Ecuador gjenoppretter delvis tilgang til kommunikasjon og besøkende for Julian Assange

Av James Cogan
15 October 2018

I en uttalelse på søndag kunngjorde WikiLeaks at den ekvadorianske ambassaden i London har informert organisasjonens ansvarlige utgiver Julian Assange om at den har til hensikt å delvis gjenopprette hans mulighet til å anvende Internett og telefontjenester og til å motta personlige besøkende. Ecuador fratok Assange disse grunnleggende rettighetene den 28. mars i år, etter diktat fra Trump-administrasjonen og det amerikanske militær-etterretningsapparatet.

Ifølge WikiLeaks kommer beslutningen etter møter sist fredag i Ecuador mellom landets president Lenín Moreno og to senior FN-representanter – Filippo Grandi, FNs kommisær for flyktninger, og David Kaye, FNs spesialrapportør for fremme og beskyttelse av retten til fri mening og ytring. Den delvise gjenopprettelsen av kommunikasjon er imidlertid betinget av at Assange ikke gir uttrykk for noen politiske formeninger.

Morenos regjering brakte Assange til taushet, som del av et skittent forsøk på å gjenopprette Ecuadors relasjoner med Washington, under forhold der Assange rettet oppmerksomhet mot amerikansk-ledet sensur av internett og hadde fordømt mishandlingen av katalanske separatister i Spania. I over seks måneder har han blitt forhindret i å snakke med media, sine kolleger og til og med sine barn og sine foreldre.

I den utstrekning det lindrer isolasjonen og det psykologiske stresset Assange har vært påført er den betingede restaureringen av hans rett til å kommunisere og motta besøkende en velkommen utvikling. Det opphever imidlertid ikke faren han står overfor, eller hans faktiske fengsling inne i den lille ambassadebygningen, der han har vært innesperret uten direkte tilgang til sollys siden han søkte Ecuador om politisk asyl den 19. juni 2012.

På dette stadiet er det ingen indikasjon om at Ecuadors handlinger er knyttet til noen endring av den amerikanske regjeringens og deres politiagenturers nær åtte-år-lange kampanje for å arrestere og rettsforfølge Assange. Han står fortsatt overfor trusselen om utlevering til USA på fingerte spionasjeanklager, som stammer fra WikiLeaks’ utgivelse av dokumenter i 2010, som avslørte utallige amerikanske krigsforbrytelser og antidemokratiske diplomatiske intriger.

I 2012 ga den daværende ekvadorianske regjeringen politisk beskyttelse til WikiLeaks-utgiveren fordi britiske myndigheter forberedte seg på å utlevere ham til Sverige for å svare på «spørsmål» relatert til fingerte påstander om seksuelle overgrep. På den tiden var Ecuador enig i at Assange sto overfor faren for at Sveriges virkelige motiv var raskt å utlevere ham til USA. Enhver skueprosess i USA vil mest sannsynlig føre til en lengre fengsling, eller potensielt til og med til en dødsdom.

Assange, som er australsk statsborger, var tvunget til å henvende seg til Ecuador fordi den styrende Labor-Party-regjeringen i Australia hadde fullstendig innrettet seg med Washington og nektet ham hans rett til bistand og beskyttelse mot forfølgelse.

Den britiske regjeringen, som handlet i samspill med Obama-administrasjonen og sannsynligvis med Australia, reagerte på Ecuadors innvilgelse av asyl med de mest voldsomme tiltak. De britiske myndighetene truet med at Assange straks ville bli arrestert på kausjons-relaterte anklager hvis han så mye som satte foten utenfor ambassaden. Som resultat har Assange ikke vært i stand til å få tilstrekkelig medisinsk behandling for en rekke alvorlige forhold.

Selv etter at FN fordømte Storbritannias behandling av Assange og etter at de svenske anklagemyndighetene i mai 2017 droppet sin politisk motiverte etterforskning, opprettholdt May-regjeringen sin trussel om å arrestere ham, og nektet å gi noen garanti for at den ikke ville utlevere ham til USA.

Dette var under forhold der WikiLeaks publiserte «Vault 7»-lekkasjen, som består av tusenvis av dokumenter som avslører hvordan CIA datasnoker seg inn i datamaskiner, mobiltelefoner, servere og til og med kjøretøyers datasystemer. Dengang CIA-direktør og nå USAs utenriksminister Mike Pompeo fordømte WikiLeaks som et «ikke-statlig fiendtlig etterretningsagentur», og den amerikanske justisministeren Jeff Sessions hevdet at pågripelsen av Assange var en «prioritet».

Under Lenín Moreno, som inntok presidentembetet i mai 2017, gikk Ecuador over til å kollaborere med amerikansk imperialisme mot WikiLeaks og Assange. Siden de kuttet hans kommunikasjoner i mars har den ekvadorianske regjeringen flere ganger truet med å omgjøre sin innvilgning av politisk asyl fra 2012, åpenbart i et forsøk på å presse ham til «frivillig» å forlate ambassaden.

På grunn av sin manglende mulighet til å kommunisere eller kommentere trådte Assange i forrige måned tilbake som redaktør for WikiLeaks, og oppnevnte den islandske journalisten Kristinn Hrafnsson som sin erstatning. Denne avgjørelsen kan ha vært en faktor som ligger til grunn for Ecuadors beslutning om delvis å løfte restriksjonene.

WikiLeaks bemerket i sin uttalelse i går at tilbudet om å gjenopprette visse kommunikasjoner for Assange kommer med dypt antidemokratiske betingelser. Organisasjonen uttalte: «Ecuador har informert Mr Assange om at regjeringen har til hensikt å fortsette Morenos politikk om å begrense ham fra å uttrykke sine meninger, under trussel om utvisning» fra ambassaden.

Med andre ord ser det ut til at Assange må selvsensurere seg. Skulle han søke å komme tilbake som WikiLeaks-redaktør og kommentere verdensbegivenheter vil han risikere å bli overlevert til britisk politi og deretter til USA.

WikiLeaks’ nye redaktør Hrafnsson responderte i går på vilkårene pålagt Assange.

Hrafnsson erklærte: «Det er positivt at Ecuador gjennom FNs intervensjon delvis har endret Assanges isolasjon, selv om det er en alvorlig bekymring at hans frihet til å uttrykke sine meninger fortsatt er begrenset. FN har allerede erklært at Assange er offer for vilkårlig frihetsberøvelse. Denne uakseptable situasjonen må opphøre. Den britiske regjeringen må overholde FNs avgjørelse og garantere at han kan forlate den ekvadorianske ambassaden uten trussel om utlevering til USA.»

Alle forsvarere av demokratiske rettigheter må uansett fortsette å kjempe for Julian Assanges ubetingede frihet, som en del av den bredere kampen for å forsvare ytringsfriheten og muligheten for at uavhengige og kritiske medier kan eksistere og fungere.

Assange er ikke skyldig i noen forbrytelse. Snarere har han blitt utsatt for uopphørlig forfølgelse fordi WikiLeaks, ved å publisere dokumenter fremlagt av modige varslere, har avslørt og fortsetter å avsløre, regjeringers og foretaks kriminalitet.

Alle tilgjengelige fora og midler må brukes for å vinne støtte i hele den internasjonale arbeiderklassen for følgende krav:

* Den amerikanske regjeringen, etterretning-politi-agenturene og domstolene må avslutte deres jakt på Assange og WikiLeaks for publiseringen av lekket informasjon.

* Den britiske regjeringen må droppe de utgåtte kausjonsrelaterte anklagene, gi Assange garanti for at han ikke vil bli utlevert til USA og la ham forlate Storbritannia uhindret, hvis det er det han ønsker å gjøre.

* Den australske regjeringen må avslutte sin kollaborering i mishandlingen av en av sine statsborgere og umiddelbart utfordre Storbritannia, med alle sine diplomatiske beføyelser og sitt rettslige skjønn, for å sikre Assange retten til å forlate ambassaden. Landet må garantere hans ubetingede rett til å returnere til Australia hvis det er det han velger å gjøre.

* Inntil Assanges frihet er sikret må den ekvadorianske regjeringen respektere det politiske asylet den innvilget ham, med full respekt for hans rett til å kommunisere, motta besøkende og utføre sitt arbeid sammen med WikiLeaks.