I en dramatisk intensivering av fraksjonskonflikten som raser innen Sri Lankas regjeringselite utstedte Høyesterett tirsdag den 13. november en foreløpig beslutning om å omgjøre president Maithripala Sirisenas oppløsing av det nasjonale parlamentet. Retten skal melde sin endelige dom den 7. desember.

Høyesterett traff sin beslutning etter å ha hørt 12 henstillinger om grunnleggende rettigheter, som utfordrer Sirisenas oppløsning av parlamentet den 9. november. De som kom med henstillingene inkluderte flere politiske partier – Det forente nasjonalpartiet (UNP), Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) og Tamilsk nasjonalallianse (TNA) – såvel som «samfunns»-grupper og enkeltpersoner. Fem henstillinger ble innmeldt til støtte for president Sirisenas proklamering.

Rettens avgjørelse hever krangelen innen styringseliten opp til nivå av en stor konstitusjonell krise med en stående duell mellom president Sirisena og Høyesterett og også mellom hans nylig utpekte statsminister Mahinda Rajapakse og forhenværende statsminister Ranil Wickremesinghe. Wickremesinghe vil sannsynligvis komme seirende ut av et mistillitsvotum som det stemmes over i det gjenforente parlamentet i dag, onsdag den 14. november.

President Sirisena oppløste parlamentet i strid med forfatningen sent sist fredag og erklært at nyvalg ville bli avholdt den 5. januar for et nytt parlament som skulle innkalles den 17. januar. Gårsdagens høyesterettsbeslutning om en midlertidige blokkeringsordre gjelder også valgdag-kunngjøringen og nomineringer som skulle innpasses mellom den 19. og den 26. november.

Mens advokater for de som opponerte mot president Sirisenas oppløsing av parlamentet hevdet at beslutningen var et brudd på konstitusjonen, hevdet statsadvokat Jayantha Jayasuriya at rettsinstansen ikke hadde jurisdiksjon til å beslutte over henstillingene om grunnleggende rettigheter mot oppløsingen av parlamentet. Han erklærte at presidentens makt i så henseende er «utvetydig». Tre-dommer-benken, under ledelse av Chief Justice Nalin Perera, besluttet imidlertid å høre henstillingene.

Oppløsingen av parlamentet er én av en rekke antidemokratiske handlinger fra den srilankiske presidentens side de to siste ukene. I et politisk kupp den 26. oktober sparket han statsminister Ranil Wickremesinghe, erstattet ham med den forhenværende presidenten Mahinda Rajapakse og forordnet en utsettelse av parlamentet frem til den 16. november. Konfrontert med lokal og internasjonal kritikk endret Sirisena datoen til den 14. november.

Presidentens forordning om utsettelse av parlamentets sammenkalling var en manøver for å tillate Rajapakse å sikre seg flertallstøtte i parlamentet. Til tross for intens hesthandling uttalte Rajapakse i forrige uke at han ikke hadde klart å sikre seg det nødvendige stemmeantallet og anmodet Sirisena om å oppløse parlamentet.

Etter gårsdagens høyesterettsbeslutning proklamerte UNP og andre opposisjonspartier og grupperinger entusiastisk den midlertidige domsbeslutningen som en «seier» for demokratiet og for folket.

Arbeidere og ungdom må avvise disse påstandene. Den midlertidige domsbeslutningen er en manifestering av at de dype splittelsene som griper den srilankiske politiske eliten nå er flyttet opp på et høyere og mer eksplosivt nivå. Arbeidere og de fattige kan ikke forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter gjennom borgerskapets politiske representanter eller gjennom domstolene, som er nok ett av den kapitalistiske statens repressive instrumenter.

Den midlertidige domsbeslutningen reflekterer frykten innen styringskretsene for at Sirisenas blatante brudd på grunnloven kunne legge ytterligere drivstoff til den voksende bevegelsen av arbeidernes og massene på landsbygdas protester og streiker. Skulle de ikke finne et middel til å bilegge den akutte politiske krisen i løpet av de neste tre ukene kan Høyesterett fortsatt beslutte til fordel for Sirisena.

Etter domstolsbeslutningen uttalte UNP-leder Wickremesinghe i en tweet: «La oss gå fremover og gjenopprette folkets suverenitet i vårt elskede land.» Han fortalte mediene at hans parti ville «slåss til det siste» for å redde demokratiet, parlamentets overherredømme, og til forsvar for grunnloven.

Wickremesinges pompøse retorikk er ekko av Sirisenas latterlige påstander om at hans autoritære handlinger er til «forsvar for demokratiet».

Alle grupperinger av styringseliten har blitt kastet ut i krisen i villrede for hva de skal gjøre med de voksende økonomiske problemene og de globale geo-politiske spenningene som den srilankiske kapitalismen står overfor, såvel som den dype sosial opposisjonen fra arbeidere og de fattige mot regjeringens angrep på deres sosiale rettigheter. Sri Lankas rivaliserende borgerlige partier har aldri forsvart folkets demokratiske eller sosiale rettigheter; deres historikk viser en systematisk undertrykking av massene.

I går avbrøt en jublende JVP-generalsekretær Tilwin Silva sin tale til en offentlig sammenkomst for å kunngjøre høyesterettsbeslutningen. Han erklærte at Sirisenas og Rajapakses «konspirasjon» var beseiret og tilføyde at det ville bli «flere konspirasjoner», og at hans parti var beredt til å beseire dem.

Faktisk har JVP kyniskt omfavnet UNPs falske «forsvar for demokrati»-kampanje mot intrigene til Sirisena og Rajapakse. I januar 2015 stilte partiet imidlertid opp sammen med Sirisena og Wickremesinghe for en USA-støttet regimeendringsoperasjon for å velte daværende president Rajapakse, der JVP hevdet å forsvare demokratiet fra diktatur.

Mens parlamentets Speaker [ordstyrer] bekjentgjorde for parlamentsmedlemmene at parlamentet blir innkalt i dag er agendaen ikke klar. Wickremesinghe fortalte mediene at parlamentet ville demonstrere at han har flertallet bak seg. «Vi vil vise at vi er den legitime regjeringen,» sa han og oppfordret til at «regjeringens embetsrepresentanter og statsapparatet må følge grunnloven». Han erklærte også at politiet «må holde seg til» hans instruksjoner.

På en pressekonferanse avholdt tirsdag kveld hevdet flere ministre fra den nye såkalte Rajapakse-regjeringen at parlamentets Speaker ikke hadde myndighet til å gjenopprette det oppløste parlamentet.

Mer betydningsfullt er at Sirisena reagerte på høyesterettsbeslutningen med å kalle til et spesielt møte i tirsdag kveld med Sri Lankas nasjonale sikkerhetsråd og militære kommandanter. Ingen detaljer er bekjentgjort om hvilke instruksjoner han ga, men media har rapportert at han ba kommandantene om å stramme inn sikkerheten over hele landet. Politiets generalinspektør Pujitha Jayasundara har også instruert politiet om å kvele ethvert tilløp til vold som måtte oppstå.

USA og andre vesentlige internasjonale makter har intensivert sitt press på Sirisena etter hans oppløsing av parlamentet. Sirisena og Rajapakse har begge forsøkt å bilegge de internasjonale bekymringene.

Utenriksminister Sarath Amunugama kalte sammen til et møte med alle utenlandske diplomater i Colombo, men ifølge Reuters deltok ikke ambassadørene fra Storbritannia, Nederland, Norge, Frankrike, Australia, Sør-Afrika, Italia og Canada. EU, USA og Tyskland sendte representanter og India sendte en embetsmann av lav rang.

En offisiell amerikansk kritikk av parlamentoppløsingen erklærte: «President Maithripala Sirisenas beslutning om å oppløse parlamentet utgjør en viktig trussel mot Sri Lankas demokratiske institusjoner», og en EU-uttalelse var: «Et fullt funksjonsdyktig parlament er en viktig bærebjelke for demokrati.»

Japan uttrykte i går bekymringer for den politiske krisen og for «oppløsingen av parlamentet». Stormaktene er ikke opptatt av demokrati eller sosiale rettigheter for arbeiderklassen i Sri Lanka eller noen andre steder.

Washington støttet regimeendringsoperasjonen som førte Sirisena til presidentskapet i januar 2015 og styrket sine militære og politiske relasjoner med Sri Lanka. Deres nåværende intervensjoner i den eskalerende krisen i Colombo er for å opprettholde disse relasjonene.

Mens USA og de andre stormaktene for tiden støtter Wickremesinghe er Washington ikke uvillig til å jobbe med Rajapakse dersom han er villig til å betjene amerikanske interesser.

Arbeiderklassen og massene på landsbygda på Sri Lanka kan ikke forsvare sine demokratiske eller sosiale rettigheter gjennom noen av styringsklassens partier eller ved appeller til rettsapparatet. Det som kreves er den uavhengige mobiliseringen av arbeidere og ungdom mot enhver av elitens grupperinger, og på grunnlag av det revolusjonære sosialistiske programmet som fremmes av Socialist Equality Party (Sri Lanka) [lenke til engelskspråklig partierklæring angående den aktuelle situasjonen fra 31. oktober 2018].