Kinas president besøker Filippinene

Kinas president Xi Jinping avsluttet onsdag et to-dagers besøk i Manila, der han i møter med den filippinske presidenten Rodrigo Duterte undertegnet en rekke avtaler som merkbart økte de diplomatiske og økonomiske båndene mellom de to landene.

Blant de inngåtte avtalene var en forpliktelse til å begynne gjennomføringen av felles kartlegging og utnyttelse av oljeressursene i Sør-Kina-havet. Xi besøkte Manila mot et bakteppe av Washingtons videre eskalering av den økonomisk krigføringen mot Beijing og fremskredne forberedelser for direkte militærkonflikt.

Xi ankom Manila fra toppmøtet i Asia Pacific Economic Cooperation (APEC) der USAs visepresident Mike Pence avleverte en rekke krigerske erklæringer mot Kina, og forhindret toppmøtet fra å komme frem til et felles sluttkommuniké for første gang i arrangementets historie.

Washingtons forsøk på å kontrollere Kinas fremvekst og redusere landets massive økonomi til en semi-koloni-status underlagt amerikanske interesser, har oppskaket det filippinske politiske liv, som det har over hele Asia-Stillehav-regionen. Tvisten over tettere bånd til Kina og det intense presset som Washington utøver på slike trekk fra sin tidligere koloni, har vært i sentrum for enhver vesentlig politisk tvist og korrupsjonsskandale det siste tiåret.

Tidligere president Gloria Macapagal-Arroyo forsøkte å re-orientere filippinske økonomiske og diplomatiske bånd mot Beijing under sin andre valgperiode, fra 2004 til 2010. Hun signerte Joint Marine Seismic Undertaking (JMSU) med Kina, en avtale som tillater felles kartlegging av ressurser i det omstridte Sør-Kina-havet.

President Benigno Aquino III, fra Det liberale partiet, inntok presidentembetet i 2010. Gjennom en rekke provokasjoner mot Beijing i Sør-Kina-havet og med stevningen av Arroyo og hennes politiske allierte for korrupsjonsanklager, kom han til å tjene som en av Washingtons fremste stedfortredere i regionen.

Aquino-administrasjonen anla sak mot Kinas krav på Sør-Kina-havet, utarbeidet og ført av Washington for Den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag, og arrangerte for gjenåpningen av amerikanske militærbaser i landet gjennom Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA) [Avtale for forbedret forsvarssamarbeid] .

Dutertes administrasjon er en retur til, og eskalering av, orienteringen til Arroyo-administrasjonen under betingelser der Washington kvalitativt sett har intensivert faren for en global krig. Uansett hvilken holdning Duterte inntar blir det gjort ved frontlinjene av en raskt forverrede USA-Kina-konfrontasjon. Den fascistiske populistens personlige og politiske volatilitet er i utgangspunktet et uttrykk for hvor tilspisset den sosiale og geopolitiske krisen har blitt.

I sine uttalelser til toppmøtet for Sammenslutningen av sørøst-asiatiske stater (ASEAN) i Singapore den 15. november, erklærte Duterte at hvis det skulle bryte ut krig i Sør-Kina-havet ville «mitt land være det første som lider». Han erklærte at Kina «allerede er i besittelse av» de omstridte farvannene, og USA «skaper spenning» med sine gjentatte militærøvelser og Freedom-of-Navigation-aksjoner.

Xis besøk på Filippinene var det første statsbesøket til landet av en kinesisk president på 13 år, der forrige gang var da Arroyo signerte JMSU-avtalen. I sine uttalelser til pressen i Manila beskrev Xi forbindelsene mellom Beijing og Manila under Duterte «som en regnbue etter regnet». På en bankett til hans ære, sa Xi: «Etter at president Duterte inntok sitt embete har våre to land jobbet sammen for å fjerne mange hindringer mellom oss. Vårt forhold har blitt snudd rundt og satt på en riktig kurs.»

I tillegg til samtalene med Duterte møtte Xi medlemmer av det filippinske parlamentet og hadde en halvtimes diskusjon med Gloria Macapagal-Arroyo, som nå er parlamentspresident. Arroyo fortalte pressen at Xis besøk ville «gi et vesentlig løft til president Dutertes forespeilte massive infrastrukturprogram». Hun fortalte Xi at «infrastruktur vil være svært viktig for Filippinene i de kommende årene. Og det er ikke noe land i verden som kommer opp mot Kinas siste historikk og evner på dette området.»

I sitt møte med medlemmene fra det filippinske Senatet og Kongressen uttalte Xi at avtalene han signerte med Duterte ville se en økt trafikk mellom Kina og Filippinene. Han snakket om planer om å besørge flere kinesiske turister til Filippinene og flere filippinske lærere og sykepleiere til Kina. Mer signifikant var at han erklærte at avtalene de hadde oppnådd ville forvandle Sør-Kina-havet til «et hav av vennskap og samarbeid». Xi oppfordret spesielt til en «maritim og luftrom liaison-mekanisme» for å muliggjøre en koordinering av de to landenes marine- og luftrombevegelser i de omstridte farvannene.

I løpet av sitt to-dagers besøk signerte Xi 29 økonomiske avtaler, de fleste for felles infrastrukturprosjekter og ODA-lån [Overseas Development Assistance] fra Beijing. Duterte har annonsert at hans administrasjons flaggskip-prosjekt er et massivt infrastrukturprosjekt, som han har kalt «Bygg, Bygg, Bygg», og som offisielt er estimert å koste US $ 155 milliarder innen 2022. Hjørnesteinen for prosjektforslaget er kinesiske investeringer.

Avtalene som ble inngått av Xi omfatter byggingen av en 639-kilometer-lang jernbane som skal forbinde Manila og Bicol, sammen med en rekke andre infrastrukturprosjekter, der de fleste er forventet å bli finansiert av kinesiske lån. Det kinesiske stålforetaket Panhua Group signerte en avtale på sidelinjen av besøket med Ramon Lopez, ministeren for handel og industri (DTI), om investeringer på $ 3,5 milliarder for byggingen av et stålproduksjonsanlegg på den sørlige øya Mindanao, som for tiden befinner seg i det andre år under krigsrett.

Den vesentligste avtalen var en intensjonsavtale (MoU) [Memorandum of Understanding] som faktisk sett revitaliserer JMSU, og som åpner for felles kartlegging og utnyttelse av olje- og gassressurser i Sør-Kina-havet. Ifølge et utkast av avtalen tilspilt CNN av opposisjons-senatoren Antonio Trillanes, oppfordrer den til samarbeid mellom det statseide China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) og en enda ikke navngitt filippinsk motpart. Senatets president Vicente Sotto III, som er tilknyttet Duterte-administrasjonen, sa at uttalelsene fra presidentpalasset Malacanang var at MoU-avtalen fastslo enighet om en 60-40 deling av kartlagte mineralressurser, der majoritetsandelen skulle tilfalle Filippinene.

Den borgerlige opposisjonen, samlet rundt tidligere president Aquinos Liberale Parti, har reist et ramaskrik over Xis besøk, med fordømmelser av Duterte som Kinas «marionette». Beklagelsene om den nasjonale suvereniteten over «Det vest-filippinske havet» har nådd feberhøyde.

Ikke én av disse politiske figurene bryr seg en døyt om filippinsk suverenitet og de har heller ikke et antiimperialistisk bein i kroppen. Washington etablerte sitt direkte kolonistyre over landet i en blodig erobringskrig som kostet mer enn 1 million filippinere livet. De fleste av politikerne som poserer som opprørte over suverenitet er arvinger av oligarkiene brakt til makten av deres tidligere koloniherrer. På tilsvarende måte omfavnet mange av dem også den brutale japanske okkupasjonen under den siste verdenskrigen. Aquinas bestefar tjente som visepresident for Japans marionetteregjering. Ramaskrikene over suvereniteten og de ondskapsfulle fordømmelsene av Kina blir mobilisert i den amerikanske imperialismens tjeneste.

Oppositions-senatorene Trillanes og Pangilinan erklærte at MoU-avtalen om Sør-Kina-havet brøt med den filippinske grunnloven. Trillanes påstod at avtalen var utarbeidet av Kina. President-talsmannen Sal Panelo responderte med en erklæring om at det ikke hadde noen betydning hvem som skisserte avtalen, mens Dutertes utenriksminister Teddy Locsin, med sin presidents språkbruk, uttalte: «Visst f... betyr det noe. Jeg skrev den.» [‘Of course it f...... matters’]

Blant de kreftene som generelt motsetter seg at Duterte etablerer bånd til Kina er militærledelsen, som har lange historiske bånd til Washington. Duterte har uttalt at han har til hensikt å begrense spenningene med Kina ved å redusere antallet militærøvelser rettet mot Beijing i Sør-Kina-havet. Hans forsvarsminister Delfin Lorenzana har imidlertid, ifølge New York Times, «i det stille utvidet antallet øvelser de fillipinske væpnede styrkene skal gjennomføre med USAs militære neste år».

Under Xis besøk overvåket Lorenzana en provoserende våpenøvelse i farvannet ved Sør-Kina-havet, der det ble avfyrt nylig innkjøpte israelske missiler mot «fiendtlige skip». Han uttalte til pressen: «Vi vil bruke denne teknologien til å beskytte våre hav.» Da han ble spurt om han med vilje hadde tidfestet våpendemonstrasjonen til å sammenfalle med Xis besøk, svarte Lorenzana hånlig: «Nei. Været var bra.»

Loading