Samtidig som fascistiske og nasjonalistiske ytrehøyregrupper paraderer regelmessig gjennom landet med kravet «Ukraina for ukrainere» står Ukraina overfor en massiv avfolkningskrise. Millioner av mennesker av alle etnier forlater landet, i flukt fra fattigdom og krig.

Siden restaureringen av kapitalismen i 1991 har Ukrainas samlede befolkning falt fra litt over 52 millioner til anslagsvis 42 millioner i dag, en nedgang på nesten 20 prosent. Hvis Krim og de separatiststyrte provinsene i Donbassregionen trekkes fra, anslås det at bare 35 millioner mennesker nå bor i området kontrollert av regjeringen til Petro Porosjenko.

Ukrainske regjeringer, inkludert den nåværende, har nødig villet utføre en offisiell folketelling da det er allment antatt at befolkningsestimatene som rapporteres av landets statsstatistikktjeneste (SSS), blåses opp ved å inkludere avdøde personer. Et formål med det er riggingen av valg. En offisiell landsomfattende folketelling har ikke blitt avholdt siden 2001. På slutten av 2015 utsatte Porosjenko-regjeringen 2016-folketellingen til 2020.

Til tross for mangelen på pålitelige offisielle tall peker alle uavhengige rapporter mot en kraftig reduksjon av befolkningen. Ifølge Det ukrainske vitenskapsakademiets institutt for demografi vil

det bare bo 32 millioner mennesker i landet i 2050. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at befolkningen i landet vil falle enda lenger, til bare 30 millioner.

Ukrainas SSS har erkjent at befolkningstallet hittil i år allerede har gått ned med 122.000.

Slike data er et vitnesbyrd om kapitalismens monumentale svikt med å by en levestandard som tilsvarer, langt mindre overgår, den som eksisterte i Sovjetiden for over 25 år siden.

Mens landets lave fødselsrate, på ca. 1 fødsel for hvert 1,5 dødsfall, er en medvirkende faktor til landets avfolkning er utvandring langt den største faktoren.

Mellom 2002 og 2017 emigrerte et estimert antall av 6,3 millioner ukrainere, uten planer om å returnere.

Konfrontert med dårlige utsikter for sysselsetting, forvitrende sosiale og medisinske tjenestetilbud, plyndrende ytrehøyrebander og den vedvarende utsikten til en fullskala krig med Russland, flykter ukrainske arbeidere i store mengder, enten permanent eller som midlertidige arbeidsmigranter.

Ifølge en rapport fra Senter for økonomisk strategi (CES) er nesten 4 millioner mennesker arbeidsmigranter, eller opp mot 16% av befolkningen i arbeidsdyktig alder. Til tross for at de har ukrainsk statsborgerskap og fortsatt teknisk sett bor i Ukraina, lever og jobber de faktisk andre steder. Ukrainas utenriksdepartement har satt antallet ukrainske migrantarbeidere enda høyere, til 5 millioner.

Fra 2015 til 2017 økte migrasjonen merkbart, som følge av den pågående krigen i Donbass-regionen og den stupende verdien av den ukrainske nasjonalvalutaen hryvnia: 507.000 mennesker dro til Polen; 147.000 til Italia; 122.000 til Tsjekkia; 23.000 til USA; og 365.000 til Russland eller Hviterussland.

Åpningen for visumfri innreise til EU i september 2017 økte flommen av ukrainere til land som Polen, som står overfor sin egen demografiske krise, og med behov for arbeidere. Bare i 2018 søkte mer enn 3 millioner ukrainere om pass, som ville tillate dem å jobbe i Polen. Polen er det eneste EU-landet som tillater ukrainere å få sesongbegrenset arbeidsvisum bare med et pass. 81,7% av alle arbeidsvisa utstedt i Polen i år har vært til ukrainere.

Mellom 1 og 2 millioner ukrainske arbeidere oppholder seg nå i Polen, hvor de ofte blir tvunget til å akseptere jobber «under bordet», der de lett blir utnyttet av arbeidsgiverne og arbeider under utsatte og farlige forhold. Mange ukrainske arbeidere rekrutteres til Polen gjennom svindeltilbud om sysselsetting, bare for å finne seg lurt og tvunget til å jobbe for den lønna de kan få.

Mens migrantarbeidere i Polen stadig blir utsatt for antiimmigrant retorikk fra den høyreorienterte PiS-regjeringen i Warszawa, klassifiserer den polske staten ukrainske arbeidere som «flyktninger», for dermed å overholde EU-kvotene og kunne avvise flyktninger fra Syria og andre steder.

Ifølge meningsmålinger blant ukrainske innvandrere i Polen planlegger over halvparten å flytte til Tyskland, om arbeidsmarkedet der noen gang skulle åpenes for dem.

Mens Russland hele tiden demoniseres i den ukrainske og vestlige pressen som Ukrainas evige fiende, bor eller jobber nå 2 millioner ukrainske borgere i Russland. Ifølge Olga Kirilova fikk 312.000 ukrainere russisk statsborgerskap mellom 2014 og 2017, og ukrainere utgjør det store flertallet av innvandrere til Russland.

Mangelen på mennesker i arbeidsdyktig alder i Ukraina legger en ytterligere belastning på et allerede forvitrende pensjonssystem. Ifølge Ukrainas SSS er bare 17,8 millioner av 42 millioner ukrainere økonomisk aktive og betaler inn i pensjonssystemet, som følge av den nevnte arbeidsutvandringen.

Migreringen av ukrainske arbeidere i arbeidsdyktig alder har nådd et slikt nivå at finansoverføringer fra utvandrere nå utgjør 3 til 4 prosent av landets BNP. Det overstiger størrelsen på utenlandske investeringer i Ukraina. Likevel er slike overføringer ikke på langt nær nok til å gjøre opp for den negative effekten av valutaens fallende verdi, inflasjonen og fraværet av faglærte arbeidere.

Den ukrainske styringsklassen anerkjenner at landet er i alvorlige problemer. «En av de vesentligste risikoene i dagens scenario er at utvandringen av arbeidskraft fra Ukraina fortsetter, hvilket vil skape en ytterligere økning av ubalansen mellom etterspørsel og tilbud på arbeidsmarkedet,» ble det bemerket i en rapport fra landets nasjonalbank.

Regjeringen kan imidlertid ikke gjøre noe for å bremse massemigrasjonen da den er fullt og helt under den internasjonale finanskapitalens kontroll, og forpliktet til å gjennomføre de programmene med videre innstramminger som vestlige stater og banker krever.

Til tross for forsikringene fra Porosjenko-regimet om at økonomien vil bedres viser utvandringen og tømmingen av landet ingen tegn til å bremses.