Kampen for å forsvare Julian Assange, grunnleggeren av WikiLeaks, som blir forfulgt av Washington for å ha våget å offentliggjøre klassifiserte dokumenter som avslører krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og komplottene klekket ut av offisielle amerikanske representanter og ambassader rundt om i verden, er nå ved en kritisk vendepunkt. Mobiliseringen av militant og aktiv solidaritet fra arbeidere og ungdommer over hele verden er presserende viktig.
Assange konfronterer en eskalerende trussel om å bli overlevert til de britiske myndighetene og i siste instans utlevert til USA for å møte fingerte anklager om forræderi og spionasje, straffbart med livstidsfengsling og til og med avretting.
Han har tilbrakt de siste seks årene som en de facto fange i den ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte asyl i 2012 for å unnslippe en konspirasjon mellom den amerikanske, britiske og svenske regjeringen for å få ham arrestert på fingerte anklager om seksuelle misgjerninger, for så å bane veien for en utlevering til USA. Mens Sverige siden har droppet de grunnløse beskyldningene mot Assange søker den britiske regjeringen fortsatt å få ham arrestert for å ha krenket deres kausjonsvilkår, da han gikk inn i ambassaden for å unnslippe den amerikanske regjeringen.
Den ekvadorianske regjeringen signalerer nå stadig mer åpent at den dropper sitt forsvar av Assange og forsøker å drive ham ut av London-ambassaden og over i hendene på det ventende britiske politiet. Denne posisjonen ble stavet ut på tirsdag av Ecuadors utenriksminister José Valencia i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.
«Ecuador har ikke noe ansvar for å ta noen ytterligere skritt,» sa Valencia. «Vi er ikke Mr. Assanges advokater, og vi er heller ikke representanter for den britiske regjeringen. Dette er et spørsmål som må løses mellom Assange og Storbritannia.»
Valencia tilføyde at hans regjering var «frustrert» over at det er anlagt en sak på Assanges vegne som utfordret betingelsene for hans asyl, for en ekvadoriansk domstol. «Det er ingen forpliktelse i internasjonale avtaler for at Ecuador skal betale for ting som Mr. Assanges klesvask,» sa han.
De amerikanske og britiske mediene har plukket opp på dette temaet der de fremstiller restriksjonene som den ekvadorianske regjeringen har pålagt som trivielle saker som klesvask og rydding etter en katt. Faktisk har Assange i mer enn fem måneder, fra den 28. mars, vært utsatt for vilkår som er hardere enn de som blir pålagt fanger dømt til isolat under maksimale sikkerhetsforanstaltninger.
I et forsøk på å bringe WikiLeaks-redaktøren til taushet og forhindre ham i å komme med noen kommentarer til verdenspolitiske begivenheter, har de ekvadorianske myndighetene stengt av all hans kommunikasjon og forbudt besøkende, utenom hans advokater, og forhindret ham fra å kommunisere selv med sine egne barn og foreldre.
Denne totale isolasjonen kom på toppen av innesperringen i den lille ambassaden, uten tilgang til direkte sollys, i over seks år. Den klare hensikten er å bryte ned Assange og tvinge ham ut.
En «spesialprotokoll» diktert av den ekvadorianske regjeringen, som bortsett fra noen smålige krav om at Assange må betaler for mat, telefonsamtaler, medisinsk behandling og klesvask, begrenser ham faktisk fra å kunne uttrykke ethvert synspunkt som kan utgjøre en «innblanding» i «politiske anliggender» for enhver regjering i hele verden. Protokollen gjør det også klart at han og hans kommunikasjon, så vel som alle som besøker ham, vil bli utsatt for uavbrutt overvåkning og at resultatene av denne overvåkningen skal deles med amerikanske og britiske spionagenturer.
Med andre ord opptrer regjeringen i Quito som amerikansk imperialismes servile håndhever. Den forfølger Washingtons mål om å bringe WikiLeaks til taushet og forhindre Assange fra å fortsette å forfølge sitt kall som en modig og ressurssterk journalist, som har dedikert seg til å avsløre for folk over hele verden hemmeligheter som har blitt forbeholdt dem om krig, massovervåkning og antidemokratiske konspirasjoner fra kapitalistregjeringers side og de finansoligarkiene de forsvarer.
Rafael Correa, som innvilget Assange politisk asyl som Ecuadors president i 2012, har ingen tvil om det endelige målet for hans håndplukkede etterfølger, nåværende president Lenín Moreno. «Jeg tror de vil overlevere Assange til den amerikanske regjeringen,» uttalte Correa til RT i et intervju publisert på onsdag.
Han fortsatte med å fordømme betingelsene som er blitt pålagt Assange. «De prøver å ydmyke Assange, men de bare ydmyker seg selv,» sa han. «Disse reglene går virkelig mot menneskerettighetene. De prøver å isolere Assange og å presse ham til å forlate vår ambassade.»
Correa påpekte at regjeringen i Quito er ansvarlig for å forsvare Assange, ikke bare som en de har innvilget asyl, men som en borger av Ecuador siden han ble innvilget statsborgerskap i 2017.
Slike prinsipper ser ut til å veie lite for regjeringen til Lenín Moreno, som i takt med andre latinamerikanske regimer identifisert med den såkalte «Rosa bølgen» og «den bolivarianske revolusjon» har dreid skarpt til høyre. Dens viktigste bekymring ser ut til å være å få sementert en tilnærming til amerikansk imperialisme, som krever Assanges hode som tilgangspris.
Dette ble stavet ut for en uke siden i et brev til Moreno utarbeidet av kongressrepresentanten Ileana Ros-Lehtinen, den tidligere republikanske styrelederen for utenrikskomitéen i Representantenes hus, og Eliot Engel, komitéens rangerte demokrat. De to bekreftet at Kongressen var «ivrig etter å utvide samarbeid med regjeringen,» men at forutsetningen var å løse «Julian Assanges status».
Brevet fortsatte med å hevde at Assange er «en farlig kriminell og en trussel mot global sikkerhet, og han bør bli stilt for retten». Det konkluderte med at «det vil være svært vanskelig for USA å fremme våre bilaterale relasjoner før Mr. Assange er overlevert til de rette myndigheter.»
Yankee-imperialismen har avlevert sin marsjordre og alle indikasjoner tyder på at Lenín Moreno finner takten.
Undersøkelsen ledet av spesialråd og tidligere FBI-direktør Robert Mueller om påstått «samarbeid» mellom Trumps presidentvalgkampanje og Russland er også med på å skru opp presset for Assanges arrestasjon. Ifølge de siste rapportene fokuserer granskningen intensivt på en angivelig forbindelse mellom WikiLeaks, Russland og Roger Stone, en høyreorientert republikansk operatør knyttet til Trump-valgkampanjen.
Forsøket på å trekke Assange inn i en angivelig russisk sammensvergelse for å manipulere presidentvalget i 2016, er basert på amalgam, forvrengninger og blanke løgner. De stammer fra WikiLeaks’ publisering av mengder av e-post fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC), som avslørte denne organisasjonens tiltak for å rigge partiets 2016-nominasjonsvalg i favør av Hillary Clinton og mot hennes utfordrer Bernie Sanders, og fra Clinton-kampanjesjefen John Podesta, som inkluderte transkripsjoner av taler til bankfolk som dokumenterer Clintons rolle som en marionette for Wall Street og som en krigshisser.
Det er ingen bevis overhode for at WikiLeaks fikk e-postene fra russiske kilder. Den underliggende saken mot Assange er at han tilgjengeliggjorde for den amerikanske offentligheten ubeleilige politiske sannheter som skulle holdes hemmelig.
Intensiveringen av den amerikanske regjeringens forfølgelse av Assange støttes av både demokratene, som har gjort narrativet om russisk «samspill» til et midtpunkt for deres pro-krig-agenda, og av republikanerne, der noen sågar har oppfordret til at WikiLeaks-grunnleggeren må drepes eller bli sendt til Guantanamo.
Hele banden av pseudo-venstre-organisasjoner, inkludert Den internasjonale sosialistiske organisasjonen (ISO) og De demokratiske sosialistene i Amerika (DSA), har tatt signal fra de to big-business-partiene, og forlatt ethvert forsvar av Assange mens de støtter nettopp den slags amerikanske regime-endringsoperasjoner som WikiLeaks-redaktøren hjalp til å avsløre.
Hvorfor stepper Washington opp trykket for en overlevering av Assange? Det er ikke resultat av noe nytt «lovbrudd» begått av WikiLeaks-journalisten som eksponerer amerikansk imperialismes forbrytelser. Han har blitt holdt incommunicado i den ekvadorianske ambassaden i månedsvis.
Det er snarere knyttet an til den amerikanske regjeringens og de store teknologiforetakenes pådriv for å pålegge et sensurregime på internett for å blokkere et bredt publikums tilgang til antikrigsynspunkter, antiregjeringsinformasjon og opplysinger om sosialistiske betraktninger. Styringsetablissementet vil ha klørne i Assange, mens de forbereder seg for krig i utlandet og undertrykking på hjemmefronten, for å sette et klart eksempel for at de som tør å eksponere deres hemmeligheter vil bli behørig straffet. Målet er å kneble og skremme alle de som slåss mot krig, sosial ulikhet og angrepene på demokratiske rettigheter.
De voksende truslene mot Julian Assange må besvares av en bredest mulig internasjonal mobilisering med krav om hans umiddelbare og betingelsesløse frihet. Masseprotester og streiker må forberedes mot ethvert forsøk på å arrestere eller utlevere ham.
Den eneste sosiale kraften som en slik kampanje kan baseres på er den internasjonale arbeiderklassen. Bare den kan føre en konsekvent kamp til forsvar for demokratiske rettigheter, som del av en bredere kamp for å sikre sine sosiale rettigheter og motsette seg krig, ulikhet og det kapitalistiske systemet.