Bitre USA-Europa spenninger preget hundreårsmarkeringen av våpenhvilen etter Første verdenskrig i Paris

I helgen møttes statsoverhoder fra 70 land i Paris for å markere hundreårsdagen for våpenhvilen etter Den første verdenskrigen, blant stigende konflikter mellom stormaktene og voksende folkelig harme. Til tross for den rituelle kritikken av nasjonalisme og formaninger om fred er det klart at ingen av «verdenslederne» i Paris hadde noen planer for å stoppe det akselererende sammenbruddet av de internasjonale relasjonene mellom stormaktene.

Der han ankom Paris til protestdemonstrasjoner fra tusenvis av mennesker på Republikkplassen, fyrte Donald Trump av en tweet som fordømte EU-planene om å bygge en hær rettet mot USA, Russland og Kina. Trumps melding til sine Twitter-følgere var: «President Macron av Frankrike har nettopp foreslått at Europa bygger sitt eget militær for å beskytte seg mot USA, Kina og Russland. Veldig fornærmende, men kanskje bør Europa først betale sin rettmessige andel av NATO, som USA subsidierer sterkt!»

Macrons oppfordring i forrige uke om «en ekte europeisk hær», slik at europeerne kan «beskytte seg mot Kina, Russland og til og med mot USA», gjenspeiler et dypt sammenbrudd av relasjonene mellom USA og EU. Etter Kay Bailey Hutchinsons trussel, som USAs ambassadør til NATO, om å «ta ut» russiske missiler i Europa, og Trumps oppfordring om å kansellere INF-traktaten [Intermediate Range Nuclear Forces – Kort- og mellomdistanse atomvåpenbestykkede missiler], har hans evne til å holde fast ved det amerikanske Senatet i midtperiodevalget sjokkert europeiske styringskretser.

Konfrontert med utsiktene til en stor amerikansk atomvåpenoppbygging rettet mot Russland og stadig flere handelskrigstrusler fra Det hvite hus mot europeiske og kinesiske varer verdt hundrevis av milliarder av dollar, intensiverer de oppfordringene om å militarisere EU.

Trump tok igjen ved å nekte å delta på seremonier på lørdag for amerikanske krigsfalne på militærkirkegården i Belleau-skogen, 80 kilometer fra Paris. Da det var lett regn på tvers av storbyområdet Paris begrunnet Det hvite hus denne beslutningen med en latterlig referanse til «vanskeligheter med tidsplanlegging og logistikk forårsaket av været».

På søndag samlet statsoverhodene seg ved Triumfbuen i Paris, deriblant Trump, Russlands president Vladimir Putin og Tysklands kansler Angela Merkel, for å høre Macron tale. Internasjonale medier presenterte Macrons tale i vesentlig grad som en kritikk av nasjonalisme – og dermed, per implikasjon, av Trumps «America First»-nasjonalisme.

Faktisk var Macrons tale per se en ignorant og nasjonalistisk hyllest til krig. Mens han beklaget krigens 10 millioner døde, 6 millioner kvestede, 3 millioner enker, 6 millioner foreldreløse, og millioner av sivile dødsofre, hyllet Macron krigen for at den angivelig tillot patriotismen å overvinne Frankrikes klassesplittelser. Han sa den bygget «ett forent Frankrike, land og by; borgerlige, aristokratiske og folkelige; franskmenn av alle hudfarger; der prester og antiklerikale led side ved side; av alle deres heltemot og smerter er vi laget.»

Som en implisitt irettesettelse av Trumps siste kyt av at han er en nasjonalist forsøkte Macron klossete å argumentere for at hans egen påkalling av krigen ikke var nasjonalistisk, men patriotisk. Han kalte patriotisme «det motsatte av nasjonalisme: nasjonalismen bedrar patriotismen. Ved å si «våre interesser først og ikke å akte de andres» ødelegger man det mest dyrebare en nasjon har, det som gjør den levende og oppfordrer den til å være stor og flott, det som er det viktigste: dens moralske verdier.»

Macrons moralisering fortjener bare forakt. Det reaksjonære innholdet av hans nasjonalistiske prekener ble eksponert i forrige uke – da han utløste sjokk og avsky over hele Frankrike ved å insistere på at det er legitimt å hedre Philippe Pétain, den fascistiske diktatoren fra Frankrikes nazi-kollaborerende Vichy-regime fra Den andre verdenskrigen, som en stor general.

Macrons bemerkninger på søndag understreker at hans uttalelse til støtte for Pétain ikke var en tilfeldighet, men er dypt forankret i hans politikk. Faktisk er hans hylling av krig som sementen for nasjonal enhet et ekko av synspunktene til de fascistiske gruppene som støttet Pétain mellom verdenskrigene, og som siden ble Vichy-regimets sosiale base.

I virkeligheten var verdenskrigen, over hele Europa og internasjonalt, den internasjonale kapitalismens krise, som eskalerte klassespenningene til punktet av revolusjon. Under lederskap av det bolsjevikiske partiet til Vladimir Lenin og Leo Trotskij erobret arbeiderklassen makten i Russland i oktober 1917, og tok Russland ut av krigen. Det førte til en bølge av revolusjonære kamper over hele Europa, som veltet det tyske og det østerrikske imperiet, og til fremveksten av kommunistiske massepartier i arbeiderklassen i land over hele verden, deriblant i Frankrike.

Ett hundre år senere har ingen av kapitalismens motsetninger, som førte til krig og sosial revolusjon – fremfor alt motsetningen mellom en global økonomi og nasjon-stat-systemet – blitt løst. Med økende handelskriger og våpenkappløp mellom stormaktene er det klart at de samme inter-imperialistiske kampene om profitt og strategiske fordeler som produserte to verdenskriger i det 20. århundre eskalerer raskt. Etter kollapsen av G7-toppmøtet mellom de viktigste NATO-maktene pluss Japan i juni, er relasjonene mellom USA og Europa på randen av oppløsning.

I går ettermiddag sto Trump over et «Forum for fred» som Macron og den tyske kansleren Angela Merkel holdt og dro i stedet til den amerikanske krigskirkegården Suresnes for å tale. «Vi er samlet her på dette hellige hvilestedet for å hylle de modige amerikanerne som ga sitt siste åndedrag i den mektige kampen,» sa han. «Det er vår plikt å bevare sivilisasjonen de forsvarte og å beskytte freden de så edelt ga sine liv for å sikre, for ett århundre siden.»

Trumps oppfordring om å beskytte freden er tåpelig og absurd. USAs politikk under suksessive administrasjoner, både republikanske og demokratiske, over mer enn et kvart århundre siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionens i 1991, har vært uopphørlige nykolonialistiske kriger på tvers av Midtøsten. Det faktum at dette nå har ført Washington til å forkaste alle kontrolltraktater om atomvåpen for å skru opp de kjernefysiske truslene mot Russland i Europa, og mot Kina i Asia, er en advarsel om de enorme farene som imperialismen reiser for arbeiderklassen, og faktisk for hele menneskeheten.

«Forumet for fred», der Merkel og Macron deltok, var for så vidt ikke mindre fallitt. Merkel – som med sin storkoalisjonsregjering i Berlin har spilt en vesentlig rolle i oppfordringen til nasjonalisme og ytrehøyrepolitikk ved hele tiden å presse på for å militarisere tysk utenrikspolitikk og forberede seg på krig – leverte en advarsel om lærdommene fra Den første verdenskrigen. Hun sa: «Ett hundre år senere ser vi tilbake på denne krigen og det gjør oss oppmerksomme på de ødeleggende konsekvensene som mangelen på kommunikasjon og uvilligheten til å inngå kompromisser i politikken og diplomatiet kan ha.»

Merkel sa imidlertid ikke hvordan hun hadde tenkt å overvinne de gjentatt sviktende forsøkene på å nå akseptable kompromiss i det økende antallet tvister mellom Washington og EU.

Faktisk er det de europeiske regjeringenes uopphørlige oppfordringer til nasjonalisme, antiinnvandrer-xenofobi og militarisme, som oppmuntrer voldelige ytrehøyreekstremister over hele Europa til å planlegge terrorangrep og attentater.

I går ble det kjent at det tyske politiet under etterforskningen av Franco A., en ytrehøyreekstremist som hadde planlagt terrorangrep for å skylde dem på flyktninger, har avslørt et langt større ytrehøyrekomplott. Anslagsvis 200 soldater knyttet til Spesialstyrkekommandoen (KSK) hadde utarbeidet en plan for «Dag X», om å drepe venstreorienterte politikere. Målene inkluderte angivelig Venstreparti-politikeren Dietmar Bartsch, De grønnes partileder Claudia Roth, utenriksminister Heiko Maas og tidligere president Joachim Gauck. Franco A. selv ble løslatt i fjor.

Slike komplott sprer seg over hele Europa. Den 6. november ble seks ytrehøyresupportere arrestert for å ha planlagt «voldelig handling» mot Macron. Tilsvarende skjedde i Spania der en 63 år gammel forhenværende soldat ble arrestert med 16 skytevåpen, mistenkt for å planlegge å angripe den sosialdemokratiske statsministeren Pedro Sanchez.

Loading