Ifølge sosialmedierapporter protesterte streikende arbeidere ved Den iranske nasjonale stålindustrigruppa (INSIG) i går utenfor regjeringshovedkvarteret i Ahvaz, i den sørvestlige iranske provinsen Khuzestan.
Nesten 4.000 stålarbeidere har vært i streik siden den 10. november ved INSIGs massive stålkompleks i Ahvaz, Irans åttende største by. De krever utbetaling av to måneders etterslep av lønn, forbedringer i arbeidssikkerheten og nye investeringer for at stengte produksjonslinjer kan gjenopprettes.
Opprørspoliti angrep gårsdagens protest da de streikende stålarbeiderne skulle krysse ei bru for å demonstrere gjennom sentrum i Ahvaz.
Den pågående streiken er INSIG-arbeidernes tredje i år. I juni ble mer enn 60 arbeidere arrestert og fengslet av sikkerhetsstyrkene. Flere ble da slått mens de var fengslet og nektet medisinsk behandling. De ble først løslatt etter at de streikende INISG-arbeiderne intensiverte sine protester og vant støtte fra andre arbeidere.
De iranske myndighetene har så godt som fullstendig kneblet rapporter om INSIG-arbeidernes kamp. Men det iranske pro-regjerings-byrået Agenturet for arbeidsnyheter (INLA) meldte én rapport om streiken for to uker siden. Rapporten meldte at arbeiderne var fortørnet over at den statseide Bank Melli Iran, som tok kontroll over INSIGs fire stålverk i mai i fjor, ikke har bestilt råvarer nødvendige for produksjonen og dermed satte tusenvis av arbeidsplasser i fare.
INLA-rapporten refererte kommentarer fra flere demonstranter, inkludert en arbeider som sa: «Offisielle representanter fortsetter å komme med løfter, men de handler ikke.» En annen en sa: «Selv om arbeidsgiveren skulle utbetale lønna vår alt på en gang, så avslutter vi ikke protesten før råmaterialer leveres for anleggets drift.»
INSIG ble privatisert i 2010 som del av et privatiseringspådriv som har fortsatt under påfølgende iranske administrasjoner, enten de var ledet av såkalte hardlinere som Mahmoud Ahmadinejad, «reformatorer» som Mohammad Khatami eller den nåværende presidenten Hassan Rouhani.
I 2010 ble stålkomplekset kjøpt av Mahafarid Amir Khosravi, som med en formue på over $ 1 milliard på den tiden angivelig var Irans rikeste mann. Khosravi ble imidlertid snart involvert i en massiv banksvindel, for så å bli henrettet i 2014.
Streiken ved INSIG er del av en voksende bølge av arbeiderkamper på tvers av Iran mot manglende betaling og fattigdomslønninger, privatiseringer og en voldsom sosial ulikhet. I slutten av desember 2017 og de første dagene av 2018 ble Iran rystet av masseprotester mot årevis med innstramminger og massearbeidsløshet. Protestene – som myndighetene brutalt undertrykte med falske påstander om at de var oppildnet av Washington, London og Riyadh – kom spesielt til uttrykk i regionale byer og småbyer, som til da hadde vært en populær støttebase for Irans borgerlige presteregime.
Siden da har klassemotsetningene bare blitt utdypet, der Irans styrere forsøker å manøvrere mellom de rivaliserende imperialistiske stormaktene og en stadig mer militant arbeiderklasse.
Med et tiltak som er så godt som en krigserklæring har Washington ensidig pålagt en ulovlig embargo på all iransk energiutførsel og frosset Teheran ut av verdens banksystem, for å forkrøple resten av landets handel. Det offentlig erklærte målet til Trump og klikken av antiIran-hauker på de høyeste postene i hans administrasjon, er å krasje Irans økonomi for å tvinge Teheran til å akseptere en ubehindret amerikansk dominans over Midtøsten.
Siden i vår har Irans valuta rial tapt mer enn halvparten av sin verdi, hvilket har resultert i en kraftig prisvekst der byrden har falt tyngst på de fattigste delene av befolkningen.
De INSIG-streikende har uttrykt sin solidaritet med fire tusen arbeidere ved sukkerraffineriet Haft Tappeh i Shush, en by i Khuzestan hundre og seksti kilometer sør for Ahvaz.
Haft-Tappeh-arbeiderne har vært i streik siden den 4. november, med krav om utbetaling av fire måneders lønnsetterslep, fortsatte utbetalinger av pensjoner for de som er pensjonert, økt jobbsikkerhet og «omgjøring av privatiseringen». De har arrangert en rekke protester i Shush i løpet av de tre siste ukene og har også reist til Ahvaz i sine bestrebelser for å bli hørt.
Opprørspoliti har blitt utplassert ved sukkerraffineriet og i forrige uke pågrep sikkerhetsstyrkene 15 arbeidere og en journalist som hadde dekket deres protest, og satte dem i varetekt. Ifølge nyhetsrapporter er siden alle, bortsett fra én av arbeiderne, satt fri mot kaution.
Så langt har sukkerarbeiderne bare mottatt betaling for én av de fire månedene de har til gode.
Som tilfellet også var for Ahvazs stålarbeidere ble forholdene for sukkerraffineriarbeiderne ved Haft Tappeh forverret etter at selskapet ble privatisert for to år siden.
Gnisten som utløste deres streik var da det ble rapportert at en av selskapets eiere hadde rømt landet og at en annen var arrestert.
Sjefen for Irans offisielle privatiseringsorganisasjon, Mir Ali Ashraf Pouri-Hosseini, har siden sagt at flere Haft-Tappeh-styremedlemmer er arrestert «over forex-problemer (valutakurser) og andre tvetydigheter». I august skrøyt Pouri-Hosseini av at privatiseringene i Iran hadde sett 100 prosent vekst de første fem månedene av det iranske regnskapsåret for 2018 til 19.
Haft-Tappeh-arbeiderne krever at regjeringen tar tilbake kontrollen over sukkerraffineriet. I en erklæring fra den 22. november påklaget fagforeningen Haft Tappeh Sugar Cane Workers Union at BBC i rapporteringen om deres streik ikke hadde nevnt det arbeiderne anser som deres viktigste krav, «omgjøringen av privatiseringen».
De siste ukene har det også vært pågående protester fra lærere. I oktober deltok tusenvis av lærere i flere dager i streiker over «fattigdoms»-lønninger og den 13. og 14. november arrangerte koordineringsrådet for lærernes fagforeningsorganisasjoner i Iran sitt-inn-aksjoner flere steder i landet. Ting tyder på at protestene var spesielt sterke i områdene med kurder-flertall.
I tillegg til krav om lønnsøkninger påklagde lærerprotestene innføringen av skoleavgifter, som de fordømte som en form for privatisering og et brudd på landets grunnlov, og de krevde forøvrig løslatelsen av lærere arrestert for deltakelse i tidligere protester.
I august ble Mohammad Habibi, lederen av de iranske lærernes Trade Association of Teheran (ITTA-Teheran), dømt til ti-og-et-halvt-års fengsel og 74 piskeslag. Habibi ble arrestert av sikkerhetsstyrker etter å ha deltatt i en fredelig demonstrasjon i mai i fjor.
Forfatterne anbefaler også: [lenker til engelske tekster]
US escalates illegal economic war on the people of Iran
[6 November 2018]
Iran responds to economic crisis and US destabilisation with repression of working class
[21 September 2018]
Working-class opposition erupts in Iran: A harbinger for the world in 2018
[4 January 2018]