Verdensbanken advarer om at Gaza står overfor økonomisk kollaps

Av Jeans Shaoul
1 October 2018

Verdensbanken har advart om at Gazas økonomi er i «fritt fall». Den skrumpet med 6 prosent for første kvartal 2018, med alle indikasjoner for at den fortsetter å svekkes. Banken advarte om Gazas «umiddelbare kollaps» om det ikke kommer til akutt intervensjon.

I en rapport publisert den 25. september ble det erklært: «Resultatet er en alarmerende situasjon der hver andre person lever i fattigdom og arbeidsledigheten for den i overveiende grad unge befolkningen er å på over 70 prosent.»

Banken beskyldte Israels økonomiske blokkade av Gaza, pålagt i 2007 og senere tilsluttet av Egypt, sammen med kutt i finansiering av FNs Hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og Den palestinske myndighet (PA), for den katastrofale situasjonen som konfronterer den så-godt-som nødlidende befolkningen.

Siden 2006 har Gaza-palestinerne ikke vært i stand til å eksportere sine produserte varer, frukt og grønnsaker, har ikke fått jobbe i de israelske bygg- og landbrukssektorene eller importere de nødvendige materialene for produksjon og bygging, hvilket har ført til en de-industrialisering av økonomien.

Så stram er blokkaden via luft, sjø og land at det er nesten umulig å forlate Gaza, selv for å søke livreddende medisinsk behandling i Egypt, Jordan, Israel eller på Vestbredden, hvilket gjør enklaven til et friluftsfengsel.

I 2015 rapporterer en FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) at Gaza vil bli «ubeboelig» innen mindre enn fem år hvis den-gangs økonomi- og befolkningstrender fortsatte.

Hva Verdensbankens rapport ikke sier er at Israels drakiske blokkade er deres respons på Hamas’ seier i det internasjonalt overvåkede valget til De palestinske myndighetenes (PA) parlament i januar 2006, og at det er en kollektiv-straffehandling som er forbudt ifølge den internasjonale folkeretten. I 2006 forklarte Dov Weisglass, en seniorrådgiver for den-gang statsminister Ehud Olmert, at formålet for Gaza-beleiringen var å sette Gazas folk «på en diett, men ikke for å få dem til å dø av sult». Ifølge Israels forsvarsdepartement var målet å gjennomføre en «økonomisk krigføring» som ville generere en politisk krise som skulle føre til et folkelig opprør mot Hamas.

Blokkaden, sammen med det israelske militærets ødeleggelse av infrastrukturen og titusenvis av boliger i tre store militærangrep i 2008 til 2009, i 2012 og i 2014, har forødet territoriet og dets 1,9 millioner innbyggere.

Påfølgende amerikanske administrasjoner, demokratiske og republikanske, har gitt ubetinget støtte til den israelske staten, der den har utført sine angrep på Gaza, inkludert den siste massakren av ubevæpte demonstranter i Gaza der minst 170 har blitt skutt ned av israelske skarpskytere og tusenvis flere har blitt såret.

Gazas økonomi har blitt fullstendig avhengig av bistand og overføringer, som er nesten de eneste kildene til pengemidler som tilflyter landstripa. Tidligere denne måneden annonserte Trump-administrasjonen at den ville slutte med alle videre utbetalinger til UNRWA, inkludert de $ 290 millioner som var planlagt for inneværende år – som selv var en reduksjon fra de $ 364 millionene i fjor – som en del av deres planer om å legge ned hele byrået. Det amerikanske bidraget utgjør nesten 30 prosent av UNRWAs totalbudsjett som tilbyr helsevesen, utdanning og sosialtjenester til palestinerne på Vestbredden, Gazastripa, Jordan, Syria og Libanon. UNRWA advarte for at om ikke $ 217 millioner skulle komme fra andre givere da måtte det kuttes i tjenestene.

Først kuttet president Mahmoud Abbas’ palestinske myndigheter på Vestbredden (PA), som er ansvarlig for betalingen for Gazas offentlige ansatte, i finansieringen for 2017 for så i 2018 å stoppe den helt. PA holdt tilbake utbetalinger til Israel for Gazas strømforsyning – allerede begrenset – hvilket fører til ytterligere strømbrudd, vannmangel og videre utslipp av ubehandlet kloakk.

Ifølge Verdensbanken var PA og UNRWA den viktigste kilden til ikke-handelsrelatert finansiering, totalt mer enn $ 2,3 milliarder i 2014, der rundt $ 500 millioner fra uformelle kilder tilkom Hamas, og utgjorde nesten 100 prosent av Gazas BNP i 2014.

For noen uker siden annonserte UNRWA at de ville si opp nesten 1.000 av sine 13.000 ansatte i Gaza, overføre 580 ansatte til deltidskontrakter og kutte lønningene for hundrevis i tillegg. Dette utløste rasende protester og forårsaket at UNRWA «mistet kontrollen» over sitt område [compound] i Gaza i mer enn to uker. I juli prøvde en UNRWA-arbeider å sette fyr på seg etter å ha mottatt sin avskjedsmelding. På mandag gikk 13.000 UNRWA-arbeidere til streik i Gaza.

Verdensbanken sa at nettoresultatet var at Gazas gjennomsnittlige vekst over de siste to tiårene har vært lavere enn alle andre sammenlignbare entiteter, inkludert Vestbredden. Den forventer en ytterligere forverring av Gazas økonomiske situasjon og bemerker at Egypts forsøk på å mekle en langsiktig våpenhvile mellom Hamas, den borgerlige islamistiske gruppen som kontrollerer Gaza, og Israel om en viss lettelse av blokkaden hadde mislyktes, som de gjentatte forsøkene på å fremforhandle en forsoning mellom de rivaliserende palestinske fraksjonene.

Israel, med Washingtons støtte, har absolutt ingen intensjon om å heve beleiringen og vil føre flere angrep på de forsvarsløse palestinerne. Med halvparten av Gazas befolkning avhengige av matbistand fra UNRWA, som også driver over 250 av Gazas skoler og 22 medisinske sentre, og med opptil 80 prosent av befolkningen som er avhengig av internasjonal bistand, er implikasjonene forødende.

Status er at rundt 70 prosent av UNRWA-skolene og over 63 prosent av utdanningsdepartementets skoler opererer på et dobbelt- eller trippelskiftsystem som har kuttet undervisningstiden til omtrent fire timer dagen, og har begrenset tilgjengelig tid for støttelæring, støtte til behindrede elever, og tilbud om hjelpetiltak og fritidsaktiviteter.

De traumatiske hverdagsforholdene, vedvarende kriger, luftangrep og mord utført av Israels militærstyrker har en forferdelig psykologisk pris for Gazas barn. Minst 300.000 barn trenger behandling for psykosomatiske lidelser som mareritt, spiseforstyrrelser, intens frykt og sengeveting.

Verdensmediene har i vesentlig grad vært tause om Verdensbankens rapport og det har i sin tur ikke fremkalt noen redaksjonelle kommentarer fra de vesentlige mediekildene. Det har vært en øredøvende taushet fra verdenslederne, hvilket viser deres medansvar for Israels forbrytelser mot det palestinske folket og eksponerer deres humanitære pretensjoner som ingenting annet enn et dekke for nykoloniale kriger for regimeendring og plyndring.

Så godt som hele det palestinske samfunnet i Gaza har blitt bragt til en så katastrofal tilstand som resultat av en bevisst plan, som har som mål å terrorisere hele befolkningen og bryte den 70-årige historien for palestinsk motstand mot okkupasjon.

Situasjonen som Israel har påført Gaza i dag minner om det nazistene påførte Warszawa-gettoen. At Israel har benyttet seg av et slikt barbari vitner om det sionistiske prosjektets fallitt, som berettiget etableringen av Israel som et fristed for det jødiske folk som hadde lidd under nazistisk undertrykking. Det må utgjøre en advarsel om hva som blir forberedt for arbeiderklassen i alle land. Beleringer mot hele befolkninger, enten ved stengning av grensene som i Gazas tilfelle, ved blokkaden av Hodeida i Jemen, eller ved påleggingen av økonomiske sanksjoner – sammen med sekundære sanksjoner – for å kvele Iran, er varsel om ting i emning.

Reaksjon, militarisme og pådrivet mot diktaturet feier over alle stormaktene som respons på forverringen av den kapitaliske verdenskrisen og de voksende tegnene på arbeiderklassens motstand. Ingen appeller til det «internasjonale samfunnet» om å gi økonomisk støtte til Gaza eller om å legge press på Israel for å heve blokkaden vil ha noen effekt. Den internasjonale arbeiderklassen må komme til de palestinske massenes forsvar og kjempe for alle arbeideres enhet, på tvers av alle religiøse og nasjonale skillelinjer, i Midtøsten og internasjonalt.