En vesentlig eskalering av den amerikanske økonomikrigen mot Kina

Den amerikanske økonomikrigen mot Kina eskalerer praktisk talt daglig, med tre store utviklinger på bare to dager denne uka: den truede utvidelsen av tariffer, forbud mot utvekslinger med et kinesisk høyteknologifirma og utstedelsen av tiltaler mot ti kinesere for angivelig tyveri av flyteknologi.

På tirsdag bekreftet faktisk president Trump en Bloomberg-rapport om at han ville pålegge tariffer på varer for nok en verdi av $ 267 milliarder hvis han ikke får et tilfredsstillende tilbud når han møter den kinesiske presidenten Xi Jinping på sidelinjen av G20-toppmøtet i Buenos Aires i Argentina på slutten denne måneden.

Trump sa i et intervju med Fox News at han trodde han ville få til en «great deal» med Kina og at «jeg har $ 267 milliarder på vent hvis vi ikke kommer til en avtale.» Tiltakene vil komme på toppen av tariffene på 25 prosent for industrivarer verdt $ 50 milliarder og 10 prosent pålegget på eksport verdt $ 200 milliarder, som er satt til å heves til 25 prosent fra begynnelsen av neste år.

Trumps advarsler om en eskalering av tariffkrigen kom i kjølvannet av en høyst viktig beslutning forrige dagen i det amerikanske handelsdepartementet om å pålegge harde restriksjoner på amerikanske selskap som utveksler med den kinesiske halvlederprodusenten Fujian Jinhua, med henvisning til «nasjonal sikkerhet» som årsakene for forbudet.

I en uttalelse som annonserte beslutningen sa handelsdepartementet at det var truffet tiltak for å begrense eksporter til Fujian Jinhua fordi selskapet «utgjør en betydelig risiko for å bli involvert i aktiviteter som er i strid med de nasjonale sikkerhetsinteressene til USA.»

Selskapet «nærmet seg fullføringen av en betydelig produksjonskapasitet for Dynamic-Random-Access-Memory-kretser (DRAM)» og den ekstra produksjonen, som «sannsynligvis» er avledet fra «teknologi med USA-opprinnelse», truet den «langsiktige økonomiske levedyktighet for amerikanske leverandører av disse essensielle komponentene for amerikanske militærsystemer».

Handelsminister Wilbur Ross sa: «Når et utenlandsk selskap engasjerer seg i aktivitet i strid med våre nasjonale sikkerhetsinteresser vil vi iverksette harde tiltak for å beskytte vår nasjonale sikkerhet.»

Handelsdepartementet har satt Fujian Jinhua på en «entitets»-liste, hvilket betyr at det kreves en lisens «for all eksport, re-eksport og overføring av varer, programvare og teknologi». Søknadene vil bli vurdert «med en antagelse om avslag».

Forbudet mot Fujian Jinhua har blitt sammenlignet med et som ble pålagt tidligere i år, med siden hevet av Trump, mot det kinesiske telekommselskapet ZTE. Faktisk er forbudet veldig annerledes. Tiltaket mot ZTE oppsto på bakgrunn av USAs påstander om at selskapet ikke hadde gått til tilstrekkelig straffende tiltak mot ledere involvert i å bryte forbud mot utvekslinger med Iran og Nord-Korea.

Tiltaket mot Fujian Jinhua er rettet mot Beijings innsats for å utvikle høyteknologiske bedrifter som en del av programmet Made in China 2025 – en av de sentrale bærebjelkene i Beijings økonomisk politikk.

Som Alicia Garcia Herrero, en økonom med fokus på Kina ved den franske investeringsbanken Natxis fortalte til Wall Street Journal: «Hva USA nå gjør kan spre seg til alt som regnes som avansert teknologi som USA ikke vil at Kina skal ha noe mer. Denne saken er svært forskjellig fra ZTE.»

Fujian Jinhua er et av tre selskaper som den kinesiske regjeringen fremmer, sterkt støttet av statsfinansiering, som del av en plan for å øke sofistikert halvleder-produksjon. Selskapet ble grunnlagt i 2016 med støtte fra Fujians provinsregjering og har bygd en fabrikk som sysselsetter mer enn 1.000 mennesker, med sikte på masseproduksjon av minnebrikker. Det er imidlertid avhengig av en rekke amerikanske selskaper for design og konstruksjon av komponentene. Forbudet betyr at disse operasjonene effektivt sett har blitt avbrutt.

På sin nettside sier selskapet at det ble innført i en plan for utviklingen av halvlederindustrien under Kinas siste femårsplan som begynte i 2016, fremmet direkte av Xi Jinping. Det har blitt låst i en juridisk tvist med det amerikanske foretaket Micron, som har anklaget det for å stjele deres teknologi.

Det er anslått at den kinesiske regjeringen skal investere rundt $ 150 milliarder i løpet av tiåret fra 2017 for å utvide landets produksjonskapasitet for halvlederbrikker. Et umiddelbart mål er å halvere Kinas import av halvlederbrikker innen 2020.

Omstendighetene rundt tiltaket mot Fujian Jinhua innkapsler den dagsorden som driver Trump-administrasjonen. Selskapets fabrikk, beregnet til å koste $ 5,7 milliarder, blir bygd i Jinjiang, en by øst i Fujian-provinsen, tidligere kjent for sine skoprodusenter.

Hva Trump-administrasjonen angår kan Kina få fortsette å spille en rolle i verdensøkonomien så lenge de begrenser seg til produksjon av billige forbrukerprodukter, for eksempel sko, klær og møbler, og forblir økonomisk underordnet USA som en slags semi-koloni.

Xi-regimets sentrale politikk er imidlertid å flytte Kina ut av en slik avhengighet og inn i høyteknologiske områder som telekommunikasjon, robotteknologi og kunstig intelligens (AI), og dermed oppover i verdikjeden. Dette betraktes av USA som en eksistensiell trussel mot både deres økonomiske og militære overherredømme og de har derfor søkt å slå til mot hva de ser som et av de svake punktene i den kinesiske økonomien og regimets langsiktige planer.

Mens Kina står for 50 prosent av den globale eksporten av smarttelefoner er landet avhengig av import for 90 prosent av sitt halvlederbrikkebehov og brukte i fjor $ 260 milliarder på import av halvleder-chips. USA er fast bestemt på at Kina ikke må tillates å bryte seg fri fra den avhengigheten.

Samtidig som handelsdepartementet kunngjorde sitt forbud mot Fujian Jinhua utdypet det amerikanske justisdepartementet offensiven på en annen front. Det tiltalte 10 kinesiske etterretningsoffiserer og angivelige samspillere for hacking-operasjoner som var målrettet mot amerikansk og europeisk flymotorteknologi. Dette etterfulgte utleveringen av en angivelig kinesisk spion fra Belgia i forrige måned, på anklager om forsøk på å stjele handelshemmeligheter knyttet til flymotorer.

John Demer, leder av justisdepartementets nasjonale sikkerhetsavdeling, sa med tanke på de siste tiltalene: «Dette er bare begynnelsen. Sammen med våre føderale partnere vil vi fordoble vår innsats for å sikre amerikansk oppfinnsomhet og investeringer.»

Det faktum at trusler om ytterligere tariffer, vesentlige tiltak mot et høyteknologiselskap og tiltalen mot angivelige teknologispioner har skjedd bare over to dager, er ingen tilfeldighet. Det peker på en beslutning i administrasjonen om å eskalere økonomikrigen mot hva de anser å være deres vesentligste rival.

Denne eskaleringen ble signalisert i talen holdt av USAs visepresident Mike Pence den 4. oktober. I en artikkel offentliggjort i går skrev Financial-Times-kommentatoren Martin Wolf at talen var uten tvil «den viktigste begivenheten så langt i 2018».

Han sa at den fremla USAs intensjon om å konfrontere Kina «over hele linja», fra innblanding i amerikansk politikk, påståtte tyveri av immaterielle rettigheter, handels- og investeringspolitikk, cyberangrep, gjeldsdiplomati, sikkerhet og sensur, alt med sikte på å «tilbakestille Amerikas økonomiske og strategiske relasjoner med Kina» og til «endelig å sette Amerika først».

Med referanser tilbake til utbruddet av Den første verdenskrigen – resultatet av stor maktpolitikk – siterte Wolf en rekke skribenter som har fastholdt at utfallet av den nåværende konflikten mellom USA og Kina er krig, og bemerket at slike profetier kan være «realistiske».

Han tilbød så en serie resepter for at den globale rivaliseringen kunne «forvaltes». Men alle disse involverte innrømmelser fra USA til Kinas økonomiske vekst og ekspansjon. Som begivenhetene selv åpenbarer er dette det mest urealistiske scenariet av alle.

Wolf skrev at oppførsel som førte til krigsutbrudd ville være «vanvittig». Men kilden til galskapen er ikke tankegangen til Donald Trump og andre i hans administrasjon, som kunne bli overvunnet av en klokere politikk. Det er resultatet av objektive prosesser, forankret i det globale kapitalistiske systemets galskap. Motsetningen mellom den globale utviklingen av produktivkreftene og verdens oppdeling i rivaliserende nasjon-stater og stormakter, som streber etter profitt, markeder og ressurser, antar stadig mer eksplosive og truende former.

Loading