«Trident Juncture» manøvrene begynner: NATO trener for krig med Russland

Av Philipp Frisch
25 October 2018

I dag begynner NATO sin største militærøvelse siden slutten av Den kalde krigen. «Trident Juncture», som foregår i Norge og skal vare nesten en måned, høyner faren for en omfattende krig mellom NATO og Russland. Foreliggende konflikter mellom stormaktene, som forverres uke for uke, vil bli ytterligere forverret av NATO-øvelsen.

«Trident Juncture» samler de væpnede styrkene fra 29 NATO-land pluss Sverige og Finland, for massive krigsspill. Totalt vil 50.000 soldater trene i vinterforhold. Ti tusen kjøretøy og over 130 fly ble ført til Norge for manøvrene i forrige måned.

Sytti skip vil være involvert i flåteøvelsen «Nordkystene», i Nord-Atlanterhavet og Nordsjøen. Antall soldater og mengden militærutstyr som er involvert overskrider NATOs opprinnelige planer.

De store manøvrene i Nord-Europa er tydelig rettet mot Russland. I følge den offisielle forklaringen er øvelsen utformet for å trene for et scenario der NATOs «gjensidige forsvars»-klausul er påkalt. Dette betyr ingenting annet enn en NATO-krig mot Russland.

I 2014 reagerte Russland på det høyreekstreme kuppet i Ukraina, som med massiv støtte fra USA og EU brakte et antirussisk regime til makten i Kiev, med annekteringen av Krim-halvøya. Siden da har NATO anklaget Russland for aggressiv og ekspansjonistisk politikk – en konstruksjon for å rettferdiggjøre utplasseringen av NATO-tropper til den russiske grensa, og for krigsspill som «Trident Juncture» – og forbereder seg stadig mer på et «gjensidig forsvars»-scenario.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjorde lite for å skjule det åpenbare. Øvelsen var «fiktiv, men realistisk», sa Stoltenberg i forkant av et NATO-forsvarsministermøte tidligere denne måneden. Militæralliansen hadde invitert Russland til å sende observatører. Den amerikanske admiralen James Foggo, som er ansvarlig for manøvrene, sa at øvelsen ikke var rettet mot et bestemt land, men tjente til å demonstrere NATOs militære evner «mot enhver motstander».

NATO-diplomater innrømmet imidlertid åpent at lokaliseringen av manøvrene ikke er tilfeldig. «Selvfølgelig er det på grunn av Russland,» sa Knut Fleckenstein, utenrikspolitisk talsmann for sosialdemokratene i Europaparlamentet. «Soldatene trener ikke for et angrep på Guatemala, men fra noen som kommer ovenfra – og det er der Russland er.»

Landstridsøvelsene foregår kun rundt 500 kilometer fra den russiske grensa. Kampfly vil også operere i finsk luftrom, som er rett ved siden av russisk luftrom. Det samme gjelder for Østersjøen, der deler av de marine krigføringsøvelsene finner sted. Disse områdene blir regelmessig anvendt av russiske militærfly.

Man trenger bare å forestille seg en vesentlig manøvre av russiske og kinesiske væpnede styrker, med titusenvis av soldater og mer enn 100 fly, om den ble avholdt i Mexico eller Canada sammen med flere dusin krigsskip som trener for en stor krig i Mexico-gulfen eller ved østkysten av USA, for å få en ide om hvor provoserende «Trident Juncture» er.

Maria Sakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, fordømte manøvrene og beskrev dem som «sabelrasling». Sakharova sa: «De ledende NATO-landene styrker sin militære tilstedeværelse i regionen nær den russiske grensa,» og la til at Moskva vil «ta de nødvendige motforanstaltninger for å trygge sin sikkerhet».

Manøvrene foregår under forhold av eksplosive spenninger mellom stormaktene. På et kampanjemøte i Nevada sist lørdag annonserte president Trump sine planer om at USA skal trekke seg fra INF-traktaten (Intermediate Nuclear Forces) som forbyr nukleærbestykkede kort- og mellomdistansemissiler. Siden den ble inngått i 1987 har INF-traktaten vært en av bærebjelkene for internasjonal atomvåpenkontroll. Skulle Washington gjennomføre sin trussel om å trekke seg fra avtalen vil det utløse et nytt atomvåpenløp mellom stormaktene 30 år etter slutten av Den kalde krigen.

På slutten av fjoråret publiserte USA sin Nasjonale forsvarsstrategi, som ikke lenger plasserer «krigen mot terror» i sentrum for amerikansk militærstrategi, men «stor maktkonkurranse». Dokumentet benevner Russland og Kina som «revisionistiske» stater og hovedmål.

Slike militære konfrontasjoner mellom stormakter blir nå trent som en del av «Trident Juncture». Mens landstyrkerne i Norge simulerer en vinterkrig, trener skipene i Nord-Atlanteren på hvordan forsyningslinjer kan organiseres i en nødsituasjon og hvordan sjøruter fra det amerikanske kontinentet til det europeiske kontinentet kan beskyttes.

Forberedelser for øvelsen, som har blitt intensivt iverksatt siden forrige måned, innebærer også en presentasjon av logistisk styrke. Organiseringen av forsyninger for 50.000 soldater og transporten av kjøretøy over hele Europa er en test på hvordan kontinentets infrastruktur er egnet for effektiv utplassering av store militærenheter i en vesentlig krig.

Ti tusen Bundeswehr-soldater (de tyske væpnede styrker) deltar i øvelsen, som er en ny rekord. Det betyr at 20 prosent av det deltakende mannskapet kommer fra Tyskland. Bare Norge som vertsland stiller flere mannskaper. Etter to verdenskriger, der anslagsvis 80 millioner mennesker ble drept, forbereder tysk imperialisme seg igjen på kriminelle kriger.

Bundeswehr stiller med 4.000 kjøretøy, mer enn halvparten av det totale antallet involvert, inkludert ca. 100 tanks. Luftwaffe (det tyske flyvåpen) er involvert med 500 soldater, sine egne luftforsvarsenheter, to flybårne kampenheter og transportfly.

Bundeswehrs sterke engasjement er offisielt begrunnet med det faktum at de vil overta kommandoen for NATOs hurtigreaksjonsstyrke i Øst-Europa i 2019. Tyskland ønsker også å vise at landet er beredt til å påta seg mer ansvar innen militæralliansen i fremtiden, ble det rapportert.

Sannheten er at det gjelder langt mer. Med det nye «Bundeswehr-konseptet», som regjeringen offentliggjorde i slutten av juli i år, forbereder Tyskland seg igjen for massive militæroperasjoner.

Dokumentet erklærer: «Konvensjonelle angrep mot alliansen skal forventes, særlig ved dens ytre grenser. Hæren må få kapasitet til å operere i dette området. Den må ha styrkene og midlene til rådighet for utplassering etter en kort mobilisering til alliansens grenser, eller utenfor alliansens territorium. Dette må inkludere strategiske utplasseringsmuligheter. ... Kollektivt forsvar innen alliansens territorium kan variere fra småskalaoperasjoner til en ekstremt krevende utplassering innen rammen av en meget stor operasjon, både innenfor og på utkanten av alliansens territorium.»

Det står også: «Raske angrep- og oppfølgingsmuligheter for en meget stor operasjon må planlegges. De må være effektive i en hybridkonflikt som den utvikler seg og eskalerer over hele spekteret av sine konsekvenser, i alle dens dimensjoner, i en felles, multinasjonal væpnet styrke, og i alle typer operasjoner. På begynnelsen av en meget stor høyintensitetsoperasjon er en stor utplassering av lett tilgjengelige styrker og utstyr nødvendig. Tilrettelegginger for å regenerere personell og materiale vil bli gjennomført.»

NATO-manøvrene i Norge forbereder seg på en slik «veldig stor, høyintensitetsoperasjon». En talsmann for det tyske forsvarsdepartementet sa at Bundeswehr «bevisst tok på seg en banebrytende rolle». Som del av «Trident Juncture» trener Bundeswehr for ledelsen av multinasjonale kampeenheter. «Dette er en krevende oppgave, spesielt når tropper fra mange nasjoner skal samarbeide i større målestokk,» fortsatte talsmannen.

I mellomtiden har den tyske regjeringen også anerkjent at operasjonen ikke bare er veldig stor, men også veldig dyr. Bare tilføringen og omplassering av tropper til Norge koster € 90 millioner.