Et svar til den franske dagsavisa Libération

Overdriver WSWS faren for krig?

Av Alex Lantier
17 October 2018

Den franske dagsavisa Libération publiserte en artikkel i sin «CheckNews»-seksjon på mandag der de hevder at World Socialist Web Site overdriver USAs forberedelser for «total krig». Som svar på spørsmål fra en leser skriver journalisten Pauline Moullot: «Faktisk har mange nettsider re-postet denne artikkelen [lenke til engelsk tekst] på World Socialist Web Site med tittelen ‘Pentagon-rapport peker på amerikanske forberedelser til total krig’. Artikkelen blander sammen flere riktige rapporter for å komme frem til en villedende tittel.»

Libération innrømmer at WSWS rapporterer de militære truslene og hendelsene mellom amerikanske styrker og deres russiske og kinesiske motparter korrekt. De bemerker at kinesiske krigsskip nesten kolliderte med amerikanske marinfartøy i Sør-Kinashavet, en begivenhet Le Monde kalte «farlig». De bemerker at den amerikanske ambassadøren til NATO Kay Bailey Hutchison truet med å «ta ut» russiske missiler i Europa og produserte det Washington Post kalte en «diplomatisk hendelse».

Likevel insisterer Libération på at WSWS overvurderer krigsfaren, og særlig betydningen av Pentagon-rapporten artikkelen var basert på.

De skriver: «Forutser Pentagon-rapporten faktisk ‘total krig’? Faktisk omhandler rapporten referert i artikkelen den amerikanske forsvarsindustrien.»

Libération konkluderer med at siden det som skjer er handelskrig mellom Amerika og Kina så er WSWS-artikkelen en overdrivelse; alle kan gå lettet til sengs. De skriver: «Nå er det sant at USA sikter spesielt på Kina, men rapporten som refereres omhandler USAs forsvarsindustris strategi og Kinas tyngde i denne industrien. Den støtter den amerikanske saken for handelskrig mot Kina, men den er ikke et varselsskilt om ‘total krig’.»

Faktisk er WSWS-analysen av krigsfaren korrekt. Pentagon-rapportens primære bekymring er å sikre det amerikanske militærets kapasitet til å «øke» [original: to surge] sine aktiviteter under betingelser der de landene de er økonomisk avhengige av, kan «kutte USAs tilgang». For de fleste mennesker (men tilsynelatende ikke for Libérations redaksjonsråd) er en «surge» av militæraktivitet referert til som en krig. For å kunne opprettholde en slik «økning / bølge», oppfordrer rapporten til radikale endringer i den amerikanske økonomien, utdanningssystemet og offentlige utgiftsprioriteringer.

Det vil si at rapporten oppfordrer til endringer i totaliteten av det amerikanske samfunnet med sikte på å utkjempe en krig. Hvis Libération ikke ser dette som forberedelse til «total krig» er det bare en bekreftelse på det

gamle ordtaket om at «du kan føre en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke.»

Pentagon-rapporten, med tittelen «Assessing and Strengthening the Manufacturing and Defense Industrial Base and Supply Chain Resiliency of the United States», krever at USA skal «ombestykkes» [retool] for «stor maktkonkurranse». Den refererer fjorårets reviderte amerikanske Nasjonale sikkerhetsstrategi [US National Security Strategy], som fordømmer «revisionistiske makter» som Kina og Russland, som USAs «sentrale utfordring».

Den nasjonale sikkerhetsstrategien insisterer på at forberedelse for militær konfrontasjon og konflikt med andre vesentlige atomvåpenbestykkede makter krever «den sømløse integreringen av flere elementer av nasjonalt makt – diplomati, informasjon, økonomi, finans, etterretning, politimyndighet og militæret».

Det vil si at USAs Nasjonale sikkerhetsstrategi må være å forberede integreringen av alle deler av det amerikanske samfunnet inn i planene for total krig.

Dette er, som WSWS-artikkelen forklarer, hva den nylig presenterte Pentagon-rapporten konkret foreslår. Den oppfordrer ikke bare til en økonomisk politikk for å bygge «en levende innenriks industrisektor, en solid forsvarsindustriell base og motstandsdyktige forsyningskjeder», men brede endringer for amerikansk forskning og akademiske fasiliteter, inkludert tiltak rettet mot kinesiske studenter. Den advarer for at siden en fjerdedel av «STEM-kandidatene [Vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk] ved USAs universiteter er kinesiske statsborgere ... er amerikanske universiteter vesentlige tilretteleggere for Kinas økonomiske og militære fremvekst».

Iverksettingen av planer i USA for total krig har presset andre stormakter, både de Washington er alliert med og de som er direkte benevnt som målrettet, til å forberede lignende tiltak. I fjor, da Sverige gjeninnførte verneplikten, etter at Tyskland hadde kunngjort remilitariseringen av sin utenrikspolitikk, og da de siste detaljene i USAs Nasjonale sikkerhetsstrategi ble utarbeidet, annonserte Moskva sine egne planer for en total mobilisering av Russlands økonomi for krig.Midt i en bølge av russiske militærøvelser med sikte på å motvirke den voksende utplasseringen av amerikanske tropper og NATO-tropper ved Russlands grenser i Øst-Europa, erklærte president Vladimir Putin: «Vår økonomis evne til å øke militærproduksjon og tjenester på et gitt tidspunkt, er et av de viktigste aspekter av militær sikkerhet. For dette formål bør alle strategiske, og ganske enkelt store bedrifter, være beredt, uavhengig av eierskap.»

Hva disse begivenhetene viser er at USA-NATOs eskalerende nykoloniale kriger i løpet av det siste kvarte århundret er i ferd med å nå et nytt, og farlig stadium. Konfliktene mellom de vesentlige kapitalistmaktene – som var underliggende for amerikansk imperialismes forsøk på militært å dominere Eurasia, fra det ble påbegynt på 1990-tallet via kriger i Irak, Afghanistan, Jugoslavia, Syria, Ukraina og utover – bryter opp til overflaten. Et nytt globalt kapitalistisk sammenbrudd blir satt i bevegelse. Som i 1914 eller i 1939 forbereder man seg i Washington, i Moskva og i de andre vesentlige hovedstedene, på en fullskala krig mot hverandre.

Det kan synes som om Libération vil bestride denne analysen. Men, hva var den mannens analyse i 2015 – da Washington truet med å bevæpne ukrainske militser som sloss i det russisk-talende østlige Ukraina mot Russland, og Russland truet med å gjengjelde militært – hvis valg til fransk president Libération hadde hyllet som en triumf?

Da den daværende franske presidenten François Hollande hoppet på et fly for i all hast å dra fra Paris til Minsk, i et desperat forsøk på å fremforhandle det som ble Minsk-fredsavtalen for Ukraina, sa han: «I løpet av noen få måneder har vi gått fra å ha forskjeller, til konflikt, til krig ... Vi er i en krigstilstand, og i en krig som kan bli total.»

Selvfølgelig returnerte Hollande fra Minsk og fortsatte å oppildne den franske imperialismens nykoloniale kriger i Syria og Mali, og fikk støtte fra Libération på det

grunnlaget.

Libérations kritikk av WSWS for å slåss for å advare arbeidere internasjonalt om krigsfaren og for å mobilisere dem til kamp mot imperialistisk krig, er gjennomsyret av vrangvilje. Som resten av de offisielle mediene i Frankrike og forbi, er Libération klar over at WSWS blir bredt lest og fulgt, inkludert av avisas egne lesere. I likhet med andre pro-imperialisme-publikasjoner og organisasjoner som oppsto ut av den post-1968-småborgerlige studentbevegelsen, som eksempelvis det pabloistiske Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA), har Libération hittil opprettholdt en fiendtlig taushet om WSWS.

Karrieren til forfatteren Pauline Moullot av Libérations «fakta-kontroll» av WSWS gjenspeiler den høyreorienterte utviklingen til de småborgerlige sjiktene som påvirker Libérations redaksjonelle linje og perspektiv. Den maoistiske ungdommen som grunnla avisa i 1973, under Jean-Paul Sartres beskyttelse, under antikrigsbevegelsen mot Vietnam-krigen, har kommet en lang vei. Moullot skriver også for Slate og for World Policy Journal, en publikasjon knyttet til Frankrikes imperialistiske utenrikspolitiske magasin Politique internationale.

Dette sjiktet av det som kalles «det utenrikspolitiske samfunnet» har florert i flere tiår, mens blodige kriger har krevd millioner av liv – og levert kommentarer som berettiget og pyntet opp ulike imperialistiske plynderingstokt. Deres lønninger, deres aksjeporteføljer og deres bredere sosiale privilegier ble knyttet til profitten fra krig og til markedsføringen av krig til offentligheten. De har en økonomisk interesse i ikke å fortelle sannheten om konsekvensene av planene for total krig, til tross for voksende bekymring blant massene av mennesker.

Dette er grunnen til at Libération bestrider, midt i mot alle bevis, det faktum at total krig blir forberedt, og forsettlig velger ikke å trekke linjer mellom prikkene som ligger klart i dagen, rett foran nesa deres.