapport]. Dette nivået av formuekonsentrasjon er høyere enn i alle andre land i Europa unntatt Sveits, og betydelig høyere enn mange land med tilsvarende utviklingsnivå, som Storbritannia (53 prosent), Australia (50 prosent) og Canada (57 prosent ).

Opphopingen av formue i fanget til den rikeste 10 prosentandelen av det svenske samfunnet, som er knyttet an til finasialiseringen av økonomien og stigningen av aksjekursene, står i skarp kontrast til millioner av svenskers erfaringer, som har opplevd mange års kutt av sosialtjenester, inkludert helse, pensjon og utdanning, samtidig med stigende levekostnader, særlig boligpriser og bortfallet av anstendig betalte produksjonsjobber.

Det er i dette sosiale klima at ytrehøyre er i stand til å få gehør og kan bruke innvandrere som syndebukker. I 2015 tok Sverige imot det største antallet flyktninger i Europa relativt til befolkningsantallet. Det overveldende flertallet av befolkningen uttrykte varme og sympati for de hundretusener som flyktet fra regioner ødelagt av den USA-ledede krigføringen i Midtøsten (og kriger der Sverige har vært involvert, som i Libya og i Afghanistan).

Siden 2015 har alle politiske partier, fra Vänsterpartiet og ned, flyttet seg skarpt til høyre på innvandringsspørsmålet og tilpasset seg Sverigedemokraternas rasistiske politikk og styrket deres politiske status. Nå er det bare et drypp av nye innvandrere som slippes inn.

I mellomtiden stepper den svenske styringsklassen opp sin rolle for den forventede krigen mellom USA og Russland. Den svenske pressen, stadig mer fylt av sensasjonelle historier om Russlands angivelige ekspansjon relatert de baltiske statene, har produserte flere artikler om angivelig russisk innblanding i det svenske valget. Mens sosialtjenestene ligger på huggestabben inngikk alliansen mellom Socialdemokraterna og Miljøpartiet (de grønne) i fjor en avtale med Alliansen av Moderaterna og Centern om å øke militærbudsjettet med over SEK 1 milliard fra 2018 til 2020.

Det er verdt å merke seg at Sverigedemokraternas stemmeandel kom godt under medienes spådommer. Dette gjenspeiler det utbredte venstreorienterte og pro-innvandrer sentimentet blant brede masser av svenske arbeidere og ungdommer. Mange stemte ut fra en dypfølt overbevisning om at dette fascistiske partiet måtte det settes en stopper for.

Veksten i støtten til det stalinistiske Vänsterpartiet – fra 5,7 prosent til 7,9 prosent – gjenspeiler også denne politisk uavklarte venstreorienterte stemningen. Vänsterpartiets valgresultat økte faktisk litt mer (38 prosent) enn Sverigedemokraternas (36 prosent).

Vänsterpartiet spiller imidlertid en politisk reaksjonær rolle og jobber for å kanalisere arbeidsklassens harme inn bak Socialdemokraterna, for å blokkere utviklingen av en politisk uavhengig arbeiderklassebevegelse. For å stoppe fremveksten av ytrehøyre i Skandinavia, og i Europa som helhet, kreves det etablering av en ekte sosialistisk bevegelse av den europeiske og internasjonale arbeiderklassen.