Den økende sannsynligheten for en no-deal Brexit [ingen avtale] neste mars sender økonomiske og politiske sjokkbølger på tvers over hele Europa. Etter at EU avviste den britiske statsministeren Theresa Mays «Checkers-plan» for en Brexit-avtale på EU-toppmøtet i Salzburg i forrige måned er det stadig tydeligere at Storbritannia kan tre ut av EU uten en avtale om de fremtidige politiske relasjonene og handelsbestemmelser – en begivenhet som vil ha enorme og fremdeles uavklarte konsekvenser.
Nathalie Loiseau, fransk minister for europeiske anliggender rapporterte i Paris på onsdag at hun hadde forelagt det franske ministerrådet en lov som tillater president Emmanuel Macron å pålegge nød-dekreter for å håndtere de problemene knyttet til Brexit som kan oppstå i Frankrike.
«En god avtale om Storbritannias fratredelse er fortsatt mulig,» sa Loiseau. «Men vi må være forberedt på alle scenarier, inkludert et scenario uten avtale. Vi skylder våre borgere, våre selskaper og de britiske statsborgerne som bor i Frankrike å være beredt for alle eventualiteter.» Hun tilføyde: «Vi gjør våre forberedelser og det gjør andre EU-medlemsland også. Britene forbereder seg vel så mye som vi gjør. Vi forsøker ikke å signalisere mistillit til forhandlingenes status, eller til våre britiske partnere.»
Loiseau sa imidlertid at vesentlige problemer kunne inkludere «den situasjonen at franskmenn som nå er bosatt i Storbritannia vender tilbake til Frankrike», samt at det måtte sikres at «britiske statsborgere som bor i Frankrike den 30. mars 2019 ikke plutselig opplever at de er udokumenterte innvandrere». Rundt regnet 1,2 millioner britiske statsborgere bor for tiden i andre EU-land, utenfor Storbritannia.
Det som er klart er at nesten to år med samtaler mellom EU og London ikke har produsert noen synlige fremskritt for etableringen av stabile relasjoner mellom landene ved hjertet av Europas økonomi. I forrige måned var det voldelige sammenstøt mellom franske og britiske kamskjellfiskefartøy i Den engelske kanalen. Nå kaver beslutningstakerne for havner og industriforetak, for ikke å snake om regjeringene, for å forberede seg på et plutselig opphør av de gamle tverrrelasjonene over Kanalen, under betingelser der ingen vet hvilke nye relasjoner som kan bli resultat av Brexit-samtalene.
Alle de vesentlige EU-regjeringene som grenser til Storbritannia planlegger å gjenopprette grensekontroller med Storbritannia, hvilket ville forårsake kaos for europeiske forsyningskjeder. På tirsdag besluttet den franske regjeringen å utplassere 700 nye grense- og tollvakter for å inspisere trailere som krysser over til Storbritannia via ferge eller Eurotunnel, i forberedelse for en no-deal Brexit. Nederland fremla i juli planer for å utplassere 1.000 nye grensevakter og tilsvarende gjorde Belgia for 141 grensevakter i juni.
I styrende kretser er planene fremskredne for å plassere kostnadene for enhver Brexit-krise på arbeidernes nakke internasjonalt, med planlagte masseoppsigelser ved britiske bilfabrikker. I forrige måned flyttet Jaguar Land Rover 1.000 arbeidere over på ei tre-dagers-uke for resten av året, ved Castle-Bromwich-anlegget i Birmingham.
Hiroaki Nakanishi, styreleder for Japans businesslobby Keidanren, uttalte til Bloomberg at i tilfelle av en no-deal Brexit «er det naturlig å anta at japanske selskap vil begynne å forlate Storbritannia». Disse selskapene inkluderer Toyota, der presidenten for Europa Johan van Zyl bekreftet at de planlegger å legge ned produksjonen i Storbritannia, siden 87 prosent av de 144.000 kjøretøyene som produseres ved Burnaston-anlegget går til EU-markeder. Finansgruppen Mitsubishis planer om å flytte sitt europeiske hovedkontor fra London til Amsterdam truer opptil 2.000 jobber.
Imidlertid er ikke alle jobbene ved japanskeide bedrifter truet av Brexit lokalisert i Storbritannia. Det japansk bryggeriet Asahi som eksporterer Peroni øl til Storbritannia fra Italia, har en liten andel av det lokale ølmarkedet og kan imøtese betydelige tap i Italia. Hitachi Construction Machinery har sagt at de kan stoppe sin eksport av maskiner til Storbritannia fra fabrikkanlegg i Nederland og i stedet skipe dem fra Japan.
I bredere trekk setter forventningene til Brexit i verk planer for store endringer i handelsforbindelsene, som kan utløse et rystende sjokk for den europeiske økonomien og for verdensøkonomien. Journal of Commerce rapporterte at 40 prosent av bedriftene som er intervjuet i Storbritannia er på søk etter å erstatte sine europeiske leverandører, mens 63 prosent av EU-bedriftene som arbeider med britiske leverandører forventer å flytte deler eller alle sine forsyningskjeder ut fra Storbritannia.
Havner og transportrederier sliter med å avklare konsekvensene av Brexit, både med eller uten avtale, da konsekvensene av en Brexit som ender med en vennlig avtale mellom EU-representanter og London likevel er uoverskuelige. «I det minste vil du måtte kunngjøre for tollinspektørene hva du transporterer i mye høyere detalj enn i dag. Selv om en forsendelse ikke er utpekt for inspeksjon må du fortsatt presentere alle nødvendige data for å muliggjøre en risikovurdering,» sa Pieter Balcaen, adm. dir. for ECS European Container, til The Globe and Mail.
Omtrent 14.000 trailere krysser grensa mellom EU og Storbritannia daglig og 53 prosent av britisk import kommer fra EU, hvilket vil gjøre en detaljert grensekontroll av all trafikken mellom Storbritannia og EU – som kunne bli påkrevd om Storbritannia forlater fellesmarkedet uten en avtale – så godt som umulig. Joachim Coens, adm. dir. for Belgias Zeebrugge-havn, sa til Independent at rundt 4.000 trailere daglig passerer gjennom Zeebrugge til Storbritannia. «Hvis de blir blokkert for bare noen timer da har du straks 60 kilometer (40 miles) kø. Ingen ønsker det,» sa han.
Enda værre flaskehalser kan bli resultatet ved den britiske havna i Dover, som håndterer 10.000 trailere i transitt mellom Storbritannia-EU daglig, så vel som Eurotunnelen mellom Storbritannia og Frankrike.
I forventing om det verste bygger industriforetakene allerede opp sine inventar, som foranstaltning mot at grensa mellom Storbritannia og EU skulle blokkeres over lengre tid.
Detlef Trefzger, adm. dir. for det store tyske logistikkforetaket Kuehne-Nagel, uttalte til Journal of Commerce: «Våre kunder har begynt å bygge opp inventar i Storbritannia og ber oss om seks til 12 måneders ekstra kapasitet for å bygge opp en buffer, inntil de har en bedre idé om hva effekten vil bli. ... Økonomisjefer [CFO - Chief Financial Officer] liker ikke å bygge opp inventar, på grunn av kostnadene, men de må være forberedt. Vi ser det i hi-tech, i bilindustrien og i flyindustrien.»
En uttalelse fra European Shippers’ Council bemerket: «Distributører og logistikkoperatører over hele Europa og globalt bruker tid og penger på å analysere de mulige konsekvensene av Brexit: overbelastninger ved havner, innvirkningen på omlastningsoperasjoner og nye handelshindringer. Beredskapsplaner kan lages, men hver eneste en er svært tidkrevende, og med det nåværende usikkerhetsklimaet kan det være mange scenarier som må vurderes.»
Det kaoset som begynner å vise seg i opptakten til Brexit understreker den europeiske kapitalismens politiske fallitt. Brexit-avstemmingen – en refleksjon ikke bare av de korrupte manøvrene av de mer nasjonalistiske delene av det britiske borgerskapet, men fremfor alt massene av velgeres skuffelser og forbitrelser over EUs innstrammingspolitikk og angrep på demokratiske rettigheter – har brakt motsetningen mellom verdensøkonomien og nasjon-stat-systemet til et nytt nivå av intensitet. Faren for et økonomisk krasj vokser tydelig.
I større trekk er imidlertid det kritiske spørsmålet som reises en forening av arbeiderklassen i Storbritannia og over hele Europa, til kamp mot styringsklassen på begge sider av kanalen og deres forsøk på å plassere Brexit-kostnadene på arbeidernes nakke.