Regjeringen i den nordlige indiske delstaten Haryana, som ledes av det ekstremistiske hindu-partiet BJP [Bharatiya Janata Party], har arrestert minst 14 fagforeningsledere etter at mer enn 200.000 offentligansatte på fredag gikk til arbeidsnedleggelse i solidaritet med streikende transportarbeidere ved det statseide Haryana Roadways.

Med henvisning til regjeringsdekretet Essential Services Maintenance Act (ESMA) [Loven om opprettholding av essensielle tjenester], gjennomførte politiet fredag kveld raid mot andre fagforeningslederes boliger. Politiet har erklært at de er på utkikk etter flere som de kaller fagforenings-«aktivister».

ESMA-dekretet forbyr streiker i det regjeringen definerer som «essensielle tjenester», og er delstatregjeringenes foretrukne politiske våpen for undertrykking av offentligansattes arbeidskamper.

Arbeiderne ved Haryana Roadways har vært i en månedlang kamp mot BJP-regjeringens gjentatte forsøk på å privatisere de offentlige transporttjenestene. Deres siste streik startet den 16. oktober mot regjeringens forsøk på å ta inn mer enn 700 busser fra en privat entreprenør, der sjåførene og billettkonduktørene vil bli betalt mye mindre og vil jobbe langt flere timer enn de offentligansatte transportarbeiderne.

Ifølge månedslønnstabellen publisert av Haryana-regjeringen, ligger en buss-sjåfør og en billett-konduktør på en lønnsskala fra Rs. 5.200 til 20.200 (fra US $ 75 til $ 270 / fra NOK 630 til 2.265) pluss en liten bonus.

Så utbredt er raseriet mot delstatsregjeringens pro-business-agenda at det var lite som skulle til for at andre offentlige ansatte gikk ut i solidaritet med transportarbeiderne og ropte slagord mot den hatede BJP-regjeringen.

Alle arbeidere forstår at regjeringens forsøk på å privatisere den offentlige transporten er det første skrittet mot privatiseringen av andre offentlige tjenester, som vil resultere i både kutt i tilbudene og bredt anlagte angrep på lønninger, arbeidssikkerheten og de generelle arbeidsforholdene.

Den politiske agendaen til delstaten Haryanas BJP-regjering gjenspeiler den nasjonale regjeringen, som også ledes av BJP under statsminister Narendra Modi, som er en notorisk hindu-overherredømme-strongman. Modi-regjeringen har kontinuerlig pålagt pro-business-politikk siden det ble innsatt i 2014. Parallelt med det har Modi-regjeringen oppfordret til angrep på religiøse minoriteter, og i særlig grad på muslimske arbeidere, for å splitte arbeiderklassen.

I begynnelsen av september slapp Haryana-regjeringen løs en stor politistyrke som banket opp arbeidere og arrestere 23 fagforeningsledere. Delstatens undertrykking var rettet mot å forhindre annonserte planer for transportarbeidernes «chakka jam» (fullstendige stillstans).

De siste månedene har det vært en bølge av streiker av brede deler av arbeiderklassen i Haryana, som har inkludert titusenvis av helsepersonell, junioringeniører ved de statlige elektrisitetsverkene og nyutnevnte assistentprofessorer.

Staten Haryana ble internasjonalt beryktet etter at regjeringen, den gang ledet av Kongresspartiet, mønstret til en rå undertrykking av bilarbeidere ved den japanskeide Maruti-Suzuki-fabrikken i Manesar. Tretten ledere av Maruti Suzuki Workers Union (MSWU), en fagforening som ble dannet av arbeidernes opprør mot en foretaks-marionette-forening, ble satt opp med fingerte anklager for så å bli dømt til fengsel for livstid.

Under Modi’s «Made in India»-program har arbeidsforholdene blitt stadig mer brutale der regjeringen slår ned på arbeiderklassens motstand for å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Motstanden vokser imidlertid, og kampen til de offentligsektor-ansatte i Haryana finner sted midt i en stigende bølge av klassekonflikt.

En av de mest vesentlige pågående kampene er streikene til tusenvis av arbeidere ved motorsykkelfabrikkene i den sørlige delstaten Tamil Nadu. Delstatsregjeringen der har også reagert med undertrykking, inkludert massearrestasjoner og forbud mot streikevakter ved fabrikkene der det streikes.

I Delhi, den nasjonale hovedstadsregionen som grenser til Haryana, har arbeiderne ved Delhi Transport Corporation (DTC), som har kjempet lenge, lovet å gjennomføre en én-dags-streik mot lokalregjerigen i dag, selv om Delhi-regjeringen har påkalt ESMA som påskudd for en voldelig undertrykking.

Ifølge rapporter er dette den første vesentlige streiken mot DTC siden 1988.

Det nasjonale hovedstadsområdet Delhi styres for tiden av Aam-Aadmi-partiet (AAP, Partiet for den jevne mann) der Arvind Kejriwal er ministerpresident. AAP skøt opp til prominens med sine høylytte klager mot korrupsjonen til de viktigste borgerlige partiene, BJP og Kongresspartiet, og med sine løfter om bedre offentlige tjenester.

Delhi Transport Corporation (DTC), som leverer daglig transport for hundretusenvis av pendlere, sysselsetter over halvparten av sin arbeidsstyrke, inkludert sjåfører, konduktører og mekanikere, under midlertidige kontrakter. Disse arbeiderne ble i slutten av august informert av Kejriwal-regjeringen om at den planlegger lønnsnedskjæringer fra Rs. 3.500 til 4.500 (US $ 47.88 til 61.56 / NOK 402 til 516) per måned, som utgjør nesten 25 prosent kutt av månedslønna.

Delhi-regjeringen refererte som sin begrunnelse beslutningen av Delhi High Court av den 4. august, som ugyldiggjorde AAP-regjeringens forordning fra 2017, til foretak og regjeringsdepartementene om å heve minimumslønningene. Regjeringens forordning hevet de foreskrevne minimumslønningene for ufaglærte, halvfaglærte og faglærte arbeidere til henholdsvis Rs. 13.350 (US $ 180 / NOK 1.510), Rs. 14.698 (US $ 200 / NOK 1.678) og Rs. 16.182 (USD $ 220 / NOK 1.845) per måned.

Privatforetak utfordret regjeringsforordningen ved Delhi High Court og, ikke overraskende siden hele det indiske jusitisapparatet opererer åpent under en pro-business-agenda, besluttet høyesterett i klagernes favør ved å kaste ut regjeringens forordning. Denne beslutningen ga AAP-regjeringen den nødvendige ryggdekning til å rulle tilbake til og med den skarve hevingen som var tildelt de DTC-kontraktansatte.

Konfrontert med dette angrepet har fagforeningen som fører DTC-streiken, og som er tilknyttet det stalinistiske Kommunistpartiet i India, nektet å mønstre noen som helst vedvarende streikeaksjon av de innleide eller de fastansatte, enn si å forbinde DTC-arbeidernes aksjon med de streikende i nabostaten Haryana. I stedet har den stalinistiske ledelsen valgt å gå for én enkelt aksjonsdag.

De siste utbruddene av arbeiderklassemilitans i Haryana og Delhi er en del av motstanden mot delstatenes og sentralregjeringens innsats for å plassere byrden av den økonomiske krisen, inkludert den enorme gjeldskrisen i de såkalte fremvoksende markedene, på arbeiderklassens nakke.