Nick Beams, en leder gjennom tiår av Socialist Equality Party (SEP) [Sosialistisk Likhetsparti] og en prominent skribent for World Socialist Web Site, fullførte denne måneden en vellykket forelesningsserie ved australske universiteter om Karl Marx’ dagsaktuelle relevans 200 år etter hans fødsel.

Arrangementene ble sponset av SEPs ungdomsbevegelse International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) klubbene ved Western Sydney University (WSU), University of New South Wales (UNSW) og Macquarie University i Sydney, og ved Newcastle University, en arbeiderklasse-campus nord for Sydney, ved University of Melbourne og via videolink til Victoria University of Wellington i New Zealand.

Det var dusinvis av deltakere ved hvert møte, studenter og akademikere av internasjonale og hjemlig australsk opphav, sammen med arbeidere og pensjonister.

Beams leverte en omfattende rapport, som publiseres på WSWS en av de første dagene. Han understreket at det globale finansielle sammenbruddet i 2008 og de sosiale, økonomiske og geopolitiske krisene som sammenbruddet var opphav til, bare kan forstås på grunnlag av de kategorier og konsepter som Marx utarbeidet.

Beams poengterte at Marx’ teoretiske utvikling var uadskillelige fra hans arbeid som en revolusjonær for politisk å bevæpne den fremvoksende arbeiderklassen for de oppgavene den konfronterte. Beams detaljerte Marx’ store oppdagelser, inkludert hans teori om arbeid og verdi og identifiseringen av arbeiderklassens revolusjonære rolle. Han konkluderte med å understreke behovet for å «utføre den revolusjonære oppgaven som ble eksponert av Marx’ analyse og arbeid» ved å bli med og bygge Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale.

Beams forelesning fremkalte en rekke spørsmål ved hvert av universitetene.

Ved møtet på UNSW deltok en betydelig samling av kinesiske internasjonale studenter.

En spurte om stalinismen var en «ekstreme form for marxisme». Beams fastslo at stalinisme var «antitesen, det motsatte av marxisme». Han gjennomgikk stalinismens rolle i «forræderiet av utallige revolusjoner» og hvordan den utførte «drapet på masseblomsten av revolusjonær marxisme i Russland».

Beams bemerket at dette var produkt av det stalinistiske byråkratiets nasjonalistiske perspektiv, som avviste det sosialistiske og internasjonalistiske perspektivet som var grunnlaget for Oktoberrevolusjonen i 1917. Beams uttalte at dette var et avgjørende anliggende i Kina, fordi «maoisme er et derivat av stalinisme, og det grunnleggende trekket ved stalinisme er nasjonalisme. Dens opprinnelse ligger i perspektivet om sosialisme i ett land, versus den sosialistiske verdensrevolusjonen som ble fremmet av Lenin og Trotskij.»

En annen student spurte om småbøndenes rolle i den sosialistiske revolusjonen. Som respons på dette spørsmålet forklarte Beams at det er en «stor myte», spesielt fremmet av antimarxistiske tendenser fra 1960- og 1970-tallet, at bøndene kunne spille en uavhengig revolusjonær rolle. Han sa: «Trotskij forklarte dette veldig bra i sin analyse av den russiske revolusjonen. Bondestanden er et mellomsjikt. De to hovedklassene er de fra byen: kapitalistklassen og arbeiderklassen.»

«Bonden drives til kamp, og den domineres av storkapitalen akkurat som den lille bonden er det i dag. Men bonden kan ikke løse samfunnets fundamentale motsetninger, fordi bonden har et fundamentalt annet forhold til produksjonsmidlene enn proletariatet. Bondens aspirasjoner er å få besittelse over sine beholdninger. Arbeiderklassen kan bare løse den undertrykkingen den lider under, ved å omvelte selve systemet med privat profitt og lede menneskeheten til et nytt stadium av historisk utvikling.»

Beams forklarte at den kinesiske arbeiderklassens massive vekst de siste tre tiårene har underbygget den klassiske marxistiske analysen, og enda videre motbevist maoismens promotering av bøndenes uavhengige revolusjonære rolle.

Andre studenter spurte hvordan den sosialistiske revolusjonen ville utvikle seg i Kina, og hvilke globale konsekvenser det ville ha. En annen ba om en vurdering av den økologiske bevegelsen.

Ved Newcastle University spurte en student om «empiriske bevis» for at Marx’ analyse var riktig.

Beams uttalte til svar: «Beviset for spørsmålet som reises er klart. Det er de løpende og empiriske data over dette systemets kriser. Det er ikke et teoretisk postulat på sidene av Das Kapital. Vi har hatt to verdenskriger utkjempet for profitt, vi hadde Den store depresjonen.»

«I dag, med all den ekstraordinære rikdommen, har vi fattigdom og uforlignelig sosial ulikhet. Vi har hatt en enorm teknologisk utvikling i løpet av de siste 20 årene. Vi kommer til å oppleve enda mer i den neste perioden, med kunstig intelligens (AI), og borgerlige økonomer er bekymret for at det vil medføre stadig større forarming. Kapitalismen går fra én katastrofe til den neste.»

I Wellington tok en elev anstøt av Beams’ vektlegging av klasse, til fordel for andre former for «identitet».

Beams svarte at klassedivisjoner var objektive og, som Marx forklarte, spiller det ingen rolle hva medlemmer av en klasse tenker om seg selv. «Vi har alle vokst opp på forskjellige steder, vi har forskjellige idéer og kulturelle erfaringer, men disse er ikke relevante for drivkraften som omvelter kapitalismen.»

Beams påpekte at i den egyptiske revolusjonen i 2011 ble religiøse barrierer «som var antatt å være uoverkommelige, faktisk overskredet. Det var en felles kamp, der disse ulike identitetene ikke forsvant, men de var ikke den bestemmende drivkraften. Han sa at promoteringen av identitetspolitikk var ment å skulle «splitte og atomisere arbeiderklassen langs rasemessige, seksuelle, nasjonale ... langs alle de skillelinjene som kan finnes,» og avlede arbeidere og ungdom vekk fra et sosialistisk perspektiv.

WSWS-reportere intervjuet noen av studentene som deltok på forelesningene.

Ved UNSW kommenterte en kinesisk internasjonal student: «Jeg har lært mye. Jeg har fått ny kunnskap, mer forståelse for den sosialistiske revolusjonen mot kapitalistsystemet. Jeg er helt enig i at arbeiderklassen må forenes.» Studenten uttrykte sin takknemlighet for Beams’ klargjøring av maoismens antimarxistiske karakter, og sa: «Nå har jeg en læringsplan for å studere den egentlige kinesiske historien.»

En annen kinesisk internasjonal student sa: «Jeg ble interessert i marxisme da jeg var 13 år gammel. Jeg leste Det kommunistiske manifest da jeg var 14. Da jeg så at det var en forelesning om Karl Marx her på universitetscampus ville jeg delta. Jeg betrakter meg selv som revolusjonær, men jeg har funnet ut at ingen jeg treffer forstår disse idéene. Etter forelesningen har jeg nå tillit til at jeg har noen kamerater, jeg er ikke alene.»

Spurt om ICFIs internasjonalistiske perspektiv kommenterte han: «Jeg tror det blir mer nødvendig å kjempe mot nasjonalisme og imperialisme, og global kapitalisme, og desto viktigere å gi slipp på forskjellene i rase og religion, og forsøke å forene og kjempe for revolusjon.»

Zoe, som studerer lydkunst ved Victoria University i Wellington, sa: «Foredraget var spesielt nyttig ved at det gikk inn på idéer som jeg nylig har vært utsatt for,» deriblant diskusjonen om behovet for å bygge et politisk parti og hva en sosialistisk revolusjon innebærer.

Zoe hadde blitt interessert i sosialisme fordi hun «så mye fattigdom der jeg vokste opp i Blenheim, [på Sørøya] der jeg bodde i det fattigste området av byen.» Hun bestemte seg for å komme til forelesningen etter å ha sett en Netflix-dokumentar om Karl Marx og etter å ha lest Det kommunistiske manifest.

Caitlyn, som er antropologistudent, fortalte WSWS at hun fant forelesningen «fascinerende» fordi «hver gang jeg har hørt om marxisme eller kommunisme, i Russland eller i Kina, har det vært på en måte jeg egentlig ikke kan identifisere meg med, det virker som om det var i en annen epoke som jeg ikke har noen sammenheng med.»

Caitlyn fant «spesielt interessante» de idéene om å «identifisere seg som arbeidende mennesker, snarere enn gjennom en religion eller gjennom andre aspekter – å forene folk på den måten.» Hun sa diskusjonen hadde hjulpet henne til å forstå hvorfor samfunnet ikke kunne bli fundamentalt endret ved å heve «folk av andre hudfarger eller andre minoriteter til høye maktsposisjoner».

Tenzin, en elev i sitt siste år på videregående skole, tegnet diagrammer under forelesningen, om utvekslingen av penger for varer.

«Forelesningen var vanskelig, men bra,» sa hun. «Jeg nikket hele tiden, og tenkte, ja, kast det på meg! Elever som meg selv er ikke veldig bevisste på disse tingene, men det å anvende marxismen på vårt nåværende samfunn styrker dens betydning. Faktum er at dette er ikke bare historie. Vi kan ikke bare ignorere det, for historien gjentar seg. Vi er fortsatt kapitalistiske, samfunnet vårt dreier fortsatt rundt kjøp og salg av varer.»

Sayed er ingeniørstudent ved Victoria University, og er opprinnelig fra Bangladesh. Han uttalte: «Jeg kunne spesielt forholde seg til hva Nick sa om amerikansk politikk og hvordan Trump kom til makten. Han har helt rett. Trump brukte arbeiderklassens økonomiske bekymringer for å tromme opp oppslutningen. Obama kom med store løfter og så leverte han ikke. Arbeidere følte seg utelatt, og derfor så noen mot Trump.»