Perspective

Den «nye kalde krigen», sensur, og Internettets fremtid

På tirsdag publiserte New York Times en lang redaksjonell redegjørelse der avisa advarte for «en oppstykking av nettet», midt blant økningen av internettsensur og internasjonale geopolitiske konflikter. Avisa advarte: «Hvis ting fortsetter på denne kursen kan det neste tiåret se internett forvist til lite annet enn nok en front i den nye kalde krigen.»

Den redaksjonelle lederartikkelen begynner med en hentydning til en advarsel fra Eric Schmidt, styrelederen for Googles eierselskap Alphabet, om at, med Times’ formulering: «Internett vil sannsynligvis i løpet av de neste 10 til 15 årene bli splittet i to – ett internett ledet av Kina og et internett ledet av USA.»

Ifølge Times synes ikke Schmidt «seriøst å holde muligheten åpen for at internett vil forbli globalt». Mens avisa er enig i denne vurderingen tilføyer den at «om noe, er feilen i Schmidts tenkning at han for fort avviser det europeiske internettet, som samles rundt EUs stadig tiltagende regulering av teknologiplatformene. Alle tegn peker på en fremtid med tre internett.»

Times advarer for at alle disse «sfærene» vil ha sensur til felles, og ikke bare Kina. «Internettsensur og overvåkning var en gang kjennetegnet på undertrykkende regjeringer – med Egypt, Iran og Kina som de viktigste eksemplene.» Men det har blitt klart at dette «ikke bare er antidemokratiske krefters domene».

Advarselen er ironisk, gitt det faktum at Times i nesten to år har vært i fronten for berettigelsen av amerikanske teknologiselskaps tiltak for å sensurere internett, i allianse med ledende figurer i Det demokratiske partiet, blant andre senator Mark Warren og kongressmedlem Adam Schiff. I nesten to år har Times forsøkt å fremme og igangsette sensurtiltak, begrunnet med bekjempelsen av «russisk innblanding» i amerikansk politikk.

Denne kampanjen har resultert i en rekke bredt anlagte sensurforanstaltninger, som begynte med et initiativ kjent som «Project Owl», annonsert av Googles Engineering Vice President Ben Gomes i april 2017, som begravde venstreorienterte nettsider i søkeresultatene, deriblant World Socialist Web Site.

Facebook og Twitter fulgte opp med lignende tiltak, der de nedprioriterte opposisjonelle sider i brukerenes Newsfeed, og senest i forrige uke slettet kontoene til venstreorienterte nyhetssider med millioner av følgere. Times har heiet frem hvert trinn i denne kampanjen og gått så langt som til å brennmerke de politiske sidene fjernet av Facebook som «spam» og «innenlands desinformation».

Times og den amerikanske styringsklassen blir nå ofre for sine egne komplott. Akkurat som det amerikanske stats- og etterretningsapparatet har forsøkt å gjøre internett til et våpen, har også andre makter det, og internett blir nå en slagmark for økonomiske og geopolitiske konflikter.

Det

som foruroliger Times er at amerikanske selskap, og spesielt Google, ikke skreddersyr alle sine tiltak i henhold til de geopolitiske interessene til amerikansk imperialisme.

Times skriver at «amerikanske selskap gjør lite for å motvirke balkaniseringen, og i stedet gjør de alt som er nødvendig for å utvide sin virksomhet. ... Hvis fremtiden for Internett er en treparts kald krig, så vil Silicon Valley tjene penger på alle tre av disse verdenene.»

Det som startet Times’ ag mot Google er selskapets insistering på at det vil operere i Kina, etter regler pålagt av den kinesiske regjeringen, til tross for innsigelser fra ledende figurer i den amerikanske regjeringen.

Times pekte til en lekket tale fra Gomes som gjorde det klart at selskapets planene om å skape en sensurert søkemotor for det kinesiske markedet faktisk er langt mer fremskredne enn selskapet hadde offentlig antydet. «Mr. Gomes’ lekkede tale innefra Google lød til tider nesten dystopisk. ‘Dette er en verden ingen av oss har bebodd før,’ sa Gomes til de ansatte. ‘Det jeg sier er bare at vi har bygget et sett av hacks, og vi har beholdt dem.’»

Lesere av World Socialist Web Site er kjent med de «dystopiske» planene til Mr. Gomes, som har spilt en ledende rolle i Googles kampanje for å sensurere internett i USA og Europa. Da han jobbet for å slå ned på politisk opposisjon i USA nevnte Times aldri hans navn og forsvarte det sensurprogrammet han foreslo.Men nå som Google søker å implementere sensur i samarbeid med den kinesiske staten klager avisa på «en håndfull plattformers og tjenesters makt».

Times, som taler for det amerikanske etterretningsapparatet, ønsker med andre ord å få det begge veier. De vil at amerikanske teknologiselskap skal sensurere innenrikspolitisk opposisjon for å forhindre «utenlandsk innblanding», men de vil også at de samme selskapene skal avvise fremstøtene fra utenlandske myndigheter for å hindre amerikansk «innblanding», inkludert den USA-støttede kampanjen, som Times hentyder til, for å fremme separatistiske sentimenter blant de kinesiske uighurene.

Times, og den amerikanske styringseliten avisa taler for, ønsker å holde internett «globalt» bare såfremt reglene er definert i USA, og såfremt den amerikanske styringsklassen kan kontrollere narrativet. At andre stater og andre styringseliter gjør trekk for å implementere sine egne regler og restriksjoner, knyttet opp til egne innenlandske og geopolitiske interesser, anser avisa som utålelig.

Rent bortsett fra Times’ hykleri er fenomenet det pekes på veldig reelt – og farlig. Internett oppsto som en kraftig mekanisme for spredning av informasjon og deling av idéer og for undermineringen av nasjonale splittelser og de profesjonelle «portvaktenes» kontroll – etablissementsmediene. Med utbredelsen av håndholdte enheter og sosialmedieplattformene er enorme informasjonsmengder nå tilgjengelig for arbeidere og ungdom over hele verden.

Denne utviklingen skremmer vannet av de kapitalistiske styringselitene. Den amerikanske styringsklassen spesielt, kjemper en to-fronts-krig. Den ønsker å presse de gigantiske USA-baserte sosialmediene og internettselskapene til å undertrykke opposisjonen innenlands, samtidig som de undergraver sine konkurrenter og motstanderes innsats, enten det er i Kina eller i Europa, for etableringen av deres egne kontrollmekanismer.

Trusselen mot et åpent og internasjonalt integrert internett er ett uttrykk for det kapitalistiske systemets fundamentale motsetninger – mellom en global økonomi og verdens oppsplitting i nasjon-stater, og mellom sosialisert produksjon og underordningen av det økonomisk liv til akkumuleringen av privat profitt. Kommunikasjonssystemer er globale, men de blir manipulert av rivaliserende styringsklasser. Utbredelsen av informasjons er i seg selv frigjørende, men infrastrukturen for dens formidling er fortsatt under mektige selskapers kontroll.

Den sosiale kraften som er i stand til å sikre et åpent og globalt internett er arbeiderklassen, den eneste ekte internasjonale klassen,

som har sine interesser bundet opp mot det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Kampen mot sensur er kampen for å forsvare menneskehetens sosiale, kulturelle og teknologiske oppnåelser. Den er uløselig forbundet med kampen mot krig, ulikhet og autoritært styre.

Det er, kort sagt, et revolusjonært anliggende. Den internasjonale arbeiderklassen må respondere på de kapitalistiske styringselitenes to-front-krig med en frontalkrig mot selve det kapitalistiske systemet. Internett må etableres på et sikkert grunnlag, gjennom etableringen av et globalt sosialistisk samfunn, basert på likhet og demokratisk kontroll over produksjonen.

Loading