Kinas president ber militæret forberede seg for krig

Av Peter Symonds
30 October 2018

Som nok et tegn på de raskt stigende spenningene mellom USA og Kina og faren for konflikt fortalte president Xi Jinping sitt lands militære at de må forberede seg for krig. Hans tale i går til Folkets frigjøringshærs (PLA) Sørområdekommando [PLA - People’s Liberation Army – Southern Theatre Command] var et svar på Trump-administrasjonens aggressive handlinger, ikke bare med intensiveringen av handelskrigstiltak, men også på de klare forberedelsene for militærkonflikt med både Kina og Russland.

Xi, som også er det kinesiske militærets øverstkommanderende, understreket behovet for militære styrker som kan «utkjempe og vinne kriger» og formante kommandoen til å «konsentrere seg på forberedelser for å utkjempe en krig». Han erklærte: «Vi må steppe opp beredskapsøvelser, fellesøvelser og konfrontasjonsøvelser, for å styrke de tjenestegjørendes evner og forberedelser for krig.»

«Dere jobber kontinuerlig på frontlinja og spiller viktige roller i beskyttelsen av nasjonal territorial suverenitet og maritime interesser,» erklærte Xi. Kommandoen hadde et «tungt militært ansvar» for å «ta alle komplekse situasjoner i betraktning og legge nødplaner i henhold til det,» sa han.

PLAs Sørområdekommando er ansvarlig for Sørkinahavet og Taiwanstredet – to farlige brennpunkter for krig. Under Trump-administrasjonen har Pentagon allerede utført flere provoserende frihet-for-navigering-operasjoner [Freedom of Navigation] i Sørkinahavet – åtte i alt – enn under president Barack Obama.

En amerikansk angrepsgruppe med hangarskip (Foto: US Navy)

Den siste amerikanske provokasjonen, tidligere denne måneden, resulterte i et nært møte mellom et kinesisk krigsskip og det amerikanske krigsskipet USS Decatur, som bevisst utfordret kinesiske maritime krav ved å seile innenfor grensa på 12-nautiske-mil fra de kinesiskkontrollerte atollene i Spratly-øyene. Det trengs ikke å nevnes at om kinesiske krigsskip utførte slike operasjoner utenfor den amerikanske kystlinja i nærheten av følsomme militærbaser ville det ha utløst et ramaskrik i Washington og høylytte krav om gjengjeldelse.

USA sender også et økende antall krigsskip gjennom det smale Taiwanstredet som skiller Kina fra Taiwan, som Beijing lenge har hevdet som sitt territorium. Trump-administrasjonen høyner bevisst spenningene over Taiwan ved å styrke sine militære bånd med Taipei.

Den kinesiske forsvarsministeren Wei Fenghe erklærte i forrige uke at Taiwan «berører Kinas kjerneinteresser». Han advarte åpent: «I dette spørsmålet er det ekstremt farlig gjentatte ganger å utfordre Kinas siste skanse. Hvis noen prøver å skille ut Taiwan da vil Kinas militære treffe de nødvendige tiltak uansett pris.»

Likevel er det akkurat det Trump-administrasjonen gjør. Tidligere denne måneden rapporterte CNN at US Navy forbereder seg for «en stor styrkefremvisning» i november, som en advarsel til Kina. Planutkastet anbefalte en konsentrert rekke operasjoner over ei uke, som skulle involvere utplassering av amerikanske krigsskip og krigsfly i nærheten av kinesiske territorialfarvann i Sørkinahavet og Taiwanstredet.

Slike planer er del av langt bredere amerikanske forberedelser til krig med Kina, som Pentagon ved begynnelsen av året brennmerket, sammen med Russland, som «en revisionistisk makt» og en strategisk konkurrent. I en krigersk tale tidligere denne måneden signaliserte USAs visepresident Mike Pence en dramatisk eskalering av Trump-administrasjonens konfrontasjon med Kina, som allerede har ført til en forverrende handelskrig.

Trump-administrasjonen har også tatt to store militære skritt denne måneden, som helt sikkert har fått alarmklokkene til å kime i Beijing.

En dag etter talen til Pence utga Pentagon en rapport som bare kan tolkes som den økonomiske forberedelsen for total krig. Rapporten formaner til en slutt på amerikansk avhengighet av import av strategiske materialer og gjenstander, spesielt fra rivaler som Kina, og etableringen av «en solid forsvarsindustriell base og elastiske forsyningskjeder» for å kunne opprettholde en langvarig militærkonflikt.

Den andre trekket – Trumps beslutning om å trekke seg fra INF-traktaten [Intermediate Range Nuclear Forces - Kort- og mellomdistanse nukleærmissiler] – er et enda mer betent anliggende. Traktaten som ble inngått mellom USA og tidligere Sovjetunionen i 1987, forbyr formelt utviklingen av kjernevåpenbestykkede missiler med kort og mellomlang rekkevidde. Ved å trekke seg fra traktaten signaliserte Donald Trump sin intensjon om massivt å utvide det amerikanske nukleærvåpenarsenalet, rettet ikke bare mot Russland, men fremfor alt innrettet på å omringe Kina med atomvåpen basert i Asia.

Den voksende faren for en atomvåpenkonflikt mellom USA og Kina er tema for en artikkel i den siste utgaven av Foreign Affairs med tittelen «Beijings nukleære alternativ: Hvorfor en amerikansk-kinesisk krig kan spinne ut av kontroll». Analytikeren Caitlin Talmadge konkluderer med at enhver amerikansk konvensjonell konflikt nødvendigvis vil true Kinas relativt begrensede atomvåpenarsenal.

Hvis så er tilfelle vil det kinesiske militæret konfronteres med valget om å bruke sine atomvåpen eller miste evnen til gjengjeldelse mot et amerikansk atomvåpenangrep. Talmadge avviste Pentagons rutinemessige forsikringer om at det ikke var sannsynlighet for en atomvåpenkrig mellom USA og Kina. «Pentagons foretrukne stil med konvensjonell krig [for å slå ut fiendens militære virkemidler] – hvis den blir anvendt mot Kina – da vil det være oppskriften for nukleær eskalering,» advarer han.

Det er ingenting progressivt ved Xi Jinping og Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) reaksjon på den amerikanske aggresjonstrusselen. KKP-regimet representerer interessene til det lille sjiktet av superrike oligarker som har ansamlet enorm rikdom gjennom prosessene med kapitalistisk restaurering, som begynte i 1978. Som sådan er Beijing organisk ute av stand til å appellere til arbeiderklassen i Kina og internasjonalt, om å mønstre en enhetlig klasseoffensiv mot kapitalismen og dens utdaterte nasjon-stat-system. I stedet har Xi forsøkt å innordne seg med den amerikanske imperialismen og tilbudt innrømmelser, samtidig som han akselererer Kinas egen militære oppbygging – en oppskrift for krig.

USAs krigspådriv mot Kina, initiert under Obama og akselerert under Trump, er produkt av den utdypende krisen i den globale kapitalismen, sentrert i USA. I et desperat forsøk på å motvirke sin egen historiske nedgang ser den amerikanske imperialismen Kina som den nåværende hovedtrusselen mot sitt verdenshegemoni, og vil ikke holde igjen på noe for å få Kina underordnet sine egne økonomiske og strategiske interesser.

Den stigende faren for atomkrig må besvares ved å bygge en enhetlig antikrigbevegelse av arbeiderklassen i Kina, i USA og internasjonalt, basert på et sosialistisk perspektiv for å få satt en stopper for det kapitalistiske systemet som truer med å kaste menneskeheten ut i barbari.