Et rettsdokument offentliggjort torsdag kveld, som er datert den 22. august, bekrefter at det amerikanske justisdepartementet er i besittelse av forseglede kriminelle anklager mot WikiLeaks’ grunnlegger og utgiver Julian Assange. Så snart han blir tvunget ut av den ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte politisk asyl i 2012 og der den ekvadorianske regjeringen nå nekter ham enhver rett til å kommunisere med omverdenen, vil det bli utstedt en arrestordre og ansøkning om utlevering til USA.
Rettsdokumentet, som var relatert til en sak helt uten den minste forbindelse til Assange, inneholdt to avsnitt som navngir ham. Dokumentet erklærer at forseglingen av anklagene var nødvendig «fordi ... ingen annen prosedyre vil trolig holde konfidensielt det faktum at Assange er blitt anklaget.» Rettsdokumentet anbefalte at anklagene forblir forseglet «inntil Assange er arrestert i forbindelse med anklagene i den kriminelle siktelsen og derfor ikke lenger kan unnslippe eller unngå arrestering og utlevering i denne saken.»
Justisdepartementet ville bare fortelle mediene at Assange var navngitt i dokumentet «ved en feil», men benektet ikke at anklager mot ham har blitt registrert og forseglet. Kilder fortalte Washington Post at anklager definitivt er ført.
Uansett hvordan eksistensen av anklager har blitt avslørt så bekrefter det alle advarslene Assange og hans juridiske og politiske forsvarere har meldt siden svenske anklagere i november 2010 utstedte en arrestordre på ham for angivelig å måtte svare på «spørsmål» rundt påstander om at han hadde begått seksuelle overgrep.
De svenske påstandene ble fingert mot Assange under forhold der WikiLeaks hadde utgitt eksplosive lekkasjer som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, og imperialistiske intriger rundt om i verden.
Påstandene hadde to formål. For det første var de ment å skade Assange som individ og undergrave offentlighetens støtte til WikiLeaks. For det andre skulle de anvendes til å tvinge ham til Sverige, som så ville utlevere ham til USA for å møte anklager om spionasje.
Assanges beslutning om å søke politisk asyl i den ekvadorianske ambassaden er den eneste grunnen til at han har unngått en lang fengsling, eller til og med en potensiell dødsdom.
Rettsdokumentet bekrefter det som har vært åpenbart siden svenske anklagere endelig droppet sin grunnløse sak mot Assange i mai 2017, uten noen gang å ha fremmet noen anklager mot ham. Den eneste andre «kriminelle klagen» mot Assange er den britiske påstanden om at han overtrådte kausjonsforutsetninger da han, av nødvendighet, søkte asyl. Den amerikanske statens plan har vært å vente til han kan bli fengslet av britiske myndigheter for så å bekjentgjøre sine anklager mot journalisten og utgiveren.
Det faktum at eksistensen av anklager nå er blitt offentliggjort kan gjerne være en indikasjon på at Ecuador har sagt seg villig til å overlevere Assange.
Rettsdokumentet avslører ikke noe om typen av de amerikanske anklagene. I tillegg til spionasjeanklager knyttet til lekkasjene fra 2010 er det også mulig at Assange har blitt anklaget for «konspirasjon».
I 2016 publiserte WikiLeaks lekkede e-postmeldinger som avslørte hvordan Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) søkte å undergrave nominasjonskampanjen til Bernie Sanders, på vegne av Hillary Clinton. Dokumentene leverte også bevis for Clintons korrupte forhold til Wall-Street-bankene.
Som del av den hysteriske kampanjen i det amerikanske etablissementet for å klandre Clintons valgnederlag på russisk «innblanding» har etterforskningen til spesialråd Robert Mueller antydet – uten et fnugg av troverdige bevis – at WikiLeaks mottok e-post-lekkasjene fra russisk etterretning, og publiserte dem for å bistå valget av Donald Trump.
Faktisk sammenlignet Assange offentlig valget som ble presentert de amerikanske velgere mellom Trump eller Clinton, som å velge mellom «gonoré eller syfilis». I en uttalelse før 2016-valget understreket Assange at WikiLeaks mente at de var forpliktet til å publisere de mottatte lekkede e-postene om Det demokratiske partiet – som var fra en kilde han benektet hadde noen russiske tilknytninger.
Assange skrev: «Retten til å motta og formidle sann informasjon er det ledende prinsippet for WikiLeaks – en organisasjon som har en stab og et organisasjonsoppdrag langt utover meg selv. Vår organisasjon forsvarer offentlighetens rett til å bli informert.»
Assange erklærte at WikiLeaks «opprettholder sin forpliktelse til å publisere informasjon som informerer offentligheten, selv om mange, særlig de som er ved makten, foretrekker å ikke se det skje ... Organisasjonen må publisere, og sånn blir det.»
Den nådeløse forfølgelsen av Assange har ikke bare vært rettet inn mot å forhindre WikiLeaks fra å publisere sann dokumentasjon. Det er også del av styringsklassens forsøk på å skremme og bringe til taushet alle kritiske og uavhengige journalister og medieorganisasjoner, så vel som vordende varslere, over hele verden.
Forsøket på å sverte Assange som en kriminell har vært i forkanten av den vidtrekkende sensuren og angrepet på grunnleggende demokratiske rettigheter som er på gang, rundt om i hele verden. Bykset mot diktatoriske styringsformer blir drevet av frykten de kapitalistiske oligarkene og deres regjeringer har for at en massebevegelse av arbeiderklassen utvikler seg internasjonalt, mot den stadig større sosial ulikheten og mot den voksende faren for at økonomiske og strategiske konflikter mellom stormaktene skal føre til krig.
Som Leo Trotskij bemerket i 1937: «De sanne kriminelle skjuler seg under anklagernes kappe.»
Den amerikanske staten har imidlertid, både under Obamas og Trumps administrasjoner, bare vært i stand til å gjennomføre og opprettholde sin vendetta mot Assange på grunn av den skamløse støtten den har mottatt internasjonalt.
Etablissementsmediene, spesielt publikasjoner som Guardian og New York Times, har fullt og helt innrettet seg med innsatsen for å ødelegge WikiLeaks og undertrykke alle andre uavhengige publikasjoner.
Påfølgende australske Labor og konservative regjeringer har nektet å forsvare Assange – en australsk statsborger. Hele det offisielle australske politikk- og mediaetablissementet, inkludert De grønne, de «uavhengige» parlamentarikerne og fagforeningene, har kastet Assange til ulvene. Ingen ga støtte til demonstrasjonen organisert av Socialist Equality Party (Australia) [Sosialistisk Likhetsparti], som ble adressert av filmskaperen John Pilger den 17. juni i år, der kravet ble fremsatt at regjeringen må anvende sin juridiske og diplomatiske myndighet for å sikre Assanges frihet og rett til å vende tilbake til Australia.
I Storbritannia har Labour Partys leder Jeremy Corbyn vært spesielt destruktiv. Corbyn, som engang ga sin angivelige støtte til WikiLeaks, har nektet å offentlig kreve at Tory-regjeringen dropper kausjonsanklagene mot Assange og garanterer at han ikke vil bli utlevert til USA, og følgelig lar ham forlate både den ekvadorianske ambassaden og Storbritannia, om han så skulle velge.
Den ekvadorianske regjeringen under sin nåværende president Lenín Moreno har snudd seg mot Assange, for å innynde seg med Washington. I mars i år strengte den hans muligheter til å kommunisere og har gått til ytterligere hevngjerrige tiltak for å presse ham til å forlate ambassaden.
Mest slående har det imidlertid vært hvordan nesten alle middelklasse, pseudo-venstre-organisasjonene i USA, Australia, Storbritannia og rundt om i verden har snudd ryggen til Assange. Med utgangspunkt i deres støtte til kjønns- og rasebasert identitetspolitikk, og de imperialistiske intrigene i Ukraina og Syria som Assange motsatte seg og eksponerte, opprettholder de enten en fullstendig taushet om forfølgelsen, eller de har sluttet seg til svertingen av WikiLeaks-utgiveren som en «voldtektsmann», eller en «marionette» for Russland eller Trump – selv når Trumps administrasjon har skrudd opp USAs innsats for å få brakt ham til taushet.
Disse kreftenes innordning i rekkeformasjon tjener bare til å understreke at forsvaret av Assange, WikiLeaks og alle demokratiske rettigheter, krever en uavhengig politisk mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen, mot hele det eksisterende politiske etablissementet og det kapitalistiske systemet det betjener.
Alt må gjøres for å varsle arbeidere og ungdom om de enorme implikasjonene av forfølgelsen av Julian Assange, og om nødvendigheten av den mest vidtrekkende kampanjen for å kreve hans umiddelbare og ubetingede frihet.