Minst 200 soldater i nynazistisk terrornettverk i de tyske væpnede styrker

Den nynazistiske terroristcellen i den tysk hæren forbundet med saken i fjor mot løytnant Franco A. er mye større enn tidligere avslørt. Denne avsløringen var inkludert i en artikkel med tittelen «Konspirasjonen», i den nåværende utgaven av nyhetsmagasinet Focus.

Basert på etterforskningen utført av det føderale kriminalpolitiet BKA [Bundeskriminalamt] rapporterer magasinet om et nettverk av minst 200 soldater, i aktiv tjeneste og pensjonerte, inkludert medlemmer av Spesialstyrkekommandoen KSK [Kommando Spezialkräfte] og den militære etterretningstjenesten MAD [Militärischen Abschirmdienst].

Følgende var allerede offentlig kjent om Franco-A.-saken:

Løytnanten ble arrestert den 3. februar 2017 på flyplassen i Wien mens han hentet frem et våpen han tidligere hadde skjult der. Påfølgende etterforskning viste at han hadde samarbeidet med de to andre medskyldige Maximilian T. og Matthias F., for å utføre angrep på fremtredende politikere, blant andre den tidligere presidenten Joachim Gauck, justisminister Heiko Maas og Venstrepartiets ministerpresident i Thüringen Bodo Ramelow. De planla også å angripe institusjoner som Det jødiske sentralrådet og Det muslimske sentralrådet.

Til tross for dette har Franco A. vært en fri mann siden slutten av fjoråret. I november 2017 opphevet Den tyske forbundsdomstolen arrestordren hans. Ifølge den offisielle forklaringen var det på det tidspunktet av etterforskningen ikke nok bevis til å indikere en umiddelbar trussel om en kriminell handling knyttet til en alvorlig voldshandling.

Hovedankedomstolen i Frankfurt am Main argumenterte i år på samme måte. En domsbeslutning den 7. juni bekreftet at Franco A. ikke ville anklages for forberedelser for en alvorlig voldshandling.

I lys av de siste avsløringene reiser de to domstolavgjørelsene alvorlige spørsmål. Fokus-journalistene Josef Hufelschulte og Alexander Rakkow tegner i sin artikkel et bilde av et tettflettet terroristnettverk som likt Schwartze Reichswehr [Den svarte rikshæren] under Weimar-republikken forbereder mord på politikere og en voldelige undertrykking av revolusjonære kamper. Selv om anklagene mot Franco A. ble avvist ut domstolen har allerede BKA-etterforskningen leverte bevis for eksistensen av en skyggearmé.

Focus-artikkelen begynner med oppsummeringen av BKA-forhøret av den tidligere luftvåpenoffiseren og majoren i reservestyrkene Horst S. den 13. juli 2017, som del av BKAs etterforskning av Franco-A.-saken. Ifølge utsagnene fra Horst S. befattet en gruppe hovedsakelig sammensatt av elitsoldater seg med «å forberede, på generelt stabsnivå, for en illevarslende ‘Dag X’.» Spurt under forhøret om hva han mente med det svarte den 48 år gamle soldaten at «Dag X» ville være under en ekstrem krise som skyldtes «flyktningers angrep på kvinner og barn, voldtekter, terrorangrep eller tyske slumbyer».

I et transkripsjon av vitnesbyrdet trykt i Focus fortsetter utsagnet: «I tilknytning til det tror jeg også det er frykt for at staten vil miste sitt voldsmonopol, og som resultat av det ikke vil kunne oppfylle sine oppgaver.» Det har «ført til vurderingen av hva som må gjøres dersom et slikt tilfelle oppstår».

Resultatet av disse vurderingene var at «vi må ta forholdsregler, i ulike aspekter av livet, for et slikt tilfelle. Det betyr at vi trenger å anskaffe eksempelvis diesel for nødstrømaggregater, radioer og matvarer med lang varighet. Forskjellige typer ammunisjon burde også lagres for at vi kan slåss.»

Planene for angrep var tilsynelatende langt fremskredne. Konkret sa Horst S. at «individuelle deltakere var navngitt, som i deres dypt forankrede ‘hat til venstresiden’ og flyktninger hadde organisert ‘ei mappe med adresser og bilder’ av målrettede personer som måtte ‘gå’.»

To bekjente av Horst S. så disse listene og «har også et velfylt våpenskap». Ifølge forhørsutskriftene fant det i en engere krets sted diskusjoner om å bringe de målrettede menneskene til ett sted, «der de ville drepes».

Ifølge Focus inkluderte den «angivelige konspiratoriske skvadronen» medlemmer av elitestyrken KSK. Av den grunn holdt myndighetene «hemmelig de initielle bevis for et potensielt underjordisk nettverk beredt til å begå vold».

Det var også forbindelser til organisasjonen Uniter, som hovedsakelig består av KSK-stridende, men som også inkluderer fallskjermjegere, rekognoseringstropper, medlemmer av politiets spesialstyrkeavdelinger, advokater og leger. En ansatt i den bayerske delstatens etterretningstjeneste er også Uniter-medlem.

Fokus skrev at det innenfor foreningen «ifølge avgitte vitnesbyrd, har dannet seg et konspiratorisk nettverk av rundt 200 aktivt tjenestegjørende og tidligere soldater». Rettslige vitnesbyrd «under filnummeret GBA 2 Bjs 205/17-5a» tegnet et bilde av «konspirerende soldater, som tilsynelatende til og med var villige til å vurdere målrettede drap av politiske motstandere».

Ifølge opplysninger etterforskerne har fremskaffet «hadde soldatene hemmelige gjemmesteder for våpen, ammunisjon, drivstoff og mat» og hadde etablerte såkalte «trygge hus» ved grensa mot Østerrike og Sveits. Disse tilretteleggingene ble gjort i chat-grupper.

Uniter publiserte en uttalelse på sin nettside der organisasjonen distanserer seg fra påstandene og anklager Fokus for «desinformasjon». I en truende tone melder organisasjonen at siden artikkelen ble publisert hadde den «tatt direkte kontakt med alle navngitte myndighetsrepresentanter, inkludert politiet og militæret, så vel som den ansvarlige statsadvokaten».

Uniter erklærte at det kan «fastslås at informasjonen i artikkelen er hentet fra flere saksprosesser, som skaper et helhetlig bilde som ikke ville stå opp for noen granskning». Chat-gruppene nevnt i Focus-artikkelen var «så visst ikke autorisert eller drevet av Uniter», hevdes det i uttalelsen.

World Socialist Web Site er ikke i besittelse av noen uavhengig informasjon om denne saken, men det er åpenbart at brede høyreorienterte ekstremistiske terrornettverk opererer i Tyskland og blir skjult av deler av militæret, politiet og etterretningsapparatet. Spesielt den hemmelige innenlandske etterretningstjenesten BfV har dype røtter i den nynazistiske scenen, og har vært involvert i en serie høyreorienterte ekstremistiske voldshandlinger.

Flere dusin informanter fra den hemmelige etterretningstjenesten og politiet opererte rundt den høyreorienterte terrorgruppa NSU, som var ansvarlig for mord på ni innvandrere og en politibetjent. De siste avsløringene rundt oppsigelsen av Hans-Georg Maaßen, den langtidige presidenten av den innenlandsetterretningstjenesten BfV, har bekreftet at tjenesten ble ledet av en selverkjent høyreorientert ekstremist.

En løytnant fra den militære etterretningen MAD står for tiden anklaget for distriktsdomstolen i Köln for å ha røpet hemmeligheter fra Franco A.-saken. Offiseren er anklaget for å ha advart mistenkte assosiert med ham, om statsadvokatens forestående etterforskning, ifølge en talsmann for retten. Mannen var et kontaktpunkt ved den militære etterretningen for BKA og statsadvokaten, la domstolens talsperson til, og bekrefter derved indirekte Fokus’ informasjon.

Ifølge nyhetsmagasinet er MAD-løytnanten 42-åringen Peter W., som i fjor høst «advarte et KSK-medlem om raid på Uniter-medlemmer». Før hans arbeid med etterretningstjenestene var W. medlem av KSK.

«Ifølge etterforskernes avdekninger» var den viktigste mottakeren av forhåndsvarslingen sersjanten Andre S., «en streng KSK-trener som er ansvarlig for enhetens militære sikkerhet». Ifølge vitnesbyrd var S., som nå leder Uniter, en «informant» til Uniter om MAD og hadde presentert «den eneste troverdige informasjonen om KSKs interne prosesser».

En rapport i dagsavisa TAZ antyder at S. også har hatt kontakt med Franco A. Under pseudonymet Hannibal var S. administrator for chat-grupper der Franco A. «angivelig også var medlem». Avisa rapporterte at «ansvarlige myndigheter» ikke ville «dele» hvorvidt Franco A. og S. «kjente hverandre personlig eller bare virtuelt». Distriktsdomstolen i Köln foreslo at de kanskje hadde beveget seg i hverandres «omkretser».

Den eksplosive karakteren av disse forstyrrende avsløringene står i sterk kontrast til responsen fra det politiske etablissementet og mediene. De store dagsavisene har knapt rapportert om terroristnettverket og talspersoner for regjeringen og militæret har forholdt seg tause.

Under den føderale regjeringens pressekonferanse den 9. november bekreftet forsvarsdepartementets talsperson Jens Flossdorf at saksbehandling «mot et medlem av MAD» var på gang, men la til at han «ikke kunne gi noen ytterligere informasjon». En «rapport fra MAD» ville bare bli fremlagt for «de relevante etterretningskomitéene i det tyske parlamentet». Han ville ikke, var ikke tillatt, og kunne ikke «gi flere detaljer om dette».

Loading