Amerikansk og kinesisk krigsskip nære ved kollisjon i Sør-Kinahavet

US Navy utførte en provoserende såkalt «navigasjonsfrihets»-operasjon i Sør-Kinahavet på søndag som nesten resulterte i en direkte kollisjon mellom et amerikansk og et kinesisk krigsskip. Hendelsen understreker de eskalerende spenningene mellom Washington og Beijing, der ethvert feiltrinn eller en ulykke i Øst-Asias sjø- og luftrom nå truer med å trigge en fullskala krig mellom de rivaliserende atomvåpenmaktene.

USS Decatur, en guided-missile-destroyer som var på et ti-timers patruljetokt gjennom Sør-Kinahavet, seilte med overlegg innen 12 nautiske miles av territorium Kina gjør krav på, som inkluderer Gaven and Johnson Reefs. Disse revene er en del av de omstridte Spratly-øyene, der forskjellige deler er okkupert av militærstyrker fra Kina, Taiwan, Malaysia, Filippinene og Vietnam.

Nate Christensen, en talsmann for US Pacific Fleet [Den amerikanske Stillehavsflåten], klandret Kina for hendelsen. Han uttalte: «Ved ca. 08:30 lokal tid den 30. september nærmet en Luyang-destroyer fra PRC [People's Republic of China – Folkerepublikken Kina] seg USS Decatur i en farlig og uprofesjonell manøver i nærheten av Gaven Reef i Sør-Kinahavet. PRC-destroyeren gjennomførte en rekke stadig mer aggressive manøvrer, ledsaget av advarsler til Decatur om å forlate området. PRC-destroyeren nærmet seg til innen 45 yards [41 meter] av Decaturs baug, hvorpå Decatur manøvrerte for å forhindre kollisjon.»

To rivaliserende krigsskip som nærmer seg hverandre til en avstand på bare 45 yards utgjør en særdeles farlig situasjon. Ifølge Diplomats Stephen Stashwick har amerikanske krigsskip sjelden mindre enn 1000 meter avstand mellom, når de manøvrerer sammen i tett formasjon. Selv når to skip overfører drivstoff eller ammunisjon mellom hverandre mens de seiler er den typiske avstanden imellom fra 50 til 60 yards.

Carl Shuster, professor ved Hawaii Pacific University og tidligere kaptein i US Navy, fortalte til CNN at det nære møtet mellom USS Decatur og den kinesiske Luyang ville ha gitt hver av skipenes kapteiner bare sekunder til å reagere på eventuelle endringer av kursen. Han forklarte at nøyaktige ror- og motorhastighetskorrigeringer ville ha vært påkrevd, der selv den minste feilberegning kunne ha ført til kollisjon. «Dette var meget farlig,» uttalte Shuster. «Kapteiner blir svært nervøse når skip kommer nærmere hverandre enn 1.000 yards.»

Wu Qian, talsmann for det kinesiske forsvarsdepartementet, sa at det kinesiske marinefartøyet gjennomførte en identifikasjons- og varslingsprosess. Han uttalte i går: «USA har gjentatte ganger sendt krigsskip til øyene og de tilstøtende farvann i Sør-Kinahavet, hvilket har alvorlig truet Kinas suverenitet og sikkerhet. Det kinesiske militæret vil resolutt utføre sine forsvarsoppgaver og fortsette å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre vår suverenitet og den regionale fred og stabilitet.»

Denne siste, og til dags dato farligste, såkalte «US freedom of navigation»-opersjonen i Sør-Kinashavet kommer seks måneder etter den forrige tilsvarende publiserte operasjonen, da tre amerikanske krigsskip seilte forbi de omstridte Paracel-øyene.

Trump-administrasjonen beordret søndagens operasjon under de økte spenningene mellom Washington og Beijing. I forrige måned innførte USA en 10 prosent tolltariff på kinesiske varer til en verdi av $ 200 milliarder, en rate som skal økes til 25 prosent i januar. Trekket markerte en eskalering av Trump-administrasjonens økonomiske krigføringstiltak som truer med å bryte opp verdensøkonomien i rivaliserende handels- og valutablokker, slik det skjedde på 1930-tallet.

Som i den perioden er disse tariffene og andre tiltak, nå også uløselig forbundet med forberedelsene til militærkonflikt.

Den amerikanske imperialismen eskalerer jevnlig det geopolitiske og militære presset mot Kina. Den 20. september innførte Washington sanksjoner på en kinesisk militærenhet og dens direktør for anskaffelsen av militærutstyr fra en russisk våpeneksportør. Beijing svarte med å kansellere handelssamtaler og et planlagt besøk til Washington av visepresidenten Liu He. Den kinesiske admiralen Shen Jinlong ble også tilbakekalt fra USA før et planlagt Pentagon-møte med sin amerikanske motpart, sjef for marineoperasjoner John Richardson. I tillegg nektet Kina en forespørsel fra US Navy om dokking for et av deres krigsskip i Hong Kong.

Den 24. september annonserte Trumps Hvite hus et våpensalg [lenke til engelsk tekst], inkludert deler for jagerfly, for $ 330 millioner til Taiwan, som Kina betrakter som en renegatprovins. Den påfølgende dagen beordret Pentagon overflygninger over både Sør-Kinahavet og det tilsvarende omstridte Øst-Kinahavet med nukleær-kapable B-52 strategiske bombefly. Kinesiske offisielle representanter reagerte med en offentlig fordømmelse av «de amerikanske militærflyenes provoserende handlinger».

New York Times rapporterte sist søndag at Beijing hadde «avlyst et viktig årlig sikkerhetsmøte med forsvarsminister Jim Mattis i Beijing, planlagt for midten av oktober, der de sa at en senior kinesisk militæroffiser ikke ville være tilgjengelig for å møte ham». Times kommenterte: «Beslutningen om å trekke seg fra høynivåmøtet, kjent som den diplomatiske sikkerhetsdialogen, var det seneste tegnet på vondt blod mellom Kina og USA, og toppet en uke med titt-for-tatt-handlinger fra begge nasjonene mens de fant seg til rette i en nylig kjøligere relasjon.»

Dagen etter denne rapporten syntes Trump-administrasjonen å ville forsøke å påstå at det var de, og ikke Beijing, som var ansvarlig for kanselleringen. En anonym offisiell representant for forsvaret fortalte til CNBC at Pentagon hadde beordret at Mattis’ planlagte tur til Kina skulle strykes.

Det som utfolder seg har sitt opphav i den høyst hensynsløse kursen som ble avduket sist desember av president Donald Trump i administrasjonens Nasjonale sikkerhetsstrategi, og forsterket i januar av Mattis’ utgivelsen av den nye Nasjonale forsvarsstrategien. Disse dokumentene skisserte den amerikanske imperialismens aktive forberedelser til militærkonfrontasjon med Kina og Russland for å gjenopprette USAs globale hegemoni. «Stor maktkonkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokus for amerikansk nasjonal sikkerhet,» erklærte Mattis, før han truet: «Hvis dere utfordrer oss, vil det bli deres lengste og verste dag.»

Denne ukas nestenkollisjon mellom USS Decatur og den kinesiske Luyang demonstrerer at en katastrofal krig mellom amerikansk imperialisme og dens rivaler ikke bare er en fjern mulighet. Arbeiderklassen i alle land konfronteres nå av faren for en global atomvåpenkonflikt som en direkte og umiddelbar trussel.

Loading