Den amerikanske staten California er rystet av de mest ødeleggende og dødelige skogbrannene i statens historie. Mens skogbranner, som orkaner, har sitt opphav i naturlige årsaker, er de uhyrlige konsekvensene produkt av foretaks feildisposisjoner og regjeringens forsømmelser.

Den mest ødeleggende virkningen har vært i Nord-California der Camp-Fire-brannen i det store og hele har ødelagt den landlige byen Paradise, som hadde en befolkning på 26.000. Det offisielle tallet på dødsofre er p.t. 81. Hundrevis er fortsatt savnet, med en stor sannsynlighet for at mange av de savnede har omkommet i brannen. Søke- og redningsgrupper fortsetter å finsikte brannruinene for etterlevninger, etter en brann som i noen områder og sammenhenger kom opp i temperaturer høye nok til å fortære bein. Millioner av mennesker står nå overfor ukjente helsekonsekvenser av utbredt luftforurensning.

Med fra få til ingen forvarsler måtte familier flykte fra de raskt spredende flammene bare for å finne veier blokkert av overveldende trafikk. Noen klarte å rømme til fots, andre døde i bilene sine da flammene innhentet dem, mens mange aldri kom seg ut av sine hjem. De heldige har likevel mistet så godt som alt, og er nå tvunget til å leve som innenlandske flyktninger i overfylte og usunne nødly eller midlertidige teltbyer.

Ofrene i Paradise var eldre og fattigere enn gjennonsnittet for resten av California. Median-alderen var 50 år og median-husholdningsinntekt i året var $ 20.000 lavere enn for staten som helhet. Hva angår regjeringens respons for de overlevende ofrene, så er deres liv og fortsatt overlevelse en total likegyldighet. Bortsett fra en håndfull nødly – der et norovirusutbrudd sendte minst 25 overlevende til sykehusinnleggelse – og noen skarve FEMA-forsyninger [Federal Emergency Management Agency], har de som flyktet fra Paradise måttet lite på venner, familie og veldedighet.

Camp-Fire-brannen føyer seg til en lang liste over de siste års katastrofer i USA, som inkluderer orkanene Michael (60 døde), Florence (53 døde) og Maria (3.057 døde). Camp-Fire-brannen kommer fire måneder etter Attika-skogbrannene i Hellas, som krevde 99 dødsofre. I hvert tilfelle har naturhendelser blitt forverret av forvitrende infrastruktur og utilstrekkelig beredskapsplanlegging, som har bidratt til å skape sosiale katastrofer.

Responsen fra offisielle regjeringsrepresentanter, demokrater så vel som republikanere, har vært å tone ned omfanget av katastrofen mens de forsøker å avlede oppmerksomheten fra de ansvarlige. På søndag erklærte innriksminister Ryan Zinke absurd nok at ikke-navngitte «miljøradikalere» var skyld i å forhindre god skogforvaltning. Dette etterfulgte Trumps rundtur i California sammen med offisielle representanter for Det demokratiske partiet, der de kom med uttalelser som var preget av tomme platityder og gjensidige støtteerklæringer.

Hva er de virkelige faktorene som bærer ansvar for ødeleggelsen?

For det første: her har man energiselskapenes rolle, som forvalter en aldrende infrastruktur kjent for å ha forårsaket mange skogbranner.

I sentrum av Californias energiinfrastruktur er en gruppe av tre investoreide strømleverandører: Pacific Gas and Electric (PG&E), Southern California Edison (SCE) og San Diego Gas and Electric (SDG&E), med monopoler i sine respektive regioner. Samlet har disse tre strømleverandørene vært ansvarlige for over 2.000 skogbranner i California siden staten begynte å kreve at de rapporterte hendelser i 2014. Alene er PG&E ansvarlig for mer enn 1.500 branner, deriblant 16 større branner i 2017. Elleve av de seksten ble fastslått å involvere PG&Es uaktsomhet og foretaket står overfor potensielle skadeerstatninger på $ 17 milliarder, som ansvarlig for liv og bygninger tapt det året.

Den eksakte årsaken til Camp-Fire-brannen er fortsatt under etterforskning, men den begynte ved siden av Poe Dam, 10 miles øst for Paradise, bare minutter etter at PG&E rapporterte et strømbrudd for en av sine overføringslinjer der. Brannbekjempere som først responderte på brannen rapporterte om overføringslinjer som var falt ned.

I et dokument innmeldt i forrige uke til Securities and Exchange Commission (SEC) [Sikkerhets- og børskommisjonen] uttalte PG&E at hvis foretaket ble funnet ansvarlig for brannen, ville skadene overstige deres forsikringsdekning og skade foretakets økonomiske stabilitet. California Public Utilities Commission (CPUC) [Kommisjonen for offentlige tjenesteleveranser] responderte umiddelbart ved å utstede en uttalelse på fredag om at de ville begrense skadeerstatningsbeløpene ofrene kunne kreve fra PG&E, for å beskytte foretakets «finansielle status». Dette var i henhold til bestemmelsene i den nylig vedtatte loven i California, støttet av den demokratiske guvernøren Jerry Brown. Kort fortalt, selv om strømleverandøren skulle bli funnet ansvarlig på grunn av uaktsomhet, vil statlige regulatorer flytte ansvaret for skadeerstatningene fra PG&Es aksjonærer over på ofrene.

For det andre: her har man også konsekvensen av [California-] regjeringens forsømmelser og manglende grunnleggende forholdsregler og tiltak, til tross for mer enn tilstrekkelige forvarsler. Paradise har lenge vært kjent for å ha vært i faresonen. I 2002 rev en kraftig vindstorm ned fem av PG&Es stålmaster ved Poe Dam, som utløste en brann der byen var truet. Hendelses-kommandanten på daværende tidspunkt fortalte til Chico Enterprise-Record at det var «et mirakel at så mange hjem ble reddet, at så få boliger gikk tapt, og at det var ingen vesentlige skader på mennesker, eller noen dødsfall».

I 2008 var det skogbrannen Humboldt Fire som truet Paradise, den gangen fra sørvest, der alle ferdselsårer var utilgjengelige bortsett fra én eneste landlig vei som var siste åpne evakueringsmulighet. Heldigvis ble byen spart. En regjeringsrapport fra den gang bemerket at byen bare hadde én holdbar evakueringsmulighet, og den veien var bare designet for en kapasitet på 1.200 biler i timen.

Til tross for alle forvarsler og nesten-ulykker lot California-regjeringen, ledet av Det demokratiske partiet, problemet stå uløst. Da brannen kom denne måneden ble det ikke gitt noen systematisk evakueringsmelding som dekket hele byen. Regjeringen kringkastet ingen nødvarsler, og mobiltelefonvarsler ble bare sendt til de som hadde meldt seg på for å motta dem, som var anslagsvis 30 prosent av byens beboere. Mange innbyggere som forsøkte å unnslippe brannen fant veiene tilstoppet, uten planlagte rømningsveier.

Og endelig: man har klimaendringer, som er ansvarlige for stadig mer alvorlige naturlige hendelser, som orkaner og tørkeperioder. Til tross for stadig dystrere advarsler fra forskere og deres vitenskapelige analyser har kapitalistiske stater demonstrert sin manglende evne til å treffe nødvendige tiltak for å stoppe prosessen med global oppvarming. De internasjonale avtalene som er vedtatt er helt utilstrekkelige for den faktiske faren, og selv disse avtalene er under kontinuerlige angrep.

Den grunnleggende hindringen for å takle de sosiale årsakene til katastrofer som den i Nord-California er det kapitalistiske systemet, som underordner hele det økonomiske liv til foretaks- og finanslitens interesser. Det er ikke et eneste sosialt problem, inkludert behovet for massiv investering i sosial infrastruktur, som kan løses uten et frontalangrep på styringselitens rikdom.

California er den rikeste staten i USA, og hjemstavn for filmstjerner og tech-moguler. Statens 144 milliardærer forvalter en samlet formue på $ 725 milliarder. De lever et liv hinsides, i San Franciscos luksuriøse skyskrapere annonsert som «livet over alt det andre», eller i herskapshus ved sjøen i eksklusive enklaver. Arbeidere i California lever et helt annet liv. Det kan ikke være en sterkere kontrast enn mellom elitenes ekstravaganse og de desperatiske scenene fra Camp Fire og brannens etterdønninger.

Arbeiderklassen må fremme sin egen respons. Socialist Equality Party (USA) [Det sosialistiske Likhetspartiet] krever omformingen av energiselskapene til demokratisk kontrollerte, offentlige tjenesterleverandører, som drives og opereres på grunnlag av sosialt behov og ikke for privat profitt. Et massivt offentlig-arbeid-program er nødvendig for å sikre og gjøre den elektriske infrastrukturen trygg, blant annet ved å erstatte alle luftspente overføringslinjer med nedgravde kabler.

Det må gjennomføres en uavhengig etterforskning av brannene, med kriminell påtale for enhver foretaks- og regjeringsrepresentant funnet skyldig for å ha skapt forutsetningene for det dødelige infernoet.

Teknologien eksisterer for å beskytte selv isolerte samfunn fra raskt spredende skogbranner, men det krever vitenskapelig planlagte investeringer i sosial infrastruktur, som ikke skal utføres av privateide foretak. Rydding av underskog, branngater og kontrollerte nedbrenninger kan forhindre til og med intense branner fra raskt å nå frem til byområder, for at beboerne kan ha tid til å evakuere. Systematiske evakueringsplaner, som anvender moderne teknologi for varsling av innbyggerne, langs ruter utformet med tilstrekkelig kapasitet, må etableres i alle truede områder.

Alle arbeidere har rett til trygge, komfortable boliger. Det er en skam at ofre bor i teltbyer eller overfylte nødly. De som har mistet alt sitt må gjøres hele igjen.

Implementeringen av dette programmet må være knyttet til den sosialistiske omorganiseringen av det økonomisk liv, i USA og internasjonalt. Sosialt behov og vitenskapelig planlegging må være grunnlaget for produksjonsvirksomhet, ikke profittinteressene til foretak og styringselitens formue.