En av de blodigste begivenhetene i det som utgjør verdens største pågående krigsforbrytelse begynner å utfolde seg i Hodeidah, havnebyen ved Rødehavet som tjener som hovedlivslinja for mat, drivstoff og medisin, som minst 70 prosent av Jemens utarmede og sultende befolkning er avhengig av for sin overlevelse.
Den saudi-ledede koalisjonen som har ført en forødende krig mot Jemenes befolkning de siste tre-og-et-halvt årene rapporterer at den har mobilisert rundt 30.000 tropper for å omringe byen. Disse inkluderer blant annet regulære soldater fra De forente arabiske emirater (UAE) og Sudan, al-Qaida-militssoldater og jemenittiske leiesoldater, som nå alle blir samlet i utkantene av Hodeidah.
Byen blir utsatt for uavbrutt bombardement både fra lufta og fra sjøen og hjelpeorganisasjonen Redd Barna (Save The Children) rapporterte at deres stab talte om lag 100 luftangrep i løpet av den siste helgen, en fem-ganger-økning fra den første uka i oktober.
Blant de siste sivile ofrene for denne eskaleringen er de to personene som ble drept og de 24 som ble såret i et angrep på et boligområde, en arbeider som ble drept og fem som ble såret ved bombingen av en jemenittisk fabrikk, en ung pike som ble såret i et artilleriangrep på en moské og fem innsatte som ble såret etter bombingen av Hodeidas sentrale fengsel.
Bombingen har kommet stadig nærmere Al Thawra sykehuset, det siste fungerende medisinske anlegget som behandler barn på randen av døden av underernæring. Det har gjort det umulig for de som søker hjelp å nå frem til sykehuset og det er økende bekymring for at det vil bli målrettet, som de fleste sykehus og klinikker over hele Jemen har blitt.
Anslagsvis 570.000 mennesker i havnebyen Hodeida og den omkringliggende provinsen med samme navn har blitt gjort til hjemløse flyktninger, der de ofte flykter fra bombardementene og volden uten annet enn klærne de går i.
At den fornyede beleiringen har Washingtons velsignelse er ubestridelig. Masseansamlingen av tropper, sjøblokkaden og den endeløse bombingen ville alle ha være umulige uten det tette samarbeidet med Pentagon, som besørger luftfylling av drivstoff for Saudi-bombeflyene, marinestøtten til kvelertaket over tilgangen til Hodeida fra sjøsiden, og til og med etterretningstjenester for utvalget av angrepsmål i havnebyen.
Alikevel kommer eskalering av beleiringen bare ei uke etter omfattende rapporter i amerikanske medier om at USAs utenriksminister Mike Pompeo og USAs forsvarsminister James Mattis krever en «våpenhvile» i Jemen og antyder en 30-dagers frist for gjenopptakelsen av fredssamtaler.
Selv mens beleiringen av Hodeida bygde seg opp publiserte New York Times en hyklersk redaksjonell lederartikkel den 5. november med tittelen «Få slutt på Jemens lidelser», som roste Pompeo og Mattis for å ha «formanet alle partene til å stoppe drepingen» og forkynte at «ministerene har tatt et første skritt».
Begivenheter på bakken gjør det rikelig klart at alt dette bare er tull, og et skalkeskjul for en fortsatt og intensiverende nedslakting, som når en nær-folkemordskala.
Oppfordring om at «alle sider må stoppe drepingen» – som om den amerikansk-støttede saudi-ledede koalisjonen og dens ofre er like ansvarlige for massemordet i Jemen – er bare utformet for å skape et alibi for krigsforbrytelser.
Ifølge det siste estimatet fra Armed Conflict Location and Event Data Project (Prosjektet for væpnet konfliktlokalisering og begivenhetsdata), har 56.000 jemenitter dødd siden det USA-støttede saudiske angrepet startet i 2016. Sammen med dødsfallene i de første ni månedene av krigen, antas dødstallet nå å være mellom 70.000 og 80.000, de aller fleste av dem forårsaket av saudiske bomber og missiler.
Dødstallene forårsaket av sult og kurerbare sykdommer forårsaket av den saudiske blokkaden av landet og den systematisk ødeleggingen av infrastruktur for vann, avløpsvann og annen grunnleggende infrastruktur, er langt større, med et estimert tall på 50.000 ofre bare i fjor.
Så mange som 14 millioner mennesker, nesten halvparten av landets befolkning, er på randen av sult, der beleiringen av Hodeida og avskjæringen av tilførselen av nødhjelpsmidler truer med å kreve millioner av liv.
En nærlesing av uttalelsene fra Pompeo og Mattis gjør deres reelle hensikter tydelig. Pompeos opprop om en «våpenhvile» sa: «nå er tiden inne for opphør av fiendtligheter, inkludert missil- og UAV- angrep [droneangrep] fra houthi-kontrollerte områder inn i Kongeriket Saudi-Arabia (KSA) og De forente arabiske emirater (UAE). Deretter må koalisjonsluftangrep opphøre i alle befolkede områder i Jemen. [kursiv tillagt]»
Med andre ord ligger byrden på houthi-opprørerne som kontrollerer Hodeida, hovedstaden Sana’a og landets mest befolkede område, for å stoppe missilangrep, der ingen har gjort noen betydelig skade på hverken Saudi-Arabia eller UAE. Bare «deretter», etter denne ensidige overgivelsen, vil USA-støttede saudiske styrker stanse luftangrep i «befolket områder», og formentlig fortsette dem i områder som ikke anses å være befolket.
I et intervju på Fox News Sunday der han ble spurte om hans og Mattis’ uttalelser, sa Pompeo: «Helt ærlig, det er ikke noe nytt,» mens han hevdet at sulten i Jemen var forårsaket av at Iran leverte «våpen og missiler til houthi-opprørerne som slåss der i Saudi-Arabia». Til og med regjeringsløgner burde høres i noe grad fornuftige ut. Mens Washington ennå ikke har presentert noen troverdige bevis for at Iran bevæpner houthi-opprørerne, er forestillingen om at houthiene slåss i Saudi-Arabia – som antagelig gjør dem til aggressoren – en fantasi som snur verden opp-ned.
Det er nå klart at den angivelige 30-dagers fristen for en våpenhvile i Jemen ble brukt til å formidle meldingen til saudiene om å fortsette nedslaktingen og innta Hodeida så raskt som mulig, uansett hva menneskeskostnaden måtte bli. Skulle Riyad trenge en forlengelse for denne massive årelatingen, så vil det uten tvil innvilges.
Washington ser massemordet i Jemen gjennom prismet for sitt forsøk på å redusere Irans påvirkning over hele Midtøsten og for å få til en regimeendring i Teheran. Det er ingen tilfeldighet at eskaleringen av beleiringen av Hodeida sammenfaller med de unilaterale straffende og illegale amerikanske sanksjonene mot Iran, som er å sammenligne med en krigshandling. Saudi-Arabia blir sett på som vippepunktet for imperialistisk reaksjon i Midtøsten, den nøkkelallierte i konflikten med Iran og kilden til milliarder av dollar i profitt for amerikanske våpenprodusenter. For å bevare disse interessene er Washington beredt til å se millioner dø.
I kjølvannet av det uhyrlige politiske mordet den 2. oktober på journalisten og den tidligere Riyad-insideren Jamal Khashoggi ved det saudiske konsulatet i Istanbul, ga de amerikanske mediene, som i stor grad hadde oversett massedrepingen i Jemen, en kort sprut av dekning da det viste seg at det kunne være nyttig for Washingtons forsøk på å bruke krisen rundt dette politiske mordet som innflytelse, for å sikre en mer fordelaktig relasjon til House of Saud.
En måned senere har dekningen av både Khashoggi-drapet og nedslaktingen i Jemen i vesentlig grad avtatt, hvilket tyder på at det er oppnådd en eller annen slags ordning mellom Washington og Riyad. For de fleste av USAs befolkning er nyheter om beleiringen av Hodeida, der det amerikanske militæret er en fullverdig partner, helt fraværende.
Forøvrig, midt under det angivelig avgjørende midtperiodevalget har ingen kandidat fra noen av de to big-business-partiene valgt å gjøre Washingtons uunnværlige støtte til massemordet på jemenittiske menn, kvinner og barn til et saksanliggende i valgkampanjen. Og med god grunn. Begge de store partiene er fullt involverte og medskyldige i denne krigsforbrytelsen, med alle støtteinstrumentene for den saudi-ledede krigen – drivstoffpåfylling-i-lufta, etterretningsdeling, bistand til valg av bombemål, marinestøtte til sjøblokkaden og massive amerikanske våpensalg – som ble implementert under den demokratiske Obama-administrasjonen og har blitt fortsatt og forsterket under den republikanske administrasjonen til Trump.
Uansett hvilke taktiske forskjeller som eksisterer mellom demokrater og republikanere i forhold til Jemen og den stadig eskalerende konfrontasjonen med Iran, er begge kapitalistpartiene forpliktet til en politikk om å pålegge uutfordret amerikansk hegemoni over det oljerike Midtøsten, en politikk som krever jemenittiske liv som «collateral damage» på en ubeskrivelig forferdelig skala.