FN-rapport om matsikkerhetEn av ni av verdensbefolkningen sulter

Av Patrick Martin
13 September 2018

Antallet sultne mennesker i verden fortsetter å øke og nådde 821 millioner i 2017 – eller én av hver niende av verdensbefolkningen – ifølge rapporten «Tilstanden for matsikkerhet og ernæring i verden 2018», utgitt på tirsdag i Roma av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) [UN Food and Agriculture Organization], Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og andre grupper.

Tallene er uhyrlige: 151 millioner barn under fem år – 22 prosent av verdens samlede antall barn under fem år – er «veksthemmet» [engelsk original: ‘stunted’] av underernæring; ett av hvert tiende barn i Asia er beskrevet som «forødet» [engelsk original: ‘wasted’] med en kroppsvekt langt under det de burde ha gitt sine respektive høyder; det svimlende antallet ei av hver tredje kvinne i fruktsommelig alder lider av anemi, i vesentlig grad grunnet dårlig kosthold.

Rapportens forfattere advarer om «alarmerende tegn på økt matusikkerhet og høye nivå av ulike former for underernæring», men byr ingen resept for å løse den forverrende krisen, bortsett fra de fromme ønskene at det må gjøres mer for å få slutt på militærkonflikter, inkludert borgerkriger – som er primærårsaken for matusikkerhet – og for å motvirke klimaendringer, den nest viktigste årsaken.

De 821 millioner sultende menneskene i verden inkluderer anslagsvis 515 millioner i Asia, 256,5 millioner i Afrika, 39 millioner i Latin-Amerika og Karibia, og kanskje 20 millioner i resten av verden.

Det siste anførte tallet er utvilsomt en vesentlig underestimering, siden det i stor grad aksepterer og legger til grunn påstanden fra regjeringer i de avanserte kapitalistlandene om at sult og underernæring ikke eksisterer der. Om det kunne oppdrives nøyaktige angivelser for antallet som lever på randen av sult i USA, Canada, Australia, New Zealand, Japan og Den europeiske union, ville trolig antallet for verdenstotalen vippe over 1 milliard mennesker.

Foto: World Food Program

Disse tallene demonstrerer det kapitalistiske systemets fullstendige fallitt. Produktivkreftene – landarealer, maskiner, landbruksteknikk – er mer enn tilstrekkelige til å forsørge menneskeheten. Det er en mega-overflod av mat på planeten. Men de gigantiske agri-business-foretakenes profittdriv og det reaksjonære nasjon-stat-systemet, som splitter menneskeheten med sine kunstige og helt utdaterte grenser, holder en milliard mennesker fra å kunne skaffe seg den maten de trenger som en minimumsbetingelse for en anstendig eksistens.

FN-rapporten fant at 2017 var det tredje året på rad at antallet personer som ikke får nok å spise har steget. Tallet har økt med mer enn 38 millioner siden 2014, da det var 783,7 millioner. Alvorlig matusikkerhet – definert som en familie som går tom for mat og går minst én dag uten å spise – var i 2017 steget i alle områder av verden, unntatt Europa og Nord-Amerika.

De skarpeste økningene av underernæring var i Afrika og Sør-Amerika, så vel som i landet Jemen, på den arabiske halvøya tvers over Rødehavet fra Øst-Afrika, som har vært herjet av krig og en blokkade pålagt av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), med amerikansk støtte. Høye nivå av underernæring ble også registrert i Sør-Asia, men disse tallene var stort sett uendret fra 2016 til 2017.

FAO fant at sett over den lengre tidsrammen siden 2005 hadde antallet underernærte mennesker i Afrika økt med 60 millioner, mens antallet i Asia falt vesentlig.

Spesielt slående var endringen for Nord-Afrika – en gang en relativt velstående region – der antallet konfrontert med underernæring falt fra 9,7 millioner i år 2000 til 8,5 millioner i 2010, før det skøyt opp til 20 millioner i fjor. Tilsvarende steg tallet for underernærte i Vest-Asia – Midtøsten – fra 20,1 millioner i 2010 til 30,2 millioner i 2017.

Den samlede økningen over denne store regionen, som strekker seg fra Marokko til Iran, er mer enn 20 millioner mennesker lagt til registrene over dem på randen av hungersnød, i løpet av perioden som faller sammen med USA-NATO-angrepet på Libya, det revolusjonære opprøret i Egypt og dets blodige undertrykking, de pågående borgerkrigene i Syria og Jemen, og etterdønningene av krigen i Irak.

FAOs 2017-rapport om matsikkerhet fokuserte i vesentlig grad på konsekvensen av disse krigene, så vel som de tilsvarende konfliktene i Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Somalia, for økningen av antallet av de som står overfor hungersnød. FAOs 2018-rapport fokuserer hovedsakelig på virkningen av den nest viktigste årsaken til sult i det tjueførste århundre, som er klimaendringer.

Ifølge rapporten underminerer «klimavariasjoner – ekstrem tørke og flom – allerede produksjonen av hvete, ris og mais i tropiske og sub-tropiske områder, og denne trenden forventes å forverres etter hvert som temperaturer øker og blir mer ekstreme».

Rapporten fortsetter: «Hungersnøden er betydelig verre i land med landbrukssystemer som er svært følsomme for svingninger i nedbør og temperatur og alvorlig tørke, og der levebrødet til en stor andel av befolkningen er avhengig av landbruk.»

Tørke, knyttet til de langsiktige endringene i værmønstre knyttet til klimaendringene, har forødet fire forskjellige befolkningsentre: det sørlige Afrika, inkludert Sør-Afrika, enklavene Lesotho og Swaziland, Mosambik, Zimbabwe, Malawi og Madagaskar; Afrikas horn, inkludert Etiopia, Somalia, Kenya, Sør-Sudan og Uganda; Vest-Afrika, fra Mali til Senegal; og deler av det indiske subkontinentet, spesielt sørlige Sindh-provinsen i Pakistan og naboregionene i India, som er tett befolket.

Forøding [engelsk original: ‘wasting’] er et syndrom som har en særdeles skadelig effekt på barns helse, både på kort og lang sikt. Barn rammet av forøding sto for 875.000 dødsfall i 2013, det siste året tilgjengelige studier foreligger for – 12,6 prosent av alle dødsfall for barn under fem år. Av disse var 516.000 relatert til alvorlig forøding, hovedsakelig dødsfall av sult og relaterte sykdommer.

Halvparten av alle barna rammet av forøding lever i Sør-Asia, og landene med en utbredelse på 15 prosent eller mer er India og Sri Lanka. Med i denne kategorien er også Papua Ny Guinea, Jemen, og fire land i Øst-Afrika: Eritrea, Djibouti, Sør-Sudan og Sudan.

Det alle disse landene har til felles – selv om det ikke nevnes med et eneste ord i FN-rapporten – er at de alle er tidligere kolonier av verdens imperialistmakter, som fortsatt dominerer verdensøkonomien og utbytter «de mindre utviklede landenes» ressurser, enten gjennom direkte investeringer, lån eller krav om innstramminger håndhevet av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Blant de mest utsatte landene er Jemen, Syria, Afghanistan og Somalia, som er gjenstand for imperialistkriger og imperialist-iverksatte borgerkriger, som i noen tilfeller har pågått i mer enn en generasjon.

Ernæring er et presserende anliggende ikke bare for milliardene i Asia, Afrika og Latin-Amerika som utgjør flertallet av verdens befolkning, men også for arbeiderklassen i de avanserte kapitalistlandene, der levestandarden har blitt drevet ned over mer enn tre tiår.

Ifølge FN-rapporten er den nest største ernæringsmessige krisen spredningen av fedme, særlig i Nord-Amerika. Dette er også en fattigdomssykdom. «Matusikkerhet bidrar til overvekt og fedme, samt underernæring, og høye nivå av disse formene for underernæring eksisterer i mange land,» forklarer rapporten. «Koblingen mellom matusikkerhet og overvekt og fedme går gjennom kostholdet, som påvirkes av matprisene. Næringsrik, fersk mat tenderer ofte til å være dyrere. Følgelig, når husholdningsressursene for mat blir knappe da velger man billigere matvarer som ofte har høyere kaloritetthet og færre næringsstoffer, spesielt i byområder og øvremiddels- og høyinntektsland.»

Anslagsvis 13 prosent av verdens voksne – 672 millioner mennesker – er medisinsk klassifisert overvektige, dvs. én person av hver åttende, med langt de høyest nivå i USA. Land med de laveste nivå for personer klassifisert som overvektige er i Afrika og Asia, selv om ratene der øker raskt.