På onsdagskvelden fant det sted nok en forferdelig masseskyting i USA, det 307. tilfellet av denne typen på årets 311. dag ifølge et nettsted som kartlegger våpenvold.

En 28 år gammel Marine-Corps-veteran fra Afghanistan-krigen gikk på onsdag kveld inn på en tilstelning i en country-musikk-danseklubb i Thousand Oaks i California og åpnet ild med et håndvåpen, der han drepte 12 personer og såret 25. Angriperen Ian David Long, som bodde hos sin mor i Newbury-Park-delen av Thousand Oaks, snaut 10 kilometer unna, rettet så tilsynelatende våpenet mot seg selv.

Begivenheten er den dødeligste i USA siden skytingen på Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i Florida i midten av februar, der 17 personer ble drept og 14 såret, en tragedie som utløste masseraseri og demonstrasjoner.

Hundrevis av college-studenter og andre var tilstede på onsdagskvelden ved Borderline Bar & Grill, som ligger ca. 64 kilometer vest for Los Angeles sentrum, da pistolmannen kom inn. Klubben, som ligger i nærheten av både California Lutheran University og Pepperdine University, holder en ‘College Country Night’ [Country-kveld for studenter] på onsdager, som også slipper inn besøkende under lovlig skjenkealder med en svart X påtegnet hånda.

Ifølge alle beretningene gjennomførte Long, bevæpnet med en Glock 21 med et magasin som var ulovlig forlenget for at det kunne holde flere enn de vanlige 10 rundene, sitt angrep med presisjon og besluttsomhet.

Ifølge vitner skjøt pistolmannen – kledd helt i svart og iført en svart baseball-caps, solbriller og et tørkle som dekket nedre halvdelen av ansiktet – først en sikkerhetsvakt som sto utenfor klubben. Tim Dominguez fortalte til fjernsynskanalen-KABC i Los Angeles at inntrengeren «skjøt dørvakta, utkasteren ... bare en ung mann. Deretter skjøt han kassereren, bare ei ung jente.»

Dominguez’ stesønn John Hedge fortalte reportere at de to gjorde seg klare til å forlate baren da Long kom inn, kastet flere røykgranater og så pekte med pistolen og åpnet ild. Hedge forklarte til NBC News: «Du hører pop, pop, pop. Det hørtes ut som fyrverkeri eller noe sånt ... Min stefar kasta seg ned og tok skjul og skreik til meg, ‘John, ned på gulvet! Gjem deg!’ Så jeg kasta meg ned. Og pistolmannen begynte å fyre løs på de ved kassa, folka som jobbet ved inngangen.»

Teylor Whittler, som feiret sin 21. bursdag på klubben, fortalte til Fox News: «Så snart han gikk inn hadde han en perfekt positur. Jeg ble født inn i en militærfamilie og jeg har vært rundt våpen hele mitt liv, så jeg vet litt om dem. Han så ut som om han visste hva han gjorde. Han hadde trent, han hadde skutt før.»

Whittler forklarte også: «Mens jeg var inne, ville jeg si [jeg hørte] ... om lag 30 sekunder [av våpenskudd] ... Han hadde to [magasiner] som jeg vet, med seg. Han byttet dem på omtrent seks sekunder, som var veldig raskt.»

En annen overlevende fra skytingen sa ganske kort: «Han bare fortsatte å skyte.»

Sheriff Geoff Dean i Ventura County kommenterte: «Det er et forferdelig åsted der inne. ... Det er blod overalt.» Han beskrev skytingen som «uten tvil det forferdeligste jeg har sett i løpet av mine 41 år.» Ett av ofrene var en lokal politibetjent.

Long tjente i US Marines fra 2008 til 2013 (dvs. fra han var ca. 18 til han var 23 år) som maskingevær-skytter. Han var utplassert til Afghanistan fra november 2010 til juni 2011. Under sin tid i US Marine Corps ble Long beæret med tildeling av ‘Combat Action Ribbon’, ‘Afghanistan Campaign Medal’ og ‘Global War on Terrorism Service Medal’.

I følge Buzzfeed sognet Long til «et internasjonalt forum for spesialstyrker der han skrev sporadisk om sin erfaring i militæret». I ett innlegg skrev han at «han hadde vært utplassert til Marjah i Afghanistan, der tusenvis av amerikanske, britiske og afghanske tropper i 2010 lanserte den største fellesoffensiven under hele krigen. Byen i Helmand-provinsen var en taliban-høyborg og åsted for ‘Operasjon Moshtarak’ fra februar til desember i 2010, det første angrepet som ble lansert etter at Obama-administrasjonen kunngjorde planer om å sende 30.000 flere tropper til Afghanistan. Longs utplassering til Afghanistan overlappet for den siste måneden av denne operasjonen.»

Operasjon Moshtarak, også kjent som Slaget ved Marjah, involverte ca. 15.000 amerikanske, afghanske, kanadiske, britiske, danske og estiske tropper. Målet var å drive taliban-styrkene ut av Marjah. Taliban-troppene gjorde retrett fra Marjah for det store antallet utenlandske okkupanter, men innen 2016 hadde de gjenerobret kontrollen over området.

Long ble senere omplassert til Okinawa, hvor han fungerte som instruktør ved et ‘Jungle Warfare Training Center’. Han forlot US Marines som en korporal.

Offisielle representanter antydet at Long sannsynligvis led av posttraumatiske stressforstyrrelser (PTSD - Post Traumatic Stress Disorder). Naboer fortalte mediene at den unge mannen sleit psykisk og følelsesmessig.

USA Today rapporterte at Longs «forskjellige utveklsinger med politiet gjennom årene pekte på en mann som trengte profesjonell hjelp. Det kom ingen. Naboen Richard Berge sa at alle i kvartalet var inneforståtte da politiet kom til Long-hjemmet tidligere i år etter en hendelse.

«Selv om Berge aldri hadde vært inne i Long-hjemmet sa han at en nabo hadde fortalt om vegger som var ‘fulle av hull’ og la til at naboen hadde inntrykk av at Long hadde sparket inn veggene. ‘Hun [Longs mor, Colleen] var bekymret fordi han ikke fikk hjelp, sa Berge. ‘Jeg spurte henne: Kan han ikke få hjelp.’ Hun sa: ‘Han får ikke hjelp’.» Berge hevdet videre at Longs mor «levde i frykt», ikke for sin egen del, men for sønnen og for andre.

Avisa rapporterte at naboene ringte politiet «for å klage på mye bråk tidligere i år, som ‘hørtes ut som om han [Long] ødela huset,’ fortalte naboen Tom Hanson til den lokale fjernsynstasjonen KTLA og KTTV. ‘Det hørtes ut som om han rev ned veggene i huset,’ sa Hanson.»

Forbindelsen mellom utbruddet av amerikansk militarisme i hvert hjørne av kloden og epidemien av antisosial vold og kaos på hjemmebane kan knapt bli tydeligere.

Amerikansk imperialisme rekrutterer unge menn og kvinner, ofte «økonomisk innrullerte», for å gjøre sitt skitne arbeid i Midtøsten, Sentral-Asia, Afrika og andre steder, og tvinger dem til å begå forferdelige forbrytelser og gjennomgå brutale, psyke-ødeleggende opplevelser. Når Pentagon har fått sitt fra dem slippes de løs på sine familier og på allmennheten. I alt for mange tilfeller er disse veteranene vandrende tidsinnstilte bomber.

Hugh Gusterson, professor i antropologi og internasjonale anliggender ved George Washington University, argumenterte i 2015 for at mens veteraner utgjorde 13 prosent av den voksne befolkningen «har mer enn en tredjedel av de voksne utøverne av de 43 verste massemordene siden 1984 tjenestegjort i det amerikanske militæret». Han la til: «Det er klart at i massemordets etiologi er tjenestetid i det militære en viktig risikofaktor.»

Gusterson bemerket også at en nylig studie i Annals of Epidemiology hadde funnet «at militære veteraner dreper seg selv med en rate på 1,5 ganger sine sivile motparter. ... Selv om flere veteraner med PTSD tar sine egne liv heller enn at de dreper andre, er militærtjeneste en risikofaktor for både mord og selvmord.»

Ifølge Gusterson er lista over massemordere med militærbakgrunn, deriblant George Jo Hennard som drepte 22 personer i Killeen i Texas i 1991 (US Navy); Michael McDermott, som skjøt syv mennesker i Wakefield i Massachusetts i 2000 (også US Navy); Robert Flores, en veteran fra Den-persiske-gulf-krigen som skjøt sine tre pleierprofessorer i Tucson i Arizona i 2002; Major Nidal Malik Hasan, den amerikanske psykiateren fra hæren som drepte 13 stykker i Fort Hood i Texas i 2009; Wade Michael Page, hvitt-overherredømme-fantasten som drepte seks i et Sikh-tempel i Wisconsin, som hadde tjent seks år i den amerikanske hæren; Radcliffe Haughtoni, den tidligere US-Marine-veteranen, som drepte tre kvinner og deriblant sin kone, på et spa i Wisconsin i 2012; Aaron Alexis, nok en US-Marine-veteran som i 2013 drepte 12 i Washington Navy Yard; Ivan Lopez-Lopez, en Irak-krig-veteran, som i 2014 drepte tre på Fort Hood i Texas; og Timothy McVeigh, som med lastebilbombe drepte 168 i Oklahoma City i 1995, var også en veteran fra Den-persiske-gulf-krigen.

Vi kunne legge til navnet John Allen Muhammad, Washington-DC-snikskytteren, nok en gulf-krig-veteran som sammen med en medskyldig drepte 10 personer i de såkalte «Beltway snikskytter-angrepene» i oktober 2002. Mer nylig var det Scott Paul Beierle, som postet racistiske og sexistiske videoer på nettet og myrdet to kvinner på et yoga-studio i Tallahassee i Florida tidligere denne måneden, som hadde vært i den amerikanske hæren fra 2008 til 2010. Nikolas Cruz, morderen fra Parkland i Florida-skytingen var medlem av Junior Reserve Officers Training Corps (JROTC). Lista fortsetter og fortsetter.

Mer generelt har mengden av massedrap sine dypere røtter i den amerikansk kapitalismens giftige jordsmonn. Gun Violence Archive [Våpenvoldsarkivet] anslår at de 307 skyteepisodene bare i år som involverer fire eller flere ofre har krevd 1.328 liv og skadet ytterligere 1.251. Nettstedet beregner at det har vært 49.000 våpenvoldhendelser så langt i 2018 i USA, som har ført til mer enn 12.000 dødsfall. Anslagsvis 45.000 amerikanere tok sine egne liv i 2016, mens narkotika-overdoser drepte mer enn 72.000 i USA i 2017.

Ingen samfunn i nærheten av å være sunne kan generere så rystende statistikker. Amerika er, som vi tidligere har nevnt, en nasjon i krig med seg selv.

En journalist fra Associated Press var nødt til å påpeke, nesten med fortvilelse: «Blodsutgytelsen var den siste hendelsen i det som synes å være en endeløs rekke av massemord som skjer med en skremmende frekvens over hele USA.»

Ingen generell sosial tilstand kan fullt ut forklare en individuell galskapshandling. Hver person som gjør seg skyldig i et massedrap, som f. eks. Thousand-Oaks-tragedien, har sin spesifikke historie og psykose. Men det er mulig å liste opp noen av de forutsetningene som har skapt atmosfæren der disse forferdelige hendelsene oppstår med «skremmende frekvens»:

• Et kvart århundre eller mer med stadig mer uhemmet imperialistisk vold, i mange tilfeller utøvet mot stort sett forsvarsløse mennesker. USAs herskere snakker og opererer som mordere, og ikke bare med hensyn til irakere, afghanere, libyere og meksikanske og mellomamerikanske innvandrere. De fattige og av arbeiderklassen i Amerika, når de gjør motstand, vil også få føle den fulle kraften av statsråskapen.

• Stor og ondartet sosial ulikhet, som ved en av samfunnets poler skaper et Olympus-fjell av oligark-guder med nesten ubegrenset økonomisk og politisk makt og ved den andre polen en masse mennesker som ikke teller for noen verdens ting og som på daglig basis blir tvunget til å føle at de er ingenting verdt.

• Det skitne, korrupte, allment foraktede politiske systemet, dit ingen av de titalls millioner som lider eller har behov kan se etter noen bistand eller lettelse, eller ha tro om noe håp fra. Den nylige valgkampen la for dagen realiteten av at begge de store politiske partiene er de dedikerte og erklærte fiendene av arbeiderklassen og de undertrykte. Det kan ikke være en tilfeldighet at 6. november valget nå er blitt omrammet av massakren på 11 personer i en synagoge i Pittsburgh begått av en fascistisk antisemitt mindre enn to uker før valgdagen og massedrepingen i Thousand Oaks, utført av en tidligere US Marine, to dager etter valget.

• Den generelle brutaliseringen og nedverdigelsen av det amerikanske samfunnslivet, inkludert i populærkulturen og i mediene. Ingen steder på jorda er liv billigere enn i amerikanske filmer, på fjernsyn og i populærmusikken. I løpet av perioden med «krig mot terror» har en rekke film- og tv-forfattere og regissører dreid sin oppmerksomhet over til å glorifisere drapsmenn, med eller uten uniform, i tillegg til tortur og annet barbari.

Sykdommen i det amerikanske samfunnet er i ferd med å nå en terminaltilstand. Bare sosial revolusjon kan kurere sykdommen.